Fri ved foten

De siste dagene er det fri ved foten trening som har stått på programmet. Følte vi egentlig hadde kommet langt på den øvelsen i vår, men på et eller annet tidspunkt har det kommet noe rusk i maskineriet. Når man trener mye alene er fri ved foten skikkelig vanskelig å vurdere selv, man har selvfølgelig en feeling om både posisjon og attityd er som man ønsker, men ting kan ofte se anderledes ut fra avstand enn det man tror. I det siste har posisjonen variert fra å ligge for langt framme, til å ploge og i noen tilfeller også komme for langt inn bak meg- alle varianter med andre ord;) Og grunnen er selvfølgelig enkel, jeg har både forsterket dette ubevisst og ikke minst trodd at jeg nærmest hadde en ferdig øvelse uten å ha det i det hele tatt!! Man kan ikke begynne å strekke strikken ( altså jobbe med å gå langt) før man har en perfekt posisjon på hvert eneste skritt!!! Eller for å si det på en annen måte; en adferd som ikke er stabil bør ikke settes på variabel belønning, da vil man få variasjon av adferden.
Så da er det bare å brette opp armene og gå laaangt tilbake og bare jobbe øvelsen opp fra grunnen av igjen. For er det noe jeg har forbannet meg på så er det at vi skal ha en drit lekker fri ved foten:)
Skal forsøke å få tatt litt video i morgen og legge ut en film på bloggen, vil veldig gjerne ha kommentarer på hva dere synes da.

Kurs i rundering

I helgen holdt jeg kurs i rundering for en liten gruppe kjempe entusiastiske deltakere.
Var litt bekymret for at snø og nedbør skulle gjøre helgen litt utrivelig, men været viste seg fra sin beste side og vi hadde to flotte dager ute i skogen.

Nå har jeg ikke rundert med Kera siden vi var på Sølen i sommer så vi fikk heldigvis tatt oss et par økter vi også. Kjekt at vi nå er en liten gruppe med folk her lokalt som kan trene sammen. Vi har allerede avtalt å treffes en søndag i måneden, så det kan se bra ut for runderingstreningen framover!

Ellers hadde jeg meg en etterlengtet lydighetsøkt i dag. Vi kjørte en god gjennomgang av fri ved foten, terpet på små momenter og fikk jobbet med lengden.
Tok også en liten økt på stimuluskontroll av sitt, dekk og stå under marsj.
Manekengen er jo en øvelse som sitter veldig bra og jeg trener oftest hele øvelsen konkurranselikt eller bare baklengskjeder den. Tenkte jeg derfor i dag skulle plukke den fra hverandre for å få opp belønningsfrekvensen litt og kvalitetsikre kommandoene. Det funket veldig bra, ingen tvil om at vi har de forskjellige adferdene under full stimuluskontroll!
Fikk et spørsmål hin dagen om jeg hadde et system for å gjøre det enklere for henne å skille de forskjellige kommandoene. Vet at noen f.eks har dekk kommando på høyre fot og sitt på venstre ( hvor de har stå da vet jeg ikke :) men jeg ville garantert begynt å rote med et slikt system. Det jeg legger vekt på er å gjøre ordene tydelig forskjellig, f.eks en veldig spiss s på "sitt" og mest trykk på å i "stå"
Gjør man stimuluskontrol arbeidet grundig skal det ikke være nødvendig med andre "hjelpe signal" Men som Kathy Sdoa sa på seminaret i Oslo så glemmer vi ofte at ordene våre ikke har noen betydning for hundene og at vi ofte benytter oss av kommanoer som er enkle for oss å huske, ikke nødvendigvis enkle for hundene våre å lære. Jeg er blitt mye mer bevisst på hvordan jeg uttaler ordene og forsøker å velge kommandoer som ikke kan forveksles med andre.
En periode hadde jeg litt trøbbel med at Kera ofte løp direkte til ruta istedet for ut til kon først. Var sikker på at det var typisk testing, men lurer litt på nå om det også kunne være litt forvirring med kommanoene også. Å løpe til ruta heter "R ut a" og løpe til kon heter "ut" og hvis man ikke er nøye med tonefall og uttale kan faktisk ordene lett forveksles!