Ikke lenger bare søt....

Kamp er nå blitt 9 måneder og er ikke lenger bare liten og søt.... Han er virkelig kommet i teenårene, blitt mer selvstendig og selvsikker. Jeg ser også veldig tydelig nå hva vi ikke har trent godt nok på og hva vi må fokuserer på framover. Problemene som har oppstått i det siste er:
1.drar i båndet på tur
2.kommer ikke lenger stabilt på innkalling/stikker av
3.bjeffer på fremmede som vi treffer litt brått på ute
4.bøller med andre hannhunder

At han drar i båndet på tur er egentlig ikke så rart, jeg går nemlig stort sett alltid på tur i skogen eller på fjellet med begge hundene løs. Det man ikke trener på kan man jo naturligvis ikke bli god på! Fra nå av er det nye rutiner; minst to ganger i uken skal jeg gå på tur med Kamp i bånd ( dette gjelder forsåvidt Kera også, hun er like elendig!) Dette blir stort sett turer om morgenen når det er en del folk på vei til skolene som ligger i området hvor vi bor. På denne måten får jeg trent på problem nr 3 også.

Innkallingen har fram til nå vært veldig bra på Kamp. Han "snur på en femøring" og kommer i vill fart når jeg roper på han, mye mer lydhør enn Kera noen gang har vært. Jeg har alltid med godbiter på tur, men må innrømme at kvaliteten på disse har vært synkende og den seneste tiden stort sett begrenset seg til tørrfôr. I skogene hvor vi går mye er det ikke uvanlig med hjort, både i død og levende utgaver. Det er hjortekadaverne som utgjør det største problemet. Etter høstens jakt blir disse skrottene dumpet i "ruskedunger" som det ligger mange av rundt om i skogen. Dette utgjør jo selvfølgelig rene festmåltidene for hundene og det er ikke uvanlig at hundene stikker til skogs for å oppsøke disse "resturantene" I konkurransen med hjortekjøtt sier det seg selv at tørrfor blir en taper.....

Prosjekt innkalling er derfor igang satt med god inspirasjon fra Lenas blogg http://www.klickersmart.se/2010/01/07/lilla-inkallningsskolan-del-i/

Det første jeg gjorde var selvfølgelig å bytte ut tørrfôret med kong i tau og makrell i tomat på tube. Den første økten fikk jeg en venninne til å lokke Kamp til å bli hos henne, når han kom på min innkalling ble det jackpot med lek og godis. Etterhvert økte vi fristelsene med en håndfull med godbiter og tilslutt en leke, hver gang han valgte meg ble det jackpot!

Neste økt ble vanskeligere. Vi gikk da i et område hvor jeg visste det lå et kadaver som Kamp hadde kost seg med tidligere. På veien oppover ble det mange enkle innkallinger med max belønning med kampleke. Da vi nærmet oss lot jeg han bare gå fram til kadavaret og ropte på han idet han stod over det. Tror du ikke gutten bråsnudde og kom som en vind! JACKPOT!

I går ble det nok en utfordring. På lørdagene har vi hundetreff hvor bygdas hunder( og eiere) møtes for lek og sosialisering. Nå skulle Kamp komme på innkalling fra lek med andre hunder. Noen ganger kom han, andre ganger gjorde jeg det for vanskelig. Å bryte av heftig lek er ikke bare vanskelig, men også direkte uhøflig sett fra en hunds synspunkt. Men han hadde mange fine innkallinger og imponerte meg stort flere ganger! Denne innkallingstreningen kommer jeg til å fortsette mye med framover, løsningen er å ha med skikkelige bra belønninger, belønne frivillig innkomster, øke forstyrrelser gradvis og ikke kalle inn hvis man ikke er nokså sikker på at hunden vil komme.

Problem nr 4 er at han den siste måneden har hatt en tendens til å være mer bøllete med andre hannhunder. Fram til nå har han lekt greit med alle, trukket seg unna og vist dempende signaler hvis det har oppstått konflikter. Nå ser jeg oftere at litt heftig lek fort kan gå over i mer alvorlig knuffing og et par ganger har Kamp vist aggressiv adferd mot andre hanner uten noen form for provokasjon. Dette er en tendens jeg ikke liker. Planen min framover blir å avbryte leken før den blir for heftig, belønne han når han gjør rette valg rundt andre hanner og sette han rett i bilen hvis blir for bøllete!

Mer brukslydighet

Vi har jobbet videre med brukslydighetsøvelsene i dag. Planen var å se hvordan det stod til med fritt hopp over hinder med sitt. Dette er jo en øvelse som inngår i LP klasse 2 og som vi har hatt på repertoaret tidligere. Det begynner derimot å bli noen år siden nå og da vi også fikk opprykket til klasse 3 på første forsøk, er ikke dette noe vi har jobbet mye med .

Jeg startet med å varme opp med litt sitt på musematte, og det skulle faktisk vise seg å være det vanskeligste momentet! Grunnen er selvfølgelig at de siste 2 årene har musematten stort sett hvert brukt i ruta og da alltid koblet sammen med dekken. Resultatet var derfor at vi måtte jobbe oss gjennom litt stimuluskontroll før hun "husket"at det også går ann å sitte på musematten.

Dette med stimuluskontroll er veldig intrerresant å jobbe med og det er så tydelig hvor mye selve settingen har å si, hvor sterkt miljøsignalene virker inn. I dag var f.eks synet av musematten et så mye sterkere stimuli enn min muntlige kommando, så selv om hun har en bra sitt kommando i andre settinger, var dette tydelig vanskelig.
Egentlig er det bare i manekengen i eliteklassen at hunden virkelig må kunne skille mellom de muntlige kommandoene, i alle de andre øvelsene er miljøsignalene så sterke (f.eks hinderet, apporten, konen, ruta osv osv) og gir hunden et clue om hva som er forventet. I manekengen derimot er jo settingen helt lik på momentene og hunden må faktisk høre etter og skille mellom kommandoene. Det tar litt tid å jobbe seg gjennom en slik kommando diskriminering, men det er faktisk gøyt arbeid! En del trenere gjør det enklere for hunden ved faktisk å gjøre settingen litt forskjellig på de forskjellige momentene, vanligvis ved å ha kommandoene på forskjellige bein. Jeg har kun jobbet med å uttale ordene veldig forskjellig: "stå" kommandoen med trykk på å en, "sitt" kommandoen med en lang i ( jeg smiler når jeg sier den) og en kort"dekk" kommando med trykk på d'en. Dette har fungert bra for vår del og det er sjeldent at vi feiler på momentene.

Ellers fikk vi også kjørt en innkalling med stå og dekk fra 85m, uten problem. Den øvelsen sitter så godt at avstandsvariasjoner ikke har noen stor betydning. Eneste er at når avstanden blir lengre, blir farten større + jeg må rope litt høyere ( ikke for å få henne til å stoppe, men slik at hun hører meg på 50m, da jeg vanligvis har en veldig "stille" stå kommando)

Tilslutt i dag gikk vi også et bra spor på vel 900m. Hun hadde glimrende vinklearbeid, et ok sporopptak og fant 8 av 8 pinner.