God jul og Godt nytt år.

Valpetesting

I helgen var Anette og jeg hos Peder Christiansen ved Forsvarets Hundeskole for å sjekke ut hans kull av malle valper. Valpene er etter Brakeless Allie-Gator og Faust Van De Duvetorre.
Med oss hadde vi Majbritt Iden fra Fjellangerhundeskole som har lang erfaring med testing av valper. Mens det var Anette som i hovedsak skulle sjekke ut valpene, var mitt mål med turen å få sett litt på hannhunden. Han er nemlig far til det kullet som jeg står på venteliste på og var virkelig en flott hannhund som jeg fikk stor sans for! Kan vel ikke legge skjul på at jeg ble litt valpesjuk, men jeg får pent vente til våren.........

Gå foran i line.

I dag har jeg trent på " gå foran i line" ( som jeg litt feilaktig har kalt framadsending i tidligere blogg innlegg) Jeg startet treningen på denne bruks klasse D øvelsen for noen uker siden ved hjelp av en Alley Oop. De første øktene måtte jeg bruke på kun å få trent inn rett fart fram mot targeten, som skal være skritt/passgang/trav alt etter størrelse og normalt gå-tempo på hunden.
Kera har jo stort sett dårlig tid, så vi måtte jobbe en del på dette :) Begynte nærme targeten og økte gradvis avstanden, men dette gav ikke så veldig bra resultat. Hun gikk gjerne fint og sakte de første skrittene, men etterhvert som hun nærmet seg targeten økte tempo. Dette ble liksom en liten baklengskjede hvor det å touche targeten var siste leddet som ledet til belønning. En velkjent effekt av baklengskjeding er jo at intensitet/tempo øker mot slutten- ikke helt ønskelig akkurat her!
Gikk derfor over til å bare klikke når hun gikk fint og rolig et par meter slik at det ble flere belønningspunkt fram mot targeten som stod 10-15m vekke. Godbitene ble servert i front eller kastet på bakken foran hunden, dette for å holde posisjonen framover rettet.
På de neste øktene fjernet jeg targeten og bare shapet bevegelse rett framover. Jeg måtte variere retning og sted ofte, for som den "target-kloke" hunden Kera er fant hun seg fort et punkt i bakgrunnen å sikte inn mot.Tror jeg skal få trent mer på åpne, store plasser uten så mange holdepunkt (de siste ukene har det blitt mye innendørs- og hagetrening)
En annen variant jeg jobbet med i dag var å gå rolig, rett fram mot en godbitskål. Dette ble litt likt omvendt- lokking siden hun måtte holde sakte fart og beherske seg selv om hun kom nærmere skålen. Siden dette er et moment hun kjenner igjen, fikset hun det veldig bra.

Det er kanskje litt tullete å bruke så mye tid på en sånn enkel klasse D øvelse som jeg sikkert kunne ha "lurt" til sånn noelunde. De andre øvelsene i programmet har vi jo inne og poengsummen blir nok bra nok til opprykk uansett. Men etter å ha terpet på LP eliteøvelser i to år nå er det kjempe gøy å jobbe med en ny øvelse fra scratch.
I tilegg til denne øvelsen er vi dårlig på både kryp og hals, så vi har jo litt å jobbe med i vinter.

Spor med fokus på vinkler

Heldigvis er det ikke kommet snø her på Vestlandet ennå, så det er fremdeles fine forhold for sportrening. Etter mye trening i høst er jeg veldig fornøyd med Keras utvikling, hun plukker pinnner pålitelig og har en bra sporingsadferd. Hun kan gå spor opp mot 1 km uten problem( sikkert lenger også ) på både gress, mose/myr og skogsterreng. Det jeg er spesielt fornøyd med nå er at hun helt tydelig går sporet for å finne pinnene, selve sporet i seg selv er ikke så veldig forsterkende for henne. Etter at jeg sluttet med godbiter i sporet har jeg fokusert mye på knallbra belønning (kattemat) ved funn av pinnene.

Jeg forsøker å ha et bestemt formål med sporet ved hver trening, ikke bare legge et spor ut på måfå. I dag var det det å gå vinkler som var hovedfokus. Jeg la et 400m langt spor med 15 vinkler på frosset gress. Det var derfor veldig lett å se hvor jeg hadde gått og jeg kunne være ekstra obs når vi nærmet oss vinklene. Tidligere har jeg stoppet henne hvis hun har gått ut av vinklene, men i dag var jeg bevisst på å la henne jobbe seg gjennom vinkelen helt selv. På 11 av vinklene gikk hun sporet perfekt uten å gå av, på de 4 andre gikk hun noen meter forbi, men sirklet seg fint inn igjen på sporet uten noen problem.. Og så fant hun alle 8 pinnene i tilegg!

Endelig tilbake i aktivitet

Etter 14 dager med hverken trening eller tur er vi endelig tilbake i aktivitet. Potekuttet har grodd veldig sent så Kera har hinket rundt med bandasje på foten og stort sett stått i hundegården eller sovet inne foran peisen. Kjedelig for både hund og eier!

I dag gikk vi endelig et spor igjen, og gjett om hun var heit! Det gikk litt vell fort i svingene, men hun plukket 6 av 8 pinner på et 500m langt spor på frossen barmark.
Ellers har vi også fått trent litt på framadsendingen igjen, måtte gå litt tilbake og starte med frivillig marsj (i skritt) fram mot Alley oopen. Belønningsposisjonen er viktig her, hun skal holde stillingen framover og ikke snu seg mot meg etter klikket. Når hun kan gå 20-30m rett fram kommer jeg til å begynne å jobbe med frivillige stopper før jeg legger på kommando.
Veldig gøy å holde på med en ny øvelse helt fra skratch igjen, det er en stund siden. En av de største fordelene jeg har hatt med lydighetstreningen med Kera er at vi har gjort et veldig godt grunnarbeid og det skal vi med brukstreningen også!

Vi har også hatt et par økter med Sounds Scary skudd cd'en, men vet ikke hvor realistisk det blir. Hun ligger helt rolig rett ved siden av høytaleren når volumet står på full guffe!

No foot, no dog.....

Jeg har vært i Bergen på et 3 dagers veterinærkurs og det som møter meg når jeg kommer hjem er en haltende hund :( Denne gangen var det ikke selvforskyldt, hun har sikkert tråkket på et glassbråt med et dypt potekutt som resultat.
Så nå er det poten i bandasje og 10 dager med ro som gjelder. Kurset med Maria Hagstrøm neste helg henger i en tynn tråd, men jeg reiser nok som observatør uansett.
Kjedelige greier, hadde virkelig sett fram til det kurset.

Siden Kera må holde foten i ro blir det ikke noe særlig aktiv trening framover.
Derimot har jeg tenkt å benytte annledningen til å jobbe med skuddproblemet, skal vi ha noen framtid i bruks må vi få orden på dette. Har fått fatt i Scary Sounds cd med pistol skudd, så nå skal det jobbes med motbetinging og habituering!

Bok og videoanbefaling

Siden jeg er litt "nyfrelst" på spor og feltsøk for tiden vil jeg gjerne komme med en noen anbefalinger til alle som lider av samme syka.....
" Nosarbete- en bok om spår og uppletande" av Maria Hagström er veldig informativ, full av gode tips og ikke minst er treningen basert på positiv forsterkning og stor arbeidsglede hos hunden. Kan med andre ord varmt anbefales og den kan selvfølgelig kjøpes hos Canis
Ellers ligger det også en flott video ute på Canis TV som viser innlæringen av feltsøk ved hjelp av klikkertrening og baklengskjeding.

Så løp og kjøp, les/se og lær, og gå ut og tren!!

Trening på litt av hvert.

Denne uken har vi virkelig fått trent bra på en hel rekke forskjellige ting.
Har fått tatt en del innendørs økter med fremadsending og kryp. Dette er greie øvelser å begynne med inne, men her er det viktigt å ha hund med lavt stressnivå og rolige bevegelser. Fremadsendingen er en ny øvelse for oss, det å gå rolig mot en target er ikke helt lett, men vi er kommet opp i en 6-7 m og er klar for å ta det hele utendørs nå.
Grunnferdigheten Kryp er også noe som vi har jobbet alt for lite med. Adferden jeg er ute etter er en krypende bevegelse framover med lav bakpart og albuene i bakken. Kera slår lett over i noen froskelignende hopp hvis jeg går for fort fram, så her gjelder det å skynde seg langsomt.

Ellers har jeg også vært på fellestrening med hundeklubben i løpet av uken. Vi fikk tatt noen fine gjennomkjøringer av ruta med masse forstyrrelser, noe som jeg er veldig fornøyd med. De andre i klubben trener stort sett agility, så ridehallen er full av skranglete apparater og bjeffende hunder som raser forbi der vi står i et hjørne for oss selv. Kera må virkelig konsentrere seg og holde fokus, noe hun klarer (stort sett) veldig bra.

Vi har selvfølgelig fått gått noen spor iløpet av uken også, og i dag hadde vi i tilegg en bra feltsøk økt. Jobbet med at hun måtte løpe forbi gjenstander på vei inn uten å bli fristet til å bytte og det gikk helt fint. Hun søker også fint rett ut etter gjenstander selv om vi ikke er kommet helt ut på 50 m ennå ( men det skal være i boks iløpet av helgen:)
Alt i alt en fin uke for hundetrening!

Superbra spor

I dag gikk Kera et superbra spor, jeg ble skikkelig positivt overrasket! Sporet var ca 600m langt, var 45min gammelt og hadde 4 vinkler. Jeg la litt godbiter de første 15m, deretter kun i vinklene og ved slutten. Sporoppsøket var fint, jeg satt henne ca 90 grader på sporet i motvind.
Resten av sporet gikk hun veldig bra, hun tok vinklene perfekt og plukket 5 av 5 pinner!

Synes vi har hatt bra framgang på sportreningen denne høsten. Vi har gått vel 25 spor tilsammen de siste 6 ukene. Kera har absolutt fått en bedre sporingsadferd og plukker pinner veldig pålitelig nå. Jeg har også lært mye om sporingstrening den siste tiden og har fått en bedre forståelse av oppgavene. Hvis vi nå bare får orden på denne skuddredselen så har vi kanskje noe å stille opp med i konkurranser og!

Brukslydighet

Inspirert av Thomas blogg tenkte jeg det var på tide å ta fatt på litt brukslydighet. Mange av øvelsene har vi jo inne fra LP lydigheten, men fremadsendingen er noe vi aldri har trent på.
Jeg startet treningen innendørs med en Alley-Oop. Denne targeten har jeg brukt lite før og Kera har derfor ikke noe stress nivå forbundet med den. Hadde jeg f.eks lagt frem musematten ville hun straks gått i "full fart og høy intensitet" modus! Til fremadsendingen er det jo ønskelig at hunden skritter fram og det var ikke så helt enkelt å få til. Opptil 2-3 m gikk fint, men så snart avstanden til targeten ble mer en 4 m slo hun over i rask passgang/trav. Vi måtte jobbe mye mellom 3,5-4m før hun forstod at det var tempoet som var det avgjørende kriteriet!
Ikke minst var det viktig for meg å ha et rooooolig kroppspråk og dele ut belønningene på en roooolig måte, helt motsatt av hvordan jeg vanligvis jobber :)

Ellers var vi på fellestrening med Gloppen Hundeklubb i går. Greit å se at selv med 6 ukers lydighetspause sitter mange øvelser på første forsøk! Vi jobbet spesielt med forstyrrelser på apportering med dirigering. Ved å legge apportene på linje ut mot området der de andre drev med agility måtte hun virkelig konsentrere seg. På konkurranser har vi ofte feilet her da apportene nesten alltid blir lagt på den ringsiden hvor publikum sitter. Det er da ofte lett å bli forstyrret av bevegelser som skjer bakenfor ringen når apportene blir lagt ut + at det å løpe i full fart rett ut mot andre hunder blandt publikum er vanskelig. Her trenger vi mye forstyrrelses trening!

Mye bruks, lite lydighet

Den siste måneden har jeg så og si kun trent spor og feltsøk, og det har absolutt vært deilig å ta litt pause fra lydighetstreningen. I hele vår/sommer hadde vi full fokus på LP konkurransene og man blir litt mettet etter en sånn lang, intens treningsperiode.
Brukstreningen i høst har virkelig gitt resultater og Kera går bedre og bedre spor. Spor opp mot 1 km, hyppige vinkler, kryssende dyrespor/stier og mye variabelt terreng har gitt et konsentrert og rolig sporingstempo. Jeg kjører fremdeles en form for kombinasjons spor hvor jeg legger godbiter ved sporopptaket, i vinkler, i vanskelig terreng og ved sporslutt. På de tomme langstrekkene legger jeg pinner. Dette har fungert greit og jeg kommer nok til å fortsette på dette nivået en stund til for å legge et godt grunnlag.

I slutten av november skal jeg forresten på lydighetskurs i Bergen med Maria Hagstrøm, så jeg burde kanskje prioritere litt LP trening de neste ukene også :)

Spor i ukjent terreng

At vi mennesker er vanedyr er vel en kjennsgjerning og jeg er absolutt intet unntak. Når det gjelder det å finne terreng å legge spor i blir det ofte til at jeg tråkker rundt i de samme skogsholtene hvor jeg (og sikkert Kera og ) kjenner hvert tre og hver tue. Nå bor jeg heldigvis slik til at jeg har enorme områder av både skog og fjell å ta av, så hvorfor ikke finne litt nytt, ukjent terreng?

I et område hvor jeg går mye tur oppdaget jeg plutselig en dag en liten sti som tok meg til et helt nytt skogsområde med flott sporterreng. Snakk om å finne en liten skatt i hverdagen!
I dag la jeg et spor ut i dette terrenget egentlig uten helt å vite hvor jeg var på vei. Det ble et 850m langt spor på blåbærlyng/mosebunn med innslag av myr og våtmark. Det gikk masse hjortetråkk på kryss og tvers og i tilegg var det skikkelig høstvær med regn og vind fra alle kanter! Sporet inneholdt 5 vinkler, hvorav 2 var ganske spisse. Ligge tid ca 1 time.

Etter litt tull med sporopptaket gikk Kera et veldig bra spor forholdene tatt i betraktning. Jeg hadde stort sett ikke peiling på hvor vi var eller hvor sporet gikk og dette innebar at jeg måtte stole på Kera og lese hennes sporingsadferd grundig. Veldig lærerikt for meg!

Ellers tok vi en økt med feltsøk mens vi ventet på sporet. Satt henne tilbake i bilen mens jeg la ut gjenstanden ( tidligere har hun sett at jeg har gått ut) og la også gjenstanden forholdsvis nært. Resultatet ble at hun i begynnelsen søkte langt ut mot 50 m før hun snudde og fant gjenstanden på vei inn igjen. Etterhvert forstod hun at det var ganske energibesparende å sette på nesen på vei ut også! Jobbet også litt med at hun skulle gå fri ved fot fra bilen og selvfølgelig starte frivillig fra utgangstilling.
Alt i alt en bra dag i skogen. Bruks er gøy!

Feltsøk

I dag hadde vi den første feltssøk økten etter at Kera skadet seg i poten. Hun er heldigvis i fin form nå, selv om det merkes godt på henne at det har blitt smått med tur siste 10 dagene.
Da vi kom ut til feltet ble iallefall Kera helt giret, det var tydelig at hun gledet seg til å jobbe litt skikkelig igjen! Feltet jeg tråkket opp var en korridor på ca 10 X 50 m utpå en stor eng med høyt gress og småbusker. Jeg brukte bare en gjenstand, en gammel mobil tlf.

Startet med noen enkle innkomster og avlevering av gjenstanden i utgangstilling.
Satt så fra meg Kera på vel 50 m og slapp gjenstanden synlig på vei inn igjen. Første gang bare galloperte hun direkte inn til meg, men da hun pent måtte ut igjen og forsøke en gang til, plukket hun gjenstanden på vei inn. Etterhvert gjemte jeg gjenstanden litt og varierte hvor nært jeg slapp den slik at hun måtte sette på nesa for å finne den.

Neste fase var å starte frivillig fra utgangstilling. La først gjenstanden bare noen meter ut og helt synlig, men ganske raskt kunne jeg legge den lenger ut og mer skjult. De gangene hun ikke fant gjenstanden med en gang jobbet hun veldig bra videre ( stort sett) innenfor feltet, selv om det kanskje ikke var noe spesielt systematisk søk. Et par ganger returnerte hun til meg i utgangstilling når hun ikke fant noe, men så lenge jeg bare stod i ro startet hun frivillig på nytt igjen. Skal forsøke å få tatt noen økter med feltsøk hver uke, så skal nok dette bli en riktig bra øvelse etterhvert!

Kombispor

De siste par dagene har vi gått noen riktig bra kombinasjonsspor . Jeg har lagt ganske lange spor på mellom 600-850 m med godbiter i hvert 10-20 skritt. På noen strekker har jeg så 20-30m tomme før og etter en sporpinne. Dette har fungert kjempebra. I dag gikk vi et 850m langt spor med ca 40 min liggetid, 6 vinkler og 5 sporpinner.Terrenget var tett blåbærlyng med mange kryssende dyretråkk og stier.
Kera gikk veldig bra; perfekt sporopptak, nydelige vinkler og hun fant 4/5 sporpinner.
Sporpinnene blir belønnet med max kvalitet, det vil si full rulle i lyngen hvor Kera får ligge på meg og kose seg med en håndfull godbiter- dette elsker hun!

Enda mer spor

I dag byttet jeg litt om på rekkefølgen, gikk pinnesporet først og så et lengre godbitspor etterpå. Det gav ønsket resultat, hun plukket 10/10 pinner!

Godbitsporet var 600m langt, godbiter hvert 5-10 skritt, mange vinkler og kryssende dyretråkk. Kera gikk veldig bra, konsentrert med lav nese og fint tempo.

Ellers har vi ikke fått trent feltsøk denne uken pga at Kera har en pote skade ( hun har som vanlig tygget av seg tredeputen!) Å gå spor med potesokk går greit, å løpe rundt på feltet på tre bein blir bare tull.

Mer spor

I dag la jeg et litt vanskeligere godbitspor; ca 400m, 7 vinkler, ulendt terreng med kryssende stier og dyretråkk, forsterkningsfrekvens hvert 5-10 skritt. Kera gikk kjempe bra, tok alle vinklene perfekt og holdt fint tempo og drag i lina.
Kjørte et par repetisjoner på pinne plukking før jeg satte henne på et lite pinnespor like etterpå. Det gikk IKKE bra, selv om hun fulgte sporet greit plukket hun kun 3 av 10 pinner!

Tilbake til godbitspor

I dag gikk jeg et vel 300m langt spor med godbiter i hvert 5-7 skritt. Kera gikk kjempefint, rolig og konsentrert, akkurat slik jeg vil hun skal gå. La også et kort spor med pinner hver 5-7 skritt for å sammenligne, hun plukket 7/10 og gikk altså ikke like godt som på godbitsporet.
Må nok bare innse at jeg bør gå en del godbitspor til for å få etablert en stabil sporingsadferd. Det blir litt lettere å planlegge progresjon hvis man tenker på sporingen som hvilken som helst annen adferd vi trener, f.eks fri ved foten. Før man kan begynne å redusere forsterknings frekvensen bør man ha en flytende adferd. Posisjon ( lav nese midt i sporkjernen) og tempo ( moderat intensitet og fart) er viktige kriterier akkurat som i fri ved foten trening!
Etter å ha lest Marthe sin blogg innser jeg også at anntall repetisjoner er minst like viktig her som i all annen trening. Planen videre blir derfor å gå mange flere godbitspor og gradvis øke sporlengde og avstand mellom godbitene. Parallelt kommer jeg også til gå enkle pinnespor.

Ny kennel, ny valp?

Nå har jeg stilt meg på valpeliste hos Lindjax kennel (www.lindjax.eu ) Forventet parring i januar, fødsel i mars og levering i mai- det blir lenge å vente........

Mer feltsøk og sportrening

Hele denne uken har vi gått spor og trent feltsøk nesten hver dag.
Feltsøk øktene er jeg svært fornøyd med. det ser ikke ut som Kera har det minste problem med å ta konseptet. Fram til nå har jeg kjørt en del økter hvor jeg setter henne fra meg på ca 50m og hun starter frivillig og må finne en skjult gjenstand på vei inn. Jeg har også kjørt noen økter hvor hun ser at jeg legger ut en gjenstand gradvis lenger ut i feltet og hvor hun må starte frivilllig fra utgangstilling. I dag tok vi også en liten økt i hagen hvor jeg baklengskjedet apportering av to gjenstander. Siden Kera har en veldig bra apport og er absolutt kjedeklok var dette bare barnemat for henne ;)
Sportreningen vår sliter jeg derimot litt mer med. Jeg er altfor utålmodig og legger stadig vekk for vanskelige spor med for lav forsterkningsfrekvens. Så lenge jeg legger pinner hver 15-20 m går Kera bra med lav nese, men blir det større avstand går tempoet opp, hun blir unøyaktig og begynner å se etter pinnene eller ta dem på overvær istedet! Jeg synes det er vanskelig å time min lineføring, spesielt når tempoet går opp og hun raser avgårde. På den positive siden er sporopptaket blitt veldig mye bedre.
Planen videre blir å gå flere enkle pinnespor med forholdsvis høy forsterkningsfrekvens, alternativt gå tilbake til godbitspor for å få tilbake mer nøyaktighet og lavere tempo. Det siste frister ikke så veldig siden det liksom blir et skritt tilbake og hun plukker jo pinner veldig bra hvis bare frekvensen er høy nok.

Spor og Feltsøk

Lydighetsesongen er over for i år og nå blir det fokus på brukstrening framover.
I dag har jeg gått to pinne spor. Det første var på ca 400m, hadde 3 vinkler og gikk i ulendt terreng og tett skog. Jeg lot være å markere der jeg la pinnene for å unngå å ubevisst bremse henne når jeg ser at vi nærmer oss. Uheldigvis hadde jeg merket selve sporet for dårlig også, så det hele gikk litt over stokk og stein i et forrykende tempo og resultatet ble kun 5/10 pinner.
Spor nr to var bedre organisert. Det var et ca 200m langt rett spor hvor hun fant 8/10 pinner.
Sporoppsøket må vi jobbe mer med i morgen, i dag tok hun baksporet på begge sporene, så det er tydelig at jeg må ta tak i.
Feltsøk har jeg nesten ikke jobbet med i det hele tatt, men Kera har jo en så bra apport at jeg tror det skal bli en grei oppgave. I dag startet vi innendørs med apportering av mange forskjellige gjenstander. Jeg hadde 5-7 gjenstander (brilleetui, hanske, lommebok, klokke, mobil mm) på stuegulvet som hun måtte apportere frivillig og avlevere i utgangstilling før hun fikk løpe ut til neste gjenstand. Jeg belønnet etter hver avlevering. I morgen får vi ta det hele utendørs.

Knallbra hund, elendig fører!!

At det går ann! Når endelig hunden viser seg fra sin aller beste side og jobber knallbra, er det jeg som sørger for at vi mister poeng...... ikke har jeg lest regelverket godt nok og ikke stoler jeg på hunden min....

Tabbe nr 1
Som tidligere nevnt har jeg lagt inn et lite håndsignal utover før ruta for å forbrede Kera på hvor hun skal. Hadde jeg lest det nye regelverket bedre hadde jeg sett at dette ikke lenger er lov (!) og da endelig ruta satt som et skudd på konkurranse så ender vi opp med 0 poeng likevel pga dette-STØNN!!

Tabbe nr 2
På neseprøva begynner Kera å søke ca 1 m til side for rekken med pinnene ( det var høyt gress og mye løv på banen så hun så de ikke) Istedet for å bare ha is i magen og la henne finne dem selv sier jeg "Kera" og peker mot pinnene. Og derfor 0 poeng for å ha kommandert hunden under søket- STØNN!

Til tross for dette hadde vi det faktisk kjempe gøy på banen, Kera var virkelig i sitt ess og dommeren måtte slite seg i håret over mine dumme feil som tok fra oss en god poeng sum.
Ja, ja nå vet jeg iallefall at vi kan og det er tross alt lettere å rette på mine egne feil enn hundens.

Ingen valp på meg i denne omgang :(

Alva fødte kun 4 små valper i natt, to tisper og to hanner. Det blir derfor ingen valp på meg i denne omgang da det var lang venteliste for å få valp fra dette kullet.
Kjempe trist siden jeg virkelig hadde begynt å glede meg og se fram til å begynne på nytt med en liten valp.
Ja, ja da er det bare å sette seg ned og tråle nettet etter nye kull. Viktig å ikke bli for utålmodig og "ta hva som helst" for jeg er på jakt etter en skikkelig malle med topp bruksegenskaper.

Trening på konkurransebanen

I dag reiste vi til Eid for å "tjuvtrene" på banen som vi skal konkurrere på til helgen.
Gjorde ting enkelt og belønnet hyppig, både for å gi Kera følelsen av at "her har vi det bare kjempe gøy" og for ikke å gi meg nervesammenbrudd hvis noe skulle rote seg til .

Ruta har virkelig sett flott ut på trening i det siste, den er mer stabil enn den noen gang har vært og adferden i ruta er blitt bra. Jeg har kun kjørt shaping uten target og kommandert stå+dekk i det hun snur opp, litt forrandring på opplegget med andre ord og det ser ut til å ha fungert bra. Fremdeles har hun litt problemer med å orientere seg, hun kan feks finne på å løpe i en helt annen retning mens hun speider panisk etter ruta uten å se den....... Vi får satse på at hun har pusset brillene til helgen :)

Koden er knekt......

Av alle de øvelsene Kera og jeg har trent på opp gjennom tiden er det en ting vi liksom aldri helt har fått dreisen på, nemlig det å gå fint i bånd!

Grunnene til dette er mange:
1. Vi har trent alt for lite på det ( går stort sett løs eller i langline)
2.Hun er så sterk at hun lett trekker meg med hvis det er noe hun virkelig vil bort til.
3. Vi har stort sett gått slik at hun fritt har kunne snust i veikanten

Tidligere har jeg selvfølgelig trent på dette ved å stoppe/snu når båndet blir stramt og belønne med godbiter når hun går fint i bånd. Men vi har liksom ikke hatt noen særlig framgang og når det å gå fint i bånd ikke gir poeng på Lp banen, ja da har vi liksom ikke lagt sjelen i det heller......

På grunn av tidlig mørke blir det stort sett turer gatelangs i bånd nå på denne årstiden og her på en kveldstur for noen dager siden løste jeg plutselig hele problemet på et blunk.
Igjen er det Premack som kommer til unnsetning (en adferd med høy sannsynlighet kan forsterke en adferd med lavere sannsynlighet) Ingen hokuspokus altså, bare praktisk bruk av enkle prinsipper.
Ved å holde meg midt på fortauet eller i allefall et godt stykke fra veigrøften har Kera få spennende snuseobjekter tilgjengelig. I stedet for å belønne med godbiter blir det å gå fint belønnet med å få snuse i veikanten noen meter før det er tilbake midt i veien igjen. Når vi er ute og går tur er det å få snuse faktisk mer forsterkende enn godbiter og så mye mer praktisk da- lyktestolper og gatehjørner finnes det jo flust av over alt!

Dette er jo ting jeg har hørt om 1000 ganger før, men at det skulle være SÅ mye mer effektivt enn å belønne med godbiter hadde jeg ikke trodd. Et annet viktig punkt er jo at den mest sannsynlige adferden ikke må være fritt tilgjengelig, det er nok der mye av problemet vårt har lagt. Resultatet er nå at Kera aldri har gått finere i bånd og for første gang på lang tid gleder jeg meg faktisk til kveldsturen!

Nå venter vi i spenning.....

Alva har termin til helgen og nå venter vi i spenning. Er min nye, fantastiske brukshund inni der ??? Bildet er lånt fra www.foggenskennel.com

Nordisk mesterskap i bruks

Til helgen er vi en god gjeng som reiser til Vinstra for å få med oss Nordisk mesterskap for brukshunder. Her blir det mulighet for å få sett Nordens beste ekvipasjer inne spor, rundering, felt, IPO og forsvar/skydds-gjett om vi gleder oss!
Håper jeg får masse inspirasjon til å begynne å trene bruks for alvor. Med den nye valpen har jeg ambisjoner om å konkurrere i bruks, den skal bli min nye, råe brukshund! Joda, vi skal selvfølgelig trene lydighet også, men forløbig er Kera LP stjernen min.
Kera kunne sikkert gjort det kjempebra i bruks hvis det ikke hadde vært for at hun er ekstremt skuddberørt, selv med mye trening blir hun nok aldri helt trygg.

Ellers går det veldig bra med lydighetstreningen for tiden, vi fått skikkelig flyt på ruta og ting begynner å se bra ut før konkurransen neste helg.

Konkurransetrening og rutiner

I dag hadde vi en flott treningsøkt som planen var å filme, men når man har tenåringer i huset vet man aldri i hvilken tilstand kamera, video eller PC befinner seg i når man har bruk for det!
I dag ville ikke kamera hverken spole eller ta opp etter at ungdommen hadde "lekt" med det-STØNN!
Uansett så gikk iallfall treningen veldig bra. Planen var å få kjørt flere øvelser etterhverandre før belønning + jobbe litt med rutinene våre.

For å hjelpe hunden med å innstille seg på neste øvelse kan det være greit å ha en liten rutine som gir beskjed om hva som kommer. Jeg ser behovet spesielt foran manekengen og ruta hvor Kera ikke alltid er like sikker på hva vi skal til med. Oppstarten ser jo litt lik ut når man står med en kjegle 5-10m foran seg. Nå har jeg lagt inn et lite håndsignal foran ruta slik at det ikke skal oppstå noe forvirring.
Foran mange øvelser er det jo tydelige miljøsignal som forteller hva som er på gang, feks det å stå foran et hinder, se apporter bli lagt ut, stå på rekke med andre hunder osv. Starten på innkallingen og avstandskommanderingen derimot er helt lik (dekk fra utgangstilling og gå i fra ) Her har jeg "vent" som kommando før innkallingen og "bli" før avstandskommanderingen. Dette er jo øvelser med helt forskjellig stressnivå og det er viktig at hunden ikke forventer å bli kalt inn når du går i fra for avstandskommanderingen eller tror den skal bli værende før innkallingen.

En annen måte å forbrede hunden for hva som kommer er å baklengskjede endel øvelser sammen. Jeg har baklengskjedet de tre siste øvelsene sammen og Kera har derfor mange ganger kjørt disse øvelsene i samme rekkefølge og "vet" hva som kommer. Planen nå er å baklengskjede de 3-4 første øvelsene sammen også og det var det jeg jobbet med i dag.

Et problem med å baklengskjede øvelsene sammen i et fast mønster er jo hvis rekkefølgen blir lagt om på som det f.eks ofte gjøres i internasjonale mesterskap. Her må man kunne være fleksibel og ikke for innkjørt i et fast mønster slik at øvelesne kan utføres i en vilkårlig rekkefølge hvis det skulle trenges.

Ny valp??

Jeg har lenge lekt med tanken på å skaffe meg en hund til og nå er det kanskje noe på gang. Har sett meg ut et kull hos Foggenskennel i Sverige www.foggenskennel.com som virker veldig lovende. Hannhunden Elis er SBCH og Sveriges første utdannete marine forsvarsmakthund, han virker bare knallbra! Tispen går elitespor, er KORAD og har foreldre som begge er SBCH.
Nå får vi bare håpe at det blir et stort kull slik at det kan komme en liten malle-hanne til oss.

Forstyrrelses trening

I går startet fellestreningene på hundeklubben opp igjen etter sommerferien, og selv om det var få oppmøtte var det glimrende trening for oss. Nytt miljø og nye hunder er akkurat den type forstyrrelse vi trenger mer trening på. Tidligere har jeg stort sett brukt disse fellestreningene til å jobbe mest med fri ved foten og fellesøvelsene og derfor er hun ganske flink til å tåle forstyrrelser under disse øvelsene.
På de øvelsene hvor hun må ut i fra meg ( f.eks ruta og apporteringen) har jeg ikke vært like flink til å trene med forstyrrelser og det er helt tydelig at hun har problemer med å konsentrere seg når det skjer mye rundt ringen. Resultatet blir at hun ikke får med seg hvor koner, apporter og ruter befinner seg og da blir ting blir vanskelig!

Nå blir det full fokus på å jobbe med mye forstyrrelser rundt oss, vi må oppsøke litt mer trøbbel.... Å ha øvelser som står til 10 på en ensom gressbane er rett og slett ikke bra nok.

Lp stevne i Ørsta

Siste to ukene etter jeg kom tilbake fra Irland har jeg vært småsyk og følt meg helt tappet for energi. Treningen foran helgens konkurranse har derfor ikke vært optimal og det var kanskje litt urettferdig ovenfor Kera å stille i det hele tatt. Vi har ikke fått jobbet nok med konkurransetrening slik planen var og jeg stilte derfor til start med ganske lave forhåpninger. Når ting ikke fungerer 100% på trening kan man ikke forvente at det plutselig skal løsne på konkurranse iallefall ( man kan jo håpe på et under, selvfølgelig....;)

Konkurranseforholdene var iallefall supre, flott høstvær og god stemning. Det var både utstilling og agility på samme området og derfor masse folk og hunder rundt banene. Kera oppførte seg eksemplarisk, hun er virkelig blitt grei å ha med seg rundt, i motsetning til hvordan hun var før.Tidligere år har jeg vært mer bekymret for hva hun kunne finne på utenfor banen enn hvordan det skulle gå med selve konkurransen!

Programmet startet bra med fellesøvelsene hvor vi fikk 10 på både fellessitten og fellesdekken.
Avstandsbelønningen ( skål med kyllingkjøtt og vom) stod rett utfor ringen i buret og hun fikk rase ut dit straks de to første øvelsene var ferdig.
Vi var første mann videre så det ble kun tid til å fylle opp skålen med mer godis og ta noen kjappe vendinger og stegforflyttninger før vi måtte ut i ringen igjen.

Fri ved foten var jeg veldig fornøyd med bortsett fra da hun etter ca 10 m plutselig stoppet opp da vi passerte en stor hund som stod like ved ringen. Resten av øvelsen var knallbra, men vi fikk kun 8,5 pga den stoppen.
På manekengen var hun veldig ukonsentrert, beveget seg etter ståen og ble stående på sitten.....veldig rart, for dette er vanligvis en sikker øvelse.
Innkallingen derimot var super, bra fart hele veien men desverre en litt skjeiv innsitt som trakk oss ned til 9 poeng.
Så kom øvelsene som desverre ikke har fungert bra nok på trening i det siste og hvor vi mangler konkurransetrening. Verken Ruta eller apporteringen er stabil nok og når vi får alle forstyrrelsene i tilegg blir det for vanskelig- 0 poeng på begge :(
De tre siste øvelsene pleier vi bare å kunne kruse inn på, de skal være bankers. Men det gjelder å ikke bli for sikker, for da neseprøve pinnene ble lagt opp i en sirkel ( og ikke på linje eller i en halvsirkel som vi har trent på) ble Kera veldig nølende. Siden hun ikke kunne bruke det faste søkmønsteret sitt brukte hun litt tid på å finne rett pinne. Vi ble trukket 3 poeng der noe jeg synest var vel strengt. På apporteringen over hinder fikk vi 10 og på avstandskommanderingen 9,5.

Alt i alt er jeg faktisk veldig fornøyd med konkurransen. De øvelsene som vi har flyt på får vi jevnt over høye karakterer på. At manekengen feilet ser jeg på som et lite arbeidsuhell, den er perfekt 9 av 10 ganger. Luktdiskrimineringen får vi bare trene på med pinner i sirkel også.

Ruta og apporteringen trenger derimot mer konkurransetrening. Øvelsene må sitte på første forsøk hver gang og vi må tåle forstyrrelsene rundt bedre- og der er vi ikke riktig ennå!

Mental fokus

Jeg er nå vel tilbake fra Irland, dog noe underernært på søvn ( min søster har tvillinger på 17 mnd som ikke vil sove om natten!) og med en lei forkjølelse på toppen. Uansett er vi tilbake i trening og spisser nå formen inn mot konkurranse neste helg.

Til flyturen hadde jeg med meg Nina Svartbergs bok "Lyckas på tavling" (kan kjøpes på http://www.canis.no/) og selv om jeg har lest den før fikk jeg likevel endel nyttige tips. Boken tar for seg både hvordan man kan hanskes med nervøsitet og konsentrasjonsproblemer, men også hvordan man jobber mentalt med motivasjon og konkurranse rutiner.

Tidligere når jeg konkurrerte var jeg alltid veldig nervøs og jeg hadde ofte vondt i magen en hel uke før! Jeg følte jeg hadde SÅ mye å forsvare og at det å gjøre det bra på konkurranser var beviset på om jeg kunne trene hund eller ei. De første årene gikk jo alt ganske på skinner også, vi fikk alle opprykkene forholdsvist kjapt og Kera var i eliten sommeren hund ble 3 år.
Elitedebuten gikk også strålende med en første pris på første forsøket og jeg følte at deltakelse i NM og LP championatet bare var et steg unna. Etter hvert som jeg ble mer selvsikker forsvant nervøsiteten, men på samme tid ble jeg også litt mer umotivert ( jeg hadde jo nådd målet mitt om eliten) og det veldige skjerpete fokuset ble redusert.

Det er vanskelig å sette fingen på akkurat hva som er grunnen til at resultatene har uteblitt denne sesongen, men at det mentale har en del å si er jeg sikker på. Og med manglende resultater daler selvtiliten og man begynner fort å fokuserer på alt det vi sliter med istedet for alt det flotte vi kan!!

Fokus nå blir derfor
1. Tren og konkurrer fordi det er GØY, ikke fordi du MÅ!
2. Ha tro på det du gjør
3. Våg å mislykkes
4. Sett deg delmål på veien mot hovedmålet
5. Og ikke minst- det er i motgang det går framover!

Det enkle er ofte det beste.....

Kan virkelig (nesten) alle treningsproblemer løses ved TKF + litt gjennomtenkt belønningsplassering?? Ja, jeg tror faktisk det.

På rute treningen i dag droppet vi i første omgang kommandoene og kjørte kun klikk og direkte belønning i fartsretningen i det hun løp inn i midten. Og joda, hun hadde straks mye rakere retning inn i ruta og adferden holdt seg stabil selv etter at vi la på stå og dekk kommando og sendte fra kon. Det er merkelig hvor fort man fastner i et visst mønster å gjøre ting på......

Nå blir det en ukes treningspause pga ferietur til Irland, men vi kommer sterkt tilbake!
Inspirert av Fannys strålende NM finale ( flotte øvelser og en 12. plass) satser jeg beinhardt på å klare LP Championatet i høst. Vi har to konkurranser i september og hvis vi bare klarer å unngå nullene skal 1.premiene sitte :)

Den vanskelige Ruta

Etter å ha å trent til eliten i over 2 år nå begynner jeg å føle at vi har de fleste øvelsene bra på repertoaret. Litt finpussing på momenter og konkurransetrening trengs selvsagt, men alt i alt kan Kera de fleste øvelsene bra nå. Unntaket er Ruta. Av en eller annen merkelig grunn ( kan det ha noe med min trening å gjøre.....??? ) har hun fremdeles ikke peiling på hva hun egentlig skal gjøre i ruta!
Kera kan utføre øvelsen perfekt den ene dagen, mens hun dagen etterpå kan gi inntrykk av at hun aldri har sett ruta før. Jeg vil at adferden i ruta skal se lik ut hver gang( løpe strakt inn i midten og ikke stoppe/vende før kommando) men der er vi ikke ennå.

I går gikk jeg grundig til verks og jobbet med adferden i ruta på alle tenkelige måter. Først brukte jeg musematten i midten og kjørte frivillige gallopper inn i ruta fra alle kanter og stå + dekk på musematten. Etter en del reps fjernet jeg musematten og Kera fortsatte å løpe strakt inn i ruta hvor hun fikk stå + dekk kommandoen i midten.
Etter en liten pause og flytting av ruta, var det tid for å kun bruke shaping. Når hun skal gå frivillig inn i ruta fra kort avstand har hun en tendens til å trekke mot venstre og bakre kjegle og vi måtte gjennom noen runder med feiling før jeg fikk henne mer rakt inn mot midten. Men tilslutt satt den fint og hun gikk rett inn fra alle kanter.
Siste metode var å legge musematten flere meter bak ruta, sende henne i fart ut mot denne og kommandere stå + dekk i det hun er i midten. Denne fremgangsmåten funker også fint da hun har en kjapp og momentan reaksjon på kommando.

Men da jeg idag skulle teste hele øvelsen igjen var det som om all treningen i går var som blåst vekk. Hun sakket farten før ruta,trakk ut mot venstre og så ut som hun ikke ante hva hun skulle.STØNN!!
Hvordan trener dere ruta? Innspill og tips mottaes med takk.

Spor og lydighetstrening

De par siste dagene har jeg gått flere spor.
Startet med et 400m langt godbitspor med godbiter i hvert 4-10 skritt, 3 vinkler og en kryssende sti. Hun gikk kjempe bra, nøyaktig og med nesen i bakken hele tiden selv om tempo og intensitet gikk endel opp på de strekkene med få godbiter( ca 10 skritt mellom hver godbit)
Neste spor var et rent pinnespor på 150m med 3 vinkler og 10 pinner, men her ble jeg nok litt overmodig! Rett nok fant hun 7 av 10 pinner, men forsterkningsfrekvensen ble for lav, hun ble veldig intens og jeg klarte ikke å holde henne igjen når hun gikk utenfor + at hun begynte å se etter pinnene istedet for å følge sporet. Ikke bra!
Idag la jeg et enklere pinnespor, 50m rett fram med pinne hver 10m (5 stk) og det gikk mye bedre. Får bare øke lengden på pinnesporene gradvis og så får jeg heller legge lenger godbitspor.

Litt lydighet fikk vi også tid til i dag. Jobbet videre med apportering med dirigering og avstandskommanderingen. Avstandskommanderingen er en øvelse vi har bra flyt på, den sitter alltid på første forsøk og hun lar seg sjelden distrahere av forstyrrelser. Apporteringen derimot er mer variabel, hun har større problemer med forstyrrelser her, spesielt når apportene blir lagt ut. Vi får bare jobbe på videre!

Super uke på Sølen!

Vi har hatt en super uke på Sølen og må bare få takke alle deltakerne for glimrende figurant arbeid, gode treningsråd og mange koselige kvelder med noe godt i glassene!

Det var stort sett rundering vi jobbe med hele uken, bortsett fra en dag med feltsøk. Vi startet uken med halvskjulte figuranter på 40-50m for å se om Kera husket noe igjen fra i fjor. Det var det ingen tvil om og ganske raskt hadde vi helt skjulte figuranter på 50m. Etterhvert fikk vi også introdusert blindslag og lagt på bringkobbelmeldingen.

Kera har virkelig imponert meg på denne turen, hun har en enorm kapasitet rent fysisk og holdt høyt tempo og knall intensitet gjennom hele uken. Da de andre hundene begynte å bære preg av en lang uke med mye hardtrening, bare fortsatte Kera å dure på helt upåvirket. Det er ikke tvil om at denne type trening er noe som passer henne perfekt og jeg har begynt å vurdere om jeg ikke skulle satse litt mer seriøst på brukshundtrening. Utover høsten nå skal jeg forsøke å få samlet sammen en runderingsgruppe + gått en del spor. Og så har vi jo dette med skuddtrening, det er noe vi bare må ta tak i snarest skal vi ha noe å gjøre i bruks.

I dag startet vi med å jobbe med sporoppsøk. Vi har knapt gått spor siste året og er helt på nybegynnerstadiet der. La tre korte godbitspor ( 20-30m) og gikk 90 grader rett på dem. Kera tok opp sporet spontant hver gang og det var ingen antydning til å ta baksporet. Vi får se utover i uken om vi ikke får gått noen lengre spor, både godbitspor og pinnespor.

For de av dere som lurer på hvordan det gikk på lydigheten i Lærdal, så nullet vi på både apporteringen og ruta :( Hun var ikke konsentrert da apportene ble lagt ut og så ikke hvor kjeglen stod på ruta. Det er ikke annet å si enn at vi trenger mer konkurransetrening både når det gjelder forstyrrelser, konsentrasjon og rutiner foran øvelsene.

Bilder fra Sølen

Bitearbeid med Henrik

Ola, Håkon og Tam
Marthe og Enya
Anette og Sheriff

Marianne og Kera

Trening i tropevarme

Det har vært smått med trening siste uke pga det utrolige flotte sommerværet vi har for tiden. Både folk og dyr vil helst være i skyggen med noe kaldt å drikke....
Men litt trening har det selvsagt blitt, vi skal jo konkurrere til helgen.

I dag jobbet vi litt med fri ved foten, manekengen og innkalling med stå og dekk- alt satt som det skulle. Tilslutt kjørte jeg alle tre øvelsene etter hverandre før belønning, og det var heller ikke noe problem. Til og med farten var bra tatt i betraktning at det var 25 grader. Belønning med tørket vom i kaldt vann gjorde jobben!!

Ellers reiser vi til Sølen for en ukes brukstrening på søndag, gleder meg masse til det. Brukstrening har det desverre blitt minimalt med siste året, vi har hatt full fokus på lydigheten. Det skal bli kjekt med en hel uke med rundering og ikke minst sosialt samvær med de andre Canis instruktørene!

Fysisk trening

I tilegg til lydighetstrening har vi bedrevet mye fysisk trening de siste månedene. Jeg har aldri vært noe glad i å jogge, å gå turer i fjellet er mer min stil. Men for å få litt skikkelig trim ut av det går vi bratte turer på 700-1000 m.o.h. For å pushe meg selv går vi på tid, slik at vi hele tiden har noe å jobbe mot ( konkurransemenneske, vet du) Forsøker å få gått minst 2-3 ganger i uken, går opp på rundt 45 min og jogger lett ned igjen.

Disse turene har ført til at både jeg og Kera er i bedre form enn på lenge. Kera er lettere i kroppen enn hun noen gang har vært, og dette ser jeg resultater av på lydighetsbanen. Både fart, utholdenhet og ikke minst toleranse for varme er blitt bedre!

Rute trening

Forrige uke var det full fokus på apportering med dirigering, denne uken har jeg kun jobbet med Ruta. Vi har trent hver dag, terpet og terpet og virkelig tatt tak i detaljer som ikke har stemt helt tidligere. Og det har virkelig gitt resultater!!

Det er selve adferden i ruta vi har fokusert mest på, de andre delmomentene er i boks.
Opp gjennom årene har jeg jobbet med dette på forskjellige måter. Da vi begynte med denne øvelsen brukte jeg i hovedsak musematte i midten av ruta. Innimellom fjernet jeg targeten og stort sett gikk hun fint i midten likevel, men jeg måtte stadig gå tilbake i treningen og legge musematten i ruta igjen. I fjor la jeg en ny slagplan hvor jeg la musematten lenger og lenger bak ruta og kommanderte dekk i det hun var på vei gjennom. Musematten fungerte i hovedsak som noe å sikte etter slik at hun ble "trukket" ut i en rak linje gjennom ruta. Denne metoden har egentlig fungert bra på trening, men det er litt for stor risiko på konkurranser. Det blir enten 10 eller 0 etter som jeg er avhengig av å dekke henne direkte i midten i ganske stor fart.

Den siste tiden har jeg kun jobbet med fri shaping på kort avstand. Adferden jeg er ute etter er 2 skritt rett inn i ruta hvor hun får "Stå" og så "Dekk" kommandoen. Går hun ikke korrekt inn må hun selv forsøke å finne inn mot midten før hun får kommando. Det virker som om hun har fått større forståelse for hvor hun skal plassere seg i ruta og da jeg kjørte hele øvelsen utførte hun alt perfekt flere ganger på rad.

Forhåpentligvis er våre to svakeste øvelser ( ruta og apportering med dirigering) mer på flyt nå, hun har fått bedre forståelse og sikkerhet i momentene og dette har igjen ført til bedre fart! Skal bli spennende å se om dette gir resultater på neste konkurranse om 14d.

Ny treningskamerat etterlyses

Med "sjokk og vantro" har jeg motatt nyheten om at Reidun og Sheriff skal flytte fra Sandane. Min trofaste treningskamerat gjennom 5 år følger hjertet og flytter til Voss hvor hennes kjæreste er fra.

Reidun sier aldri nei til en treningsøkt, positiv og smilende stiller hun på i all slags vær og hun skal ha en stor del av æren for vår framgang på lydighetsbanen. Hun er alltid med når jeg konkurrerer, både som mental støtte og som en hjelpende hånd når ting koker litt oppi hodet på en stresset utøver.

Reidun er utdannet klikkerinstruktør fra Canis og har trent Sheriff både i lydighet og bruks. De siste ukene har hun jobbet mye med bringkobbelmeldingen og den er blitt bunnsolid, det er rett og slett en fryd å se på! Hundemiljøet på Voss kan bare glede seg til å få en topp kompetent hundefører til bygda, mens vi her på Sandane går en trist høst i møte........

Så hvis det er noen treningsnarkomane hundenerder som har lyst til å flytte til et lite sted på Nordvestlandet med nydelig natur og prima treningsmuligheter, så er det altså en stilling ledig her!

Der satt den....!

I dag var det nok en runde med apportering med dirigering og i dag satt den, gitt!!
Kjørte hele øvelsen først to ganger rett på og så to ganger med utlegger, og den satt perfekt hver gang! Hun har virkelig fått en helt ny holdning til hele øvelsen. Når hun sitter i utgangstilling og venter er hun som en spent strikk, men hun følger nøye med utlegger og vender deretter blikket ut mot kon.Når hun så starter er det med eksplosivitet og et voldsomt moment. Hun har også blitt betraktelig mer konsentrert ved kon, i dag gikk hun direkte den veien jeg kommanderte uten den minste tvil. Og på toppen av det hele bare økte intenisiteten og farten utover i øvelsen, det takke været baklengskjeding og endelig full forståelse og flyt i øvelsen.

Det er sånne gjennombrudd i treningen som gjør det verdt å stå time etter time, dag etter dag og terpe på momenter og ikke gi seg når ting ikke fungerer. Og så er det deilig, nok en gang og få bekreftet at god trening gir resultater........tilslutt:)

Enda mer apporteringstrening

Nok en økt med apportering med dirigering i dag, nå er det full fokus på å få denne øvelsen i boks!
Varmet opp med et par utsendinger til kon hvor jeg belønnet direkte med ball i fartsretning. Kjørte så noen dirigeringer fra kon med innkomst som ble belønnet inne hos meg med drakamp med den super gøye Wubba Kongen!
Det var heller ingen problem å kjøre hele øvelsen rett på et par ganger, denne gangen ble det avstandsbelønning i form av godbitskål med kattemat.
Siden alt funket så bra fikk jeg Reidun til å legge ut apportene mens vi ventet i utgangstilling. Men da ble det plutselig veldig mye tull..... Først reagerte hun ikke på min "ut til kon" kommando, så ville hun ikke stoppe ved kon og tilslutt løp hun motsatt av den veien jeg dirigerte- Stønn!!! Først på fjerde forsøk utførte hun øvelsen perfekt.

Vi tok en liten (tenke)pause, baklengskjedet øvelsen på nytt og fikk Reidun til å legge ut apportene igjen. Denne gang satt øvelsen på første forsøk!

Planen framover blir bare å fortsette terpingen, tror det er like før den sitter nå!

Mer apporteringstrening

Fikk tatt en ny økt med apporteringstrening i dag.
Delmomentene fungerer bra. Hun har bra driv ut til kon og stopper fint på kommando. Når jeg plasserer henne ved kon og kommanderer enten til høyre eller venstre apport, går hun stort sett riktig, vi ligger vel på rundt 80% på første forsøk. Går hun mot midten og jeg sier "Nei" søker hun lenger utover. Når jeg derimot setter sammen hele øvelsen går feilprosenten opp på første forsøk og dette forteller meg at vi ikke har god nok flyt ennå. Er heller ingen vits å heve kriteriene med å introdusere utlegger/kommandant før øvelsen sitter 100%. Så vi får bare stå på og fortsette treningen. Vet ikke helt hvorfor vi strever sånn med denne øvelsen, men heldigvis er i allefalll selve apporteringen kjempe bra!

Lydighetstrening

Endelig fikk vi en bra organisert time til lydighetstrening hvor alt gikk etter planen.
Startet med apportering med dirigering som er en øvelse vi aldri har fått bra til på konkurranse, men som i og for seg fungerer bra på trening. Hva er så den store forskjellen?
Det å sitte i utgangstilling å se at apportene blir lagt ut "drar" henne veldig utover slik at hun ikke vil innom konen men bare rett ut til apportene. Her trengs selvfølgelig bare mer konkurransetrening med kommandant/utlegger. Det hadde jeg desverre ikke tilgang på i dag....
I tilegg er heller ikke øvelsen 100% flytende, så i dag var planen bare å kjøre litt delmomentstrening og baklengskjede det hele sammen. Alt fungerte som det skulle og jeg er spesielt fornøyd med at hun er begynt å se utover for å orientere seg om hvor kon er. Dette er selvfølgelig blitt forsterket ved at hun nå kun får kommando når hun ser ut mot kon ( gud, hvor mye fustrasjon jeg kunne ha spart meg hvis jeg hadde tenkt på dette for 2 år siden!!!)

Kjørte etterpå en økt med manekengen. Her er hun som oftest for heit, men i dag var stressnivået helt passe ( litt sliten etter all apporteringen + steikende sol) Stimuluskontrollen var 100% som vanlig og hun holdt posisjonen perfekt. Baklengskjedet hele øvelsen og brukte kattemat i skål som avstandsbelønning. Har bestemt meg for å bruke avstandsbelønning når vi konkurransetrener, både fordi vi ikke er spesielt gode på "lovlige belønninger" og fordi godbitskålen er en forsterker av veldig høy kvalitet for Kera.

Som avsluttning kjørte vi to hele avstandskommanderinger som satt perfekt; fine og kjappe bevegelser. Kjørte fra trening med en god følelse og gleder meg til en ny økt morgen:)

Skudd trening med motbetinging

Det er ikke alltid man får trent på det man hadde tenkt å trene på, av og til må man bare gripe fatt i de situasjonene som oppstår der og da.

I dag var planen å ta fatt på lydighetstreningen igjen etter ferien, men da vi kom bort på treningsfeltet måtte planene legges om. 1-2 km unna ligger det en skytebane som kun blir brukt når hjortejegerne tar til å trene på sensommeren. Tydligvis har de startet sesongen tidlig i år, for det ble skutt som om det var full krig!! Min første tanke var bare å pakke sammen og kjøre der ifra, men så kom jeg på bedre tanker- hvorfor heller ikke bare gjøre noe med problemet???

Kera var allerede super stresset da hun kom ut av bilen; hun skvatt rundt, frådet og stod helt stiv og stirret i den retningen skuddene kom fra. Jeg satt meg ned på en benk, bandt Kera fast og slengte til henne en håndfull godbiter etter hvert skudd. Som det matvrak hun er skal det ganske mye til for at hun ikke spiser, heldigvis. Skuddene kom ganske tilfeldig, gjerne 5-10 skudd i en klynge og så en pause på flere minutter. Etter ca 20 min hadde hun en tydelig forventning etter skuddene og snudde seg mot meg for å få godbiter. Jeg brydde meg ikke om hvilken adferd hun viste, gav henne godbiter uansett etter hvert skudd.

Denne teknikkken kalles motbetinging og går ut på at en refleks ( redsel og aggresjon utløst av skuddet) skal erstattes av en annen refleks ( sleving og glad matforventning) Når vi jobber med klassisk betinging er vi ikke ute etter å forsterke/straffe adferd, vi fokuserer ikke på konsekvensene slik vi gjør i operant trening. Først når Kera hadde et tydelig " hvor er maten?" uttrykk etter skuddene, gikk jeg over til å klikke og belønne for frivillig adferd.

Den store boksen med kjøttpølse og blodpudding ble fort tømt og lydighetstrening ble det ikke annledning til, men det var likevel godt anvendt treningstid. Forhåpentligvis blir det skutt flere kvelder nå slik at jeg får fortsette skuddtreningen. Må nok regne med å ta endel sånne økter før vi faktisk kan jobbe skikkelig i nærheten av skudd, men 100% skuddfast blir hun nok aldri.

Treningsfri

Denne uken har vi ikke trent i det hele tatt, og det er ganske sjeldent!!
Godt å ta en liten treningspause innimellom. Vi har istedet gått lange turer i fjellet og kjørt tørrfor- søk i hagen slik at hun har måtte jobbe litt for middagen sin likevel- her i huset er ingen ting gratis!
Foten er så pass bra at det går fint å gå tur og hun lar seg lett avlede hvis hun begynner å slikke. Typisk nok var det søndag som var den verste dagen.

I morgen begynner jeg på ferien, har 10 dager nå og resten i august. Turen går til Voss og Ekstremsportveko i første omgang, kanskje jeg tørr å hive meg med på noe..........neppe :)

Poteproblemer igjen.........:(

I morges var Kera og jeg klar for å reise til Eid på stevnet. Tok en liten luftetur og kjørte litt fri ved foten trening før jeg hev henne i bilen, alt så fint ut. Men på bilturen merket jeg at hun slikket seg voldsomt på ene bakfoten og da jeg endelig fikk sjekket det på fergen oppdaget jeg at hun (nok en gang!!!) hadde begynt å tygge av seg huden på tredeputen. Heldigvis hadde jeg en potesokk i bilen som jeg fikk satt på for å begrense skadene.

Da vi kom fram var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Snakket med dommeren og forklarte situasjonen og vi ble enige om at så lenge hun ikke var halt var det jo verdt et forsøk. Under oppvarmingen var hun fokusert og brydde seg tydeligvis ikke om foten. Men som fryktet, i det jeg gikk fra henne på fellessitten la hun seg ned og begynte å slikke seg på foten. Fant ut at det ikke var noe vits å forsøke videre, så vi trakk oss fra resten av konkurransen.

Dette poteproblemet hennes begynner virkelig å bli plagsomt. To ganger tidligere har vi måtte avlyse konkurranse pga samme skade. Og hver gang starter det på samme måte; en liten, ubetydelig irritasjon som hun iløpet av minutter klarer å gjøre om til et stort åpent kjøttsår! Hun har i utgangspunktet fine, sterke poter og er ikke plaget med sprekkdannelse eller andre hudlidelser. Det er helt umulig å se hva som egentlig er grunnen til at hun begynner å slikke seg, men hun blir så manisk at skaden utvikler seg veldig fort.

Nå er jeg litt deppa og skuffet, hadde virkelig troen på at vi skulle hente hjem en ny 1.premie i dag. Men det kommer heldigvis flere sjanser, neste stevne er 2 august. Nå tar vi noen uker ferie og kommer sterkere tilbake senere.

For en bra hund jeg har!

I dag var Kera helt elektrisk på trening; hun løp som en gal, hang i kampleken som et villdyr og ville bare jobbe, jobbe, jobbe! Hva skal man med en malle når man har en fantastisk rottis? Hvis hun bare viser en brøkdel av dette på konkurransen i helgen så bør vi surfe inn til en første premie.......;)

Jeg har flere teorier på hvorfor hun er i sitt ess for tiden.
1. Vi har trent mye delmomenter, belønnet knallbra og bare hatt det gøy!
2. Bevisst bruk av Premack
3. Godt strukturerte økter med mange leke- og hvilepauser
4. Temperaturen har falt minst 10 grader siste ukene

Selv om jeg har lyst til å ta på meg all æren for god trening i det siste er nok punkt 4 svært avgjørende. Kera fungerer rett og slett dårlig i varme og steikende sol.
Vi får satse på 12 grader og regn på søndag !

If you can't beat them, join them!

I dag hadde vi en god treningsøkt med Gloppen Hundeklubb. Fikk jobbet bra med fri ved foten og kjørt både fellesdekk og sitt med de andre hundene. Kera hadde flott intensitet og holdt knallbra fokus selv med mye forstyrrelser (hester, småunger og bjeffete hunder)

Forstyrrelser og Keras store behov for å kontrollere omgivelsene har alltid vært vår største utfordring, både på trening og i konkurranse. Hun er veldig "på hugget" og det skal ikke store forrandringen til i omgivelsene før hun vil sjekke ut hva som skjer..... Dette fører også til at jeg blir veldig obs på alle forstyrrelser og går rundt og er litt nervøs for at hun plutselig tar av for å "sjekke opp i noe"

Den siste tiden har jeg lagt en ny strategi for å jobbe med disse tingene. Siden det å snuse rundt og sjekke ut et område er en adferd med svært høy sannsynlighet hos Kera bruker jeg nå det som belønning for adferder med mindre sannsynlighet f.eks det å gå fri ved fot med full fokus.
Tidligere når vi kom til treningsområdet har jeg alltid latt henne få snuse seg ferdig før vi begynte treningen. Nå må hun faktisk jobbe før hun får sjekke ut et området. Istedet for bare å klikke og belønne når holder full fokus rundt forstyrrelser, får hun nå faktisk sjekke ut forstyrrelsene!

Bare i løpet av et par dager ser jeg allerede stor forbedring. Ikke bare holder hun bedre fokus, men hun blir også fortere ferdig med snusingen og retunerer raskere til meg for å få jobbe mer. Tusen takk, Premack!

Kera er på bedringens vei :))

I morges var Kera litt slapp og kvalm og hevelsen som hadde vært i poten hadde nå spredd seg oppover foten mot halsen. Hun hadde også noen store blodutredelser i munnen pga forstyrrelser i koaguleringen som giften forårsaker. Men heldigvis så har hevelsen forvunnet mer og mer ut over dagen og almenntilstanden har også forbedret seg. I kveld gikk vi en liten rusletur på ca 10 min og hun haltet ikke lenger på foten. God appetitt har hun hatt hele tiden!
Jeg regner med at hun er tilbake i lett trening om et par dager :)

Bitt av hoggorm!!!

Kera og jeg var på trimtur opp i fjellet i formiddag da jeg plutselig så en hoggorm som lå sammenrullet midt på stien. Kera så den ikke og trakket rett på den før jeg fikk reagert. Kera kvapp til og sparket hoggormen ut av veien slik at den forsvant ned i lyngen. Jeg ble først så opptatt av å se hvor hoggormen hadde tatt veien at jeg ikke la merke til at Kera var blitt bitt. Men da vi skulle gå videre så jeg at hun haltet og slikket seg på bittstedet-Panikk!!
Jeg pleier alltid å si til hundeeiere at det er viktig at de går rolig ned til bilen, ikke løp for det øker blodtilstrømmningen. Men det var ikke lett å holde hodet kaldt da vi hadde minst 30 min ned til bilen og foten hovnet opp for hvert skritt vi tok. Etterhvert ble hun også ganske slapp og burde nok ha blitt bært ned ( jeg må innrømme at jeg ikke tar 35 kg på ryggen i svært bratt og ulendt terreng) På veien hjem ble det å stikke innom klinikken og laste opp med intravenøsvæske og annet utstyr. Heldigvis gikk det nok ikke mer enn ca en time fra hun ble bitt til hun fikk behandling, for allerede da hadde hun skyhøy puls og symptomer på begynnende sjokk. De neste timene fikk hun ganske aggresiv væsketerapi som, Takk Gud , fikk henne på beina igjen. Nå er pulsen tilbake til normalen og hun ser pigg og fin ut selv om foten fremdeles er ganske hoven.
Det blir nok hund i senga i natt og ganske hyppig kontroll av puls utover natta. Er nokså sikker på at det verste er over, får bare håpe det ikke blir noen senskader på vitale organer. Det satt virkelig en støkk i meg dette og det er helt utrolig hvor stresset jeg blir når det gjelder mitt eget dyr og ikke "bare" en pasient på klinikken.

Oslo tur

Jeg har vært på seminar i Oslo fra lørdag til tirsdag og som vanlig etter kurs er jeg full av treningslyst og ny inspirasjon!
I helgen var det forelseninger med Kathy Sdoa og Ken Ramirez - utrolig inspirerende og mange spennende tema. Spesielt var forelseningen om klassisk læring (classical conditioning) en tankevekker, her ble metoden gjennomgått grundig og jeg har virkelig fått ny innsikt om dette fasinerende verktøyet.
Mandag og tirsdag hadde vi Canis instruktører Kathy for oss selv og vi fikk forsøkt oss på praktisk bruk av klassisk læring og motbetinging av en del adferdsproblemer. Vi tok for oss en hund som var engstelig for fremmede hunder, en hund som var redd folk som kom opp bak i fra og en hund som reagerte aggresivt når folk kom for tett på når den satt i bur. Mange (interresante?) diskusjoner og ulike innfallsvinkler kom opp, tydeligst kom nok fram at vi klikkertrenere har liten erfaring med å bruke denne metoden effektivt!
Mandag var det trening på innkallinger med økende grad av forstyrrelser. Kathy brukte en veldig grei metode som jeg absolutt har tenkt å adoptere til valpekursene mine.

Etter en slik helg har jeg mest lyst til å proofe innkallingene våre og ta fatt i en del andre adfredsproblemer med Kera, men lydighetstreningen må prioriteres nå.
Har tatt de fleste øvelsene fra hverandre og bedriver for det meste gøy delmomentstrening etter solnedgang!

Stå + Dekk i ruta

Tidligere har jeg kun hatt direkte dekk i ruta, men etter råd fra flere( blandt annet Håkon og Morten) har jeg nå lagt inn en Stå i tilegg. Har ikke følt at jeg har hatt behov for denne ekstra kommandoen før, Kera reagerer lynraskt på dekken og timer jeg kommandoen rett havner hun som oftest midt i ruta. Synes det ser stiligere ut med en hund i full galopp som bare smeller ned i dekk på kommando. Men så var det dette her med trening vs konkurranse og ikke minst at det svir skikkelig med nullere i eliten. (og sånn jeg har lagt det opp blir det ofte null eller 10)

I dag har jeg lagt på den ekstra kommandoen og så langt ser det ikke ut som det skal by på noen store problem. Begynte først med baklengskjeding av dekk + stå + musematte på nært hold før jeg satt opp ruta og kjørte det hele fra kon. Et par ganger la hun seg på stå kommandoen, men vi var nok greit rundt 80%.

Men grunnen til at jeg har lagt på ståen er jo at jeg skal kunne dirigere henne videre hvis jeg stopper henne for tidlig/seint. Har man først dekket hunden er jo løpet liksom kjørt.....
Mitt problem nå blir jo at når jeg sier stå og det ikke kommer noen dekk kommando så blir jo bare Kera stående helt i ro ( i alle andre sammenhenger skal jo hun stå helt i ro til det kommer ny kommando) Er litt usikker på hvordan jeg skal gripe dette med videre dirigering ann.Skal jeg lære henne høyre/venstre/fram/bak eller skal hun selv søke inn hvis det ikke kommer noen dekk kommando etter f.eks 3 sek. Liker egentlig ikke å bruke tid på å trene på hva jeg skal gjøre hvis ting blir FEIL, vil heller bruke tid på å gjøre henne skikkelig sikker på hvordan øvelsen SKAL utføres.
Nå til helgen skal jeg på kurs i Oslo sammen med masse kompetente hundefolk, kanskje jeg kan får noen gode innspill og tips da!

Burleken

Etter å ha tatt inn noen tøybur på klinikken tenkte jeg at jeg kanskje burde forsøke denne "burleken" selv som alle prater så mye om.
Jeg brukte neppe mer en 2 min på å shape fram en dekk inne i buret og det gikk heller ikke lang tid før hun ble liggende i buret selv om det haglet med godbiter og leker utenfor. For en hund som er vandt til å bli trent med omvendtlokking og generell kvalitesikring av dekken var dette en situasjon hun fort kjente igjen.
Tok så med meg buret på trening og belønnet masse for at hun bare lå i buret å slappet av mens andre trente. Når jeg så tok henne ut av buret og trente litt var hun rask å løpe inn igjen så snart det ble en pause i treningen. Buret er nok litt i minste laget for hun hadde flere ganger så god fart inn at hele buret ble snudd rundt og hun så mer ut som en hamster i hjul!
Brukte også buret som en stor DZ hvor hun ble sendt inn til godbitskålen. Hun hadde også veldig bra intensitet ut av buret og feks rett i fri ved foten .

Er faktisk overrasket over hvor kjapt hun tok konseptet og tror nok jeg kan få bruk for dette på trening framover, først og fremst som et pause sted men også som en stor DZ på feks konkurranser.

Analysering og videre planlegging

Har selvfølgelig brukt litt tid i dag på å tenke gjennom hva som gikk feil i helgen. Nå skal man selvfølgelig ikke analysere ting ihjel, men det er viktig å lære av sine feil......



Ting som ikke var bra

• Ut til kon - på både ruta og apporteringen var denne elendig. De siste ukene/månedene har denne adferden kun blitt belønnet med å få fortsette videre i øvelsen, dette er helt tydelig ikke bra nok forsterkningskvalitet over tid! Nå blir det å plukke ting fra hverandre, få opp forsterkningsfrekvensen og så baklengskjede på nytt.


• Dekk i ruta- her var det jeg som feilet, jeg må bli flinkere å beregne når kommandoen skal komme i forhold til farten. Et annet spørsmål er om jeg bør legge på en stå kommando før dekken, men jeg tror ikke det vil hjelpe meg. Jeg har ikke trent inn noen måte å dirigere henne nærmere midten på når hun først har stoppet, fokus har ikke vært å trene på hva vi skal gjøre hvis vi feiler. Mitt fokus har vært full fart inn og direkte dekk i midten.Tanken bak er at jo enklere for henne, jo fortere får vi sikkerhet i øvelsen og flyt. Usikkerhet på hva som egentlig skal skje i ruta tror jeg vil gå ut over farten.


• Lav intensitet og fart utover i programmet- vi er ikke gode på lovlige belønninger i ringen. Itilegg hadde jeg ikke bra nok godbiter med meg på oppvarmingen, det nystekte svinekjøttet som jeg trodde skulle gi henne et skikkelig kick var muligens både tørt og smakløst, hun var iallefall ikke spesielt imponert. Mer gjennomført DZ/avstandsbelønning i konkurranse sammenheng vil også være med på å øke forsterkningskvaliteten.


• Forstyrrelsene påvirker henne for mye- enkelt og greit må vi trene mer med forstyrrelser! Ikke minst blir også jeg påvirket av forstyrrelsene, er hele tiden smånervøs for at hun skal stikke ut av ringen og "gå i strupen" på småhundene som tripper rundt og bjeffer hysteriskt.

Ting som jeg er fornøyd med

• Bra fellesøvelser-hun får 10 på begge og er veldig stabil og fin. Skal jeg finpusse på noe her blir det en kjappere neddekk og at hun legger seg med hodet flatt med en gang. Dette gjør hun på trening, men i konkurranse sammenheng faller hun ofte tilbake til gammelt mønster med hodet hevet.


• Hun kan de fleste øvelsene godt- selv på en dårlig dag med lite intensitet får vi jevnt over 8 ere.


• Jeg var ikke overnervøs- føler at jeg har bra kontroll på nervene så snart vi får startet på programmet, har ikke lenger så mye å bevise og føler meg tryggere i ringen.

Rapport fra Ålesund

Stevnet i Ålesund gikk desverre ikke helt etter planen. Vi nullet på både ruta og apporteringen og det ble derfor langt opp til 1. premie denne gangen.

På ruta så hun ikke kjeglen før hun løp ut og var derfor veldig usikker på hvor hun skulle. Itilegg tabbet jeg meg ut ved å dekke henne alt for tidlig i ruta slik at hun havnet utenfor.
På apportering med dirigering gjorde hun det samme som hun har gjort i det siste på trening, nemlig forsøke å løpe rett til apporten uten å ta veien via kjegla.

Ellers hadde vi jevnt over dårlig tempo på de fleste øvelsene og Kera manglet den intensiviteten jeg vet hun har. Poengene ble :

Fellesitt 10
Fellesdekk 10
Fri ved foten 8,5 ( trekk for noen skjeve holdter og andre småfeil)
Manekengen 8 ( trekk for tjuvstart på ståen)
Innkallingen 8 ( dårlig fart og skjeiv innsitt)
Ruta 0
Apportering med dirigering 0
Metall apport over hinder 8,5 (dårlig fart)
Neseprøve 8 (dårlig fart)
Avstandkommandering 8 ( noe bevegelse fram )

Til vårt forsvar får vi si at forholdene var vanskelig ( innendørshall med 7 ringer) og dommeren var av den strenge typen. I tilegg var fører en smule uopplagt etter en litt sen kveld.........
Men det er selvfølgelig ingen unnskyldninger, vi var rett og slett ikke god nok i dag.

Nå får jeg revurdere opplegget mitt litt, gripe fatt i de momentene som sviktet og pirke videre på detaljene. Neste måned er det nytt stevne med samme dommer, så da skal vi få vist oss fra en bedre side :)

Snart i mål....

I dag var Kera i kjempe slag.
Fri ved foten var intens og fin, manekengen satt som den skulle, innkallingen var til å få tårer i øynene av og jeg fikk også kjørt fellesøvelsene som fungerte perfekt.
I morgen er planen å baklengskjede de tre siste øvelsene sammen igjen. Det har vi gjort "1000 ganger" før , så de burde sitte.
Torsdag skal jeg fikse de siste små detaljene på ruta og apporteringen, regner med vi skal komme i boks der også.
Fredag reiser vi til Ålesund,så det blir neppe tid til noe trening da.
Lørdag blir det å reise ned i Sunnmørshallen ved Colour Line stadion og vandre litt rundt og se på utstillingene. Finner sikkert en ledig ring hvor vi kan få trent litt fri ved foten og andre små ting med høy frekvens.
Søndag starter ikke eliteklassen før kl 12.30, så vi har god tid til å varme opp og bli vandt til støynivået fra agility ringene.
Gleder meg masse, men er selvfølgelig spent og litt nervøs også- men det hører med!

Rusk i maskineriet.....

De siste treningene har jeg ikke vært helt fornøyd, har fått litt mer testing enn det som er sundt sånn en liten uke før konkurranse. Før helgen hadde jeg elendig fart på så og si alle øvelsene, men istedet for å trene mer tok jeg heller 2 dager fri. I dag var farten tilbake igjen, men hun testet både på apportering med dirigering og ruta. Hovedsakelig var det tjuvstarter, forsøk på å løpe rett forbi kon og frivillige dekker i ruta. Så hva gjør man da ? Får panikk, splitter øvelsene opp igjen og nitrener siste dagene ?? Det var nok det jeg ville ha gjort før, men denne gang har jeg bare tenkt å holde meg til planen. Kommer til å kjøre øvelsene rett på igjen og bare feile hver gang hun tester. Med litt is i magen, stor tro på at hun faktisk kan øvelsene og høy belønningskvalitet, tror jeg vi skal komme i mål. Og går det til h......, så er vi i allefall en erfaring rikere!

Fellesdekk og fri ved foten

I dag har jeg vært på fellestrening med hundeklubben og hatt en god økt. Fikk jobbet mye med fri ved foten med forstyrrelser og med kommandant. Det er utrolig hvor mye dårligere vi går ( både hunden og jeg) når vi kommanderes, men i vår har jeg trent mye på dette og jeg tror det er bedring å spore. Jeg er blitt flinkere til å slappe av og gå etter direksjonene og ikke minst er jeg blitt bedre til å belønne hyppig når vi kommanderes! Det var dette her med egne forsterkningsbetingelser..........

Fikk også trent fellesdekk med et par hunder som Kera ikke kjenner så godt, det var gull verdt og hun lå veldig fint fram til et punkt. Hunden på ene siden lå svært urolig, reiste seg og snuste på Kera flere ganger. Kera lå helt i ro og lot seg ikke affisere fram til jeg kom tilbake, da brølte hun til på skikkelig rottweiler vis "her kommer godbitene mine, pell deg vekk" :))

Verdens beste hund er blitt 5 år!

Fri ved foten og ruta

I dag har jeg filmet fri ved foten treningen min for første gang ( utrolig at jeg ikke har gjort det for lenge siden !) Kjøpte et stativ i går og det løste jo problemet med ikke alltid å ha tilgang på medhjelper ( utrolig at jeg ikke har tenkt på det for lenge siden !) Desverre var ikke kvaliteten så bra at jeg legger den ut ( på videoen altså, fri ved foten var faktisk veldig bra!) Jeg forsvinner stadig vekk ut av bildet og stod alt for lang i fra. Skal se om jeg ikke klarer å sette meg inn i det tekniske litt bedre etterhvert og lærer meg hvordan man legger ut videoer via YouTube.

Itilegg til fri ved foten jobbet jeg også endel med Ruta. De siste dagene har jeg ikke vært helt fornøyd med øvelsen, har vært litt små rusk å ta tak i. I dag delte jeg øvelsen opp og jobbet kun med delmomentet fra kon til dekk i ruta. La musematten tilbake i midten og jobbet litt på kort avstand før jeg gikk ut til kon igjen og gradvis flyttet musematten ut av ruta. ( i midten, på bakre linje, 2m bak ruta, 5 m bak ruta, uten musematte)
Dekkene i ruta var presise og fine,men muligens en tendens til å ligge noe i bakkant. Oppdaget etterpå at ruta var i minste laget, kun ca 2,5 m og det forklarer nok litt.

Ellers var det nok en varm ettermiddag og da jeg skulle baklengskjede hele øvelsen sammen igjen var piffen gått ut av Kera, så vi avsluttet mens leken var god.

Perfekt på første forsøk ?

De to siste dagene har jeg jobbet med manekengen, innkallingen, ruta og apporten. Målsettningen var å klare øvelsene perfekt på første forsøk. I går kan jeg trygt si at det var mislykket, vi fikk testing både på manekengen, ruta og apporten og vi måtte kjøre øvelsene noen ganger før det ble bra.
I dag forsøkte jeg samme opplegg igjen med mye større hell. Alle øvelsen utenom ruta var godkjent rett på! På ruta hadde hun dårlig fart og kom med en frivillig dekk(!) på første forsøk. Etter å ha blitt feilet så det straks bedre ut.

Farten var generelt dårlig i dag, vi trente i stekende sol og det er noe Kera blir svært påvirket av. Heldigvis går stevnet i Ålesund innendørs og til sommerens resterende stevner sattser vi på skikkelig Vestlandsvær, dvs 10 grader og regn :)

Samme øvelser, nytt sted

I dag har jeg kjørt gjennom akkurat de samme øvelsen som i går, bare på et nytt sted. I stedet for å trene hjemme i hagen tok vi med oss hinder og neseprøver ut på en liten grusbane som ligger i et boligfelt. Her var det barn som lekte rundt husene og mopeder som suste forbi.
Å trene på et nytt sted med forstyrrelser er ypperlig konkurransetrening.

Kera jobbet bra og kun en ganger mistet hun så vidt konsentrasjonen da det slo i en dør på en terrasse. Dette medførte selvfølgelig at hun akkurat ikke fikk med seg en kommando på avstandsforrandringene, men her lot jeg det passere og brukte en dobbelkommando.
En gang senere reagerte hun heller ikke på min første kommando, men det så jeg ingen forklaring på annet en testing, så den ble hun feilet på og måtte kjøre hele kjeden på nytt.

Øvelsene ble baklengskjedet sammen og jeg kjørte så alle tre øvelsene før belønning to ganger.
Jeg kvalitetsikret også tilbakehoppet ved å sette DZ skålen kun noen meter bak der apporten landet. Dette gav skikkelig bra fart ut, og heldigvis også god fart inn igjen! Først når neseprøven og avstandskommanderingen var unnagjort fikk hun værsågod til godbitskålen.
I denne fasen av treningen bruker jeg mye avstandsbelønning i form av en liten skål full av saftige godbiter. Dette gir både økt forsterkningskvalitet + at det er med på å kvalitetsikre øvelsene.

Grei gjennomkjøring

I dag ble det bare en kjapp gjennomkjøring av de tre siste øvelsene.
Hoppet var bra, galopp både ut og inn og flott opptak av metall apporten.
Neseprøven er også fin, hun plukker rett pinne på alle repetisjonene og holder bra fart. Det som kan trekkes for her er selve opptaket, selv om jeg har pirket mye på dette i vinter, er jeg ikke helt fornøyd. Hun holder ikke pinnen i et godt nok grep bak hjørnetennene. Heldigvis er tygge -tendensen minimal.
Avstandskommanderingen er også bra; hun er sikker og presis og kan fint vente 5-10 sek mellom kommandoene. Desverre er vi havnet litt inn i gammelt mønster med selve bevegelsene og dette medfører en liten forflyttning framover på sitt fra stå. Igjen har vi terpet mye på dette i vinter og hun har flotte frivillige bevegelser med fastlåste bakbein , men når vi kjører hele øvelsen konkurranselikt så faller vi inn i gammelt mønster. Her trengs det mer trening på alle trinnen fra frivillig adferd til ferdig øvelse. Dette blir nok ikke prioritert de neste ukene.

Tilslutt baklengskjedet jeg de tre øvelsene sammen. Resultatet ble enda bedre fart ut og inn til apport/neseprøve,veldig kjapt søk, full kontakt på forflyttningene mellom øvelsene og økt intensitet på stillingsforrandringene- akkurat det jeg er ute etter!!

Ting begynner å se bra ut.......

I dag kjørte jeg en økt med fokus på å klare øvelsene perfekt på første forsøk. Som i går var det manekengen, innkallingen, ruta og apporteringen jeg jobbet med.
Manekengen fikk jeg litt testing på igjen, hun satt seg istedet for stå et par ganger.
Dette vet jeg er testing og ikke mangel på forståelse av komandoene, så jeg bekymrer meg ikke så mye, det er bare å feile og kjøre på videre. Men det er en øvelse vi har hatt mye testing på, den er jo sååå lang og kjedelig og jeg tar jo meg selv i å ta snarveier her også ( gidder ikke gå helt rundt kjeglene men tar bare en liten runde.....:)

Ellers var innkallingen og apporteringen kjempebra- perfekt utførelse på første forsøk!
Ruta var jeg også veldig fornøyd med igjen. Den første gangen sa jeg kommandoen litt for tidlig ( i går var jeg litt for sein) slik at hun smalt ned i dekk rett i forkant av ruta. Jeg lot det bare passere og fortsatte øvelsen, hun gjorde jo alt riktig- super rask respons på kommandoen.
Kjørte deretter øvelsen igjen og ventet med å kommandere til hun hadde passert linjen inn i ruta, denne gang la hun seg perfekt i midten. Her blir det min oppgave å se ann farten og tilpasse kommando tidspunktet, hun har stort sett lynrask respons, så det burde gå greit å vente til hun er innenfor.
Det som jeg opplever ved å trene ruta på denne måten er at hunden blir veldig sikker på hva den skal gjøre. Oppgaven er jo enkel- løp alt du kan rett fram til jeg sier DEKK! Man er selvfølgelig avhengig av å ha bra stimuluskontroll, men ved bruk av baklengskjeding blir det faktisk ganske lett. Dekk kommandoen forsterker farten ut mot ruta og det å få dekk kommandoen betyr jo at hun kommer nærmere slutten- og dermed belønningen! Det å belønne farten direkte i ruta har jeg ikke gjort siden vi drev med delmomentstrening for flere år siden.

De fleste mener nok at man innimellom bør bryte opp øvelsene og belønne delmomenten individuelt, men det er noe jeg gjør sjeldnere og sjeldnere. Så lenge de er 100% baklengskjedet er det å få fortsette forsterkende og jeg opplever at vi beholder både fart og presisjon ved å gjøre det slik. En av de store fordelen ved å kjøre hele øvelser er at ting blir utført likt hver eneste gang ( belønningen kommer samme sted hver gang, alle leddene må utføres hver gang) og slik blir det veldig forutsigbart for hunden hva den skal gjøre. På denne måten oppnår vi raskt flytende adferder. En forutsetning er selvfølgelig høy forsterkningskvalitet, når hunden hver eneste gang skal utføre 3-4 ledd er vi avhengig av at den er gira på belønningen.
Det at ikke så mange har gjort det på denne måten før gjør det kanskje til et lite eksperiment, men har man som mål å bli først, kan man ikke alltid gå i andres fotspor !!

1. mai trening

I dag har jeg hatt fri og virkelig fått tatt en god gjennomkjøring av en del øvelser.
Joffen var med og skulle være kommandant, og nok en gang fikk jeg bekreftet at slik trening har jeg godt av! Det å vente på klarsignal feks ved kon eller på innkallingen er vanskelig, sekundene går mye tregere når man ikke bestemmer selv når man skal sende videre.

Manekengen var bra i dag, fine momenter og hun holdt posisjonen korrekt. På siste delmoment tjuvstartet hun, reiste seg fra dekken før jeg hadde kommet helt inntil. Det ble selvfølgelig feilet og hun utførte øvelsen korrekt etterpå. Joffen stod som forstyrrende element inne i frikanten uten at Kera tok noen særlig notis av det.

Kjørte så innkallingen uten noen ting å sette fingeren på, den øvelsen har vi virkelig flyt på og det bør være en sikker 10er! Selvfølgelig ikke like knall fart hver gang, men hun starter eksplosivt, stopper momentant og gallopperer hele veien, noe mer kan jeg ikke be om :)

Ruta var jeg spesielt fornøyd med i dag. Hun virker så sikker og holder høy fart i alle delmomentene. Dekken blir litt i bakkant av ruta, men med så stort tempo blir det fort resultatet, jeg må bare ta ansvar for det og si kommandoen tidlig nok.

Apporteringen var den vi rotet mest med i dag. Fikk en del testing hvor hun ville løpe rett forbi kon og etterhvert som hun ble feilet mistet vi endel tempo. Men etter en liten pause fikk vi flere perfekte repetisjoner, hun er veldig sikker på dirigeringen og har tydelig forstått at midtapporten er uinterresant.

Planen framover mot konkurransen om tre uker er å kjøre mye hele øvelser rett på med max belønning, baklengskjede de 3-4 siste øvelsene og ellers fin pusse mye på fri ved foten med høy belønningsfrekvens. Fellesøvelsene er jeg ganske trygg på, men skal forsøke å iallefall få tatt noen repetisjoner med andre hunder før 25 mai.

Tilbake i trening

Etter et lite treningsavbrekk er vi nå tilbake for fullt. Kera er bra i poten og vi har begynt oppkjøringen til stevnet i Ålesund.
I dag ble det baklengskjeding av de tre siste øvelsene; metallapport over hinder, neseprøven og avstandskommandering. Kjørte først et par reps (med full belønning) på hver øvelse for å sjekke at de satt. Så 3 avstandskommanderinger med max belønning, deretter neseprøve + avstandskommandering og tilslutt metallapport+neseprøve+avstandskommandering før max belønning. Ingen problem å kjøre tre øvelser før belønning, hun jobber bra og intenst hele veien.

Ellers vil jeg gratulerer Hjalmar og Gaia ( en tidligere klikkerTRENERelev) med 1.premie og opprykk til LP klasse 2 på første forsøk i Nausdal i helgen! Kjempe gøy og nok et bevis på at bra trening gir resultater!

Avlyser årets Lp debut

Da er det bestemt, det blir ingen LP konkurranse på oss neste helg :(
Kjedelig, men sånn må det bare bli. Foten er ikke bra nok ennå til å trene for fullt og 10 dager uten trening rett før en konkurranse tar jeg ikke sjansen på, så tøff er jeg ikke.......

Det som er aller mest irriterende er at Kera aldri har vært bedre enn det hun har vært nå i vår, supert tempo og arbeidsvillig til tusen. Hun har også fått en mye bedre forståelse for øvelsene enn det hun hadde i fjor og vi har virkelig utviklet oss sammen. Jeg har bare kjempe lyst til å få vist fram hvor gode vi er blitt!!!
Heldigvis kommer det flere sjanser, neste stevne er i Ålesund 25 mai. De som vil slå oss da må jammen legge seg i hard trening.........:)

Raskere luktdiskriminering

Har trent lite i helgen, tatt det mest med ro.
Lørdag ble det litt flatdekk med masse forstyrrelser (hunder som løp rundt, baller som ble sendt fram og tilbake, unger som hoppet over henne osv) Kjørte med høy frekvens og kort avstand/tid.
I dag har vi kjørt litt luktdiskriminering. Funket fint, men jeg synes hun bruker litt lang tid, går over flere ganger før hun endelig plukker riktig. Det som selvfølgelig er bra er at hun bare fortsetter å jobbe og plukker alltid rett tilslutt. For å få opp farten litt satt jeg ut en godbit skål med lakserester fra søndagsmiddagen. Dette var begge kattene veldig interresert i også, og mens de stod å spiste av lakserestene måtte Kera jobbe før hun fikk værsågod til godbitskålen. Gjett om hun fikk opp tempoet.......:)

Skadet hund :(

Da har det skjedd igjen! Kera har klart å gjøre en bitteliten poteskade til et stort sår. Med den maniske slikkingen sin fjerner hun hud og hår på et øyeblikk. Skaden kan i utganspunktet være helt mikroskopisk, men hvis hun først får begynt å slikke på det er det gjort ( og hun trenger ikke mer en 10 min før all hud er vekke!)
Heldigvis oppdaget jeg det før hun hadde kommet helt inn på kjøttet og fikk satt på en potesokk. Men skaden er allerede gjort og det meste av overhuden under den store tredeputen er vekke.
Nå er det heldigvis 14 dager til vi skal konkurrere, så det bør bli bra til den tid, men oppkjøringen mot konkurransen blir jo ikke helt ideel. Litt trening på bli-øvelsene kan vi jo få gjort, men alt som innebærer bevegelse blir jo håpløst. Vi får ta en uke med ro og så har vi forhåpentligvis en uke til den siste finpussen.
Stevnet går i tilegg på grus, så skaden må være 100 % healet før jeg slipper henne utpå.
Poteskader er et tilbakevendende problem med Kera, i fjor på samme tid måtte vi avlyse et stevne pga dette. Kjedelig å få en konkurranse ødelagt, men hundens helse må selvfølgelig ha første prioritet!

Manekengen

I dag hadde jeg en bra treningsøkt på formiddagen før jobb. Reiste ut på gressbanen på Søreide og fikk en effektiv time i fint vær.
Begynte med siste delmoment av manekengen hvor jeg hadde full fokus på min egen kroppsholdning og skulderposisjon. Desverre var Kera alt for heit og utålmodig, hun lå alt for langt framme og holdtene ble ikke bra.
Istedet for å henge meg opp i de feilene, la jeg øvelsen til side og tok heller en gjennomgang på noen farts øvelser. Kjørte både ruta og apportering med dirigering rett på konkurranselikt flere ganger og de satt som ett skudd!
Etter å ha brent litt krutt tok jeg en ny runde med manekengen. Satt ut en DZ skål bak det siste fri ved foten strekket for å få en "bremse effekt" fram mot holdten. Det funket fint, bedre posisjon og fine holdter.
Manekengen er en øvelse som jeg må innrømme jeg synes er litt kjedelig: ingen fart, ingen action- bare en lang vandring ispedd et par enkle momenter! For Kera blir det mye venting og utfordringen er ofte å holde på konsentrasjonen og ikke la seg forstyrre mellom momentene.
Baklengskjeding av øvelsen gir økt intensitet mot slutten, men også en hund som vet at det ikke blir belønning før på slutten. Så lenge man er klar over disse effektene må man bare legge treningen opp deretter og holde på kriteriene sine.

En øreløs sau....?

Reidun og Sheriff skulle selvfølgelig være med å trene med oss i helgen, men det gikk ikke helt etter planen...... Etter flere dager med akutt oppkast og opphørt matlyst ( på en labrador!) ble han lørdag sendt i hui og hast på operasjonsbordet. Et øremerke fra en sau hadde forårsaket full blokkering og ble fjernet fra tynntarmen. Heldigvis er Sheriff en tøffing og er nå tilbake i fin form! Om det nå går en øreløs sau rundt i skogen eller om dette er nok en bekreftelse på at hunder er ådseletere får vi kanskje aldri vite.........:)

Treningshelg med Anette og Bodil

Denne helgen hadde jeg storfint besøk av Anette og Bodil som er Canis instruktører på Vestlandet. Planen var å få trent masse, hjelpe hverandre viderer på en del øvelser og ikke minst prate hund 2 dager til endes!
Lørdag tok vi for oss fri ved foten og fellesdekk og søndagen jobbet jeg blandt annet med ruta og manekengen. Øvelsene i seg selv sitter bra og jeg fikk mye skryt av jentene for fine øvelser og ikke minst intensiteten og arbeidsviljen til Kera.
Men det er alltid smådetaljer som kan forbedres og da er det veldig nyttig å ha to faglig sterke personer på sidelinjen med et svært kritisk blikk. Det som jeg fikk tilbakemeldinger på var blandt annet at jeg har en vridd venstre skulder ( åpen skulder ) i holdter og vendinger. Spesielt når jeg er redd for at Kera skal sette seg skjeivt faller skulderen min helt automatisk, utrolig hva man gjør uten en gang å være klar over det!! Vi fikk derfor jobbet mye med at jeg skulle kun konsentrere meg om meg selv og skulderen min, mens Bodil klikket Kera for rette holder og vendinger. Veldig effektivt! Desverre hadde vi ikke med "ping-klikkeren" for det hadde jo vært en ypperlig øvelse for tagging, men vi klarte det bra med presise tilbakemeldinger likevel.
Det er skremmende hvor fort slike kroppsholdninger blir et innarbeidet mønster. Jobber man mye alene er det også vanskelig å se hvor feilen egentlig ligger. Nå er jeg iallefall bevisst på det og skal absolutt være flinkere til å holde en korrekt skulder posisjon.

Takk for en super helg, Bodil og Anette!

Tilbake til gamle synder.........

I dag er det nøyaktig en måned til vi skal på årets første stevne og det er på tide å trappe opp konkurranse treningen. Som den baklengskjede-nerden jeg er startet jeg selvfølgelig med de 2 siste øvelsene.
Luktdiskrimineringen er stabil og sikker, det er sjelden hun plukker feil eller prøvesmaker. Det jeg har jobbet mye med i vinter på denne øvelsen er selve opptaket og grepet, hun er ofte slurvete og holder pinnen kun på ene siden av munnen eller med framtennene. Dette har bedret seg mye innendørs, men i dag da vi tok øvelsen ut og kjørte konkurransemessig var vi tilbake til gamle synder på noen av repetisjonene! Må nok kjøre mer terping utendørs også.

Avstandskommanderingen er også en stabil og sikker øvelse, hun reagere raskt på kommandoene og gjør sjeldent feil. Problemet her er at vi ikke har lært inn stillingsforrandringene korrekt fra starten av. Det å ha låste bakbein er noe vi kun har fokusert på siste året og vi har derfor en lang forsterkningshistorikk på "kompensasjons forrandringer"( bakbeina litt fram på sitten, tilbake på ståen) Selv om vi har fått riktig fine, korrekte bevegelser frivillig så blir det tilbake til gamle synder også på denne øvelsen når vi kjører konkurransemessig. Her trengs også mer mengdetrening, men er usikker på hvor mye tid jeg skal bruke på dette, har jo fått 10 på øvelsen med de "gamle" bevegelsene

Uansett, begge øvelsene er bra nok til å ta med seg ut i konkurranseringen.
I dag kjørte jeg først 3 luktdiskrimineringer konkurransemessig for å sjekke at de var ok. Så var det 4-5 avstandskommanderinger med max avstandsbelønning (kattemat i godbitskål) Tilslutt kjørte jeg luktdiskriminering + avstandskommanderingen sammen tre ganger. Dette så riktig bra ut, var spesielt fornøyd med farten ut til neseprøvene!
I morgen får vi kanskje koble på hoppet også.