Ting begynner å se bra ut.......

I dag kjørte jeg en økt med fokus på å klare øvelsene perfekt på første forsøk. Som i går var det manekengen, innkallingen, ruta og apporteringen jeg jobbet med.
Manekengen fikk jeg litt testing på igjen, hun satt seg istedet for stå et par ganger.
Dette vet jeg er testing og ikke mangel på forståelse av komandoene, så jeg bekymrer meg ikke så mye, det er bare å feile og kjøre på videre. Men det er en øvelse vi har hatt mye testing på, den er jo sååå lang og kjedelig og jeg tar jo meg selv i å ta snarveier her også ( gidder ikke gå helt rundt kjeglene men tar bare en liten runde.....:)

Ellers var innkallingen og apporteringen kjempebra- perfekt utførelse på første forsøk!
Ruta var jeg også veldig fornøyd med igjen. Den første gangen sa jeg kommandoen litt for tidlig ( i går var jeg litt for sein) slik at hun smalt ned i dekk rett i forkant av ruta. Jeg lot det bare passere og fortsatte øvelsen, hun gjorde jo alt riktig- super rask respons på kommandoen.
Kjørte deretter øvelsen igjen og ventet med å kommandere til hun hadde passert linjen inn i ruta, denne gang la hun seg perfekt i midten. Her blir det min oppgave å se ann farten og tilpasse kommando tidspunktet, hun har stort sett lynrask respons, så det burde gå greit å vente til hun er innenfor.
Det som jeg opplever ved å trene ruta på denne måten er at hunden blir veldig sikker på hva den skal gjøre. Oppgaven er jo enkel- løp alt du kan rett fram til jeg sier DEKK! Man er selvfølgelig avhengig av å ha bra stimuluskontroll, men ved bruk av baklengskjeding blir det faktisk ganske lett. Dekk kommandoen forsterker farten ut mot ruta og det å få dekk kommandoen betyr jo at hun kommer nærmere slutten- og dermed belønningen! Det å belønne farten direkte i ruta har jeg ikke gjort siden vi drev med delmomentstrening for flere år siden.

De fleste mener nok at man innimellom bør bryte opp øvelsene og belønne delmomenten individuelt, men det er noe jeg gjør sjeldnere og sjeldnere. Så lenge de er 100% baklengskjedet er det å få fortsette forsterkende og jeg opplever at vi beholder både fart og presisjon ved å gjøre det slik. En av de store fordelen ved å kjøre hele øvelser er at ting blir utført likt hver eneste gang ( belønningen kommer samme sted hver gang, alle leddene må utføres hver gang) og slik blir det veldig forutsigbart for hunden hva den skal gjøre. På denne måten oppnår vi raskt flytende adferder. En forutsetning er selvfølgelig høy forsterkningskvalitet, når hunden hver eneste gang skal utføre 3-4 ledd er vi avhengig av at den er gira på belønningen.
Det at ikke så mange har gjort det på denne måten før gjør det kanskje til et lite eksperiment, men har man som mål å bli først, kan man ikke alltid gå i andres fotspor !!