Stimuluskontroll

For tiden så er det stimuluskontroll som står på agendaen.

I dag var det dekk under marsj og sitt opp og dekk fra utgangstilling vi terpet på. Her skal hunden kunne vente på kommando, regagere lynraskt på rett kommando og ikke reagere på feil kommando/tullekommando.

På dekk under marsj jobber vi framdeles baklengs, jeg vil ha en en ganske bra dekk på kommando før jeg snur om riktig vei og ønsker heller ingen frivillige så snart jeg har snudd. Vi er kommet dit hen at han nå venter fint på kommando, men jeg synes at han ikke er så kjapp ned som jeg hadde ønsket. Forsøkte å legge ballen bak for å få DZ effekt, men måtte da gå litt tilbake til frivillige adferder først. Må nok jobbe litt fram og tilbake med stimuluskontrollen her, vil ikke ta noen snarveier, for jeg skal ha en lynrask, kanllbra smell-ned-dekk!

På dekk/sitt opp fra utganstilling har vi den riktige intensiteten, her må jeg bare jobbe med at han kan vente lenger på kommando( kan nå vente ca 5 sek) + ikke reagere på at andre sier kommandoene. Dette trener vi på minst 2 ganger om dagen når han skal få matskålen sin. Da er han ganske høy i stress og må ta flere dekk/sitt reps før han får værsågod til maten. Vil gjerne ha denne "Pavlov effekten" på disse adferdene, liker at hunden" klasker ned og spretter opp" i utgangstilling. For meg er det viktig at kommandoene ikke bare utføres korrekt, det skal også se stilig ut!

Mer brukslydighet

Vi har jobbet videre med brukslydighetsøvelsene i dag. Planen var å se hvordan det stod til med fritt hopp over hinder med sitt. Dette er jo en øvelse som inngår i LP klasse 2 og som vi har hatt på repertoaret tidligere. Det begynner derimot å bli noen år siden nå og da vi også fikk opprykket til klasse 3 på første forsøk, er ikke dette noe vi har jobbet mye med .

Jeg startet med å varme opp med litt sitt på musematte, og det skulle faktisk vise seg å være det vanskeligste momentet! Grunnen er selvfølgelig at de siste 2 årene har musematten stort sett hvert brukt i ruta og da alltid koblet sammen med dekken. Resultatet var derfor at vi måtte jobbe oss gjennom litt stimuluskontroll før hun "husket"at det også går ann å sitte på musematten.

Dette med stimuluskontroll er veldig intrerresant å jobbe med og det er så tydelig hvor mye selve settingen har å si, hvor sterkt miljøsignalene virker inn. I dag var f.eks synet av musematten et så mye sterkere stimuli enn min muntlige kommando, så selv om hun har en bra sitt kommando i andre settinger, var dette tydelig vanskelig.
Egentlig er det bare i manekengen i eliteklassen at hunden virkelig må kunne skille mellom de muntlige kommandoene, i alle de andre øvelsene er miljøsignalene så sterke (f.eks hinderet, apporten, konen, ruta osv osv) og gir hunden et clue om hva som er forventet. I manekengen derimot er jo settingen helt lik på momentene og hunden må faktisk høre etter og skille mellom kommandoene. Det tar litt tid å jobbe seg gjennom en slik kommando diskriminering, men det er faktisk gøyt arbeid! En del trenere gjør det enklere for hunden ved faktisk å gjøre settingen litt forskjellig på de forskjellige momentene, vanligvis ved å ha kommandoene på forskjellige bein. Jeg har kun jobbet med å uttale ordene veldig forskjellig: "stå" kommandoen med trykk på å en, "sitt" kommandoen med en lang i ( jeg smiler når jeg sier den) og en kort"dekk" kommando med trykk på d'en. Dette har fungert bra for vår del og det er sjeldent at vi feiler på momentene.

Ellers fikk vi også kjørt en innkalling med stå og dekk fra 85m, uten problem. Den øvelsen sitter så godt at avstandsvariasjoner ikke har noen stor betydning. Eneste er at når avstanden blir lengre, blir farten større + jeg må rope litt høyere ( ikke for å få henne til å stoppe, men slik at hun hører meg på 50m, da jeg vanligvis har en veldig "stille" stå kommando)

Tilslutt i dag gikk vi også et bra spor på vel 900m. Hun hadde glimrende vinklearbeid, et ok sporopptak og fant 8 av 8 pinner.

Kurs i rundering

I helgen holdt jeg kurs i rundering for en liten gruppe kjempe entusiastiske deltakere.
Var litt bekymret for at snø og nedbør skulle gjøre helgen litt utrivelig, men været viste seg fra sin beste side og vi hadde to flotte dager ute i skogen.

Nå har jeg ikke rundert med Kera siden vi var på Sølen i sommer så vi fikk heldigvis tatt oss et par økter vi også. Kjekt at vi nå er en liten gruppe med folk her lokalt som kan trene sammen. Vi har allerede avtalt å treffes en søndag i måneden, så det kan se bra ut for runderingstreningen framover!

Ellers hadde jeg meg en etterlengtet lydighetsøkt i dag. Vi kjørte en god gjennomgang av fri ved foten, terpet på små momenter og fikk jobbet med lengden.
Tok også en liten økt på stimuluskontroll av sitt, dekk og stå under marsj.
Manekengen er jo en øvelse som sitter veldig bra og jeg trener oftest hele øvelsen konkurranselikt eller bare baklengskjeder den. Tenkte jeg derfor i dag skulle plukke den fra hverandre for å få opp belønningsfrekvensen litt og kvalitetsikre kommandoene. Det funket veldig bra, ingen tvil om at vi har de forskjellige adferdene under full stimuluskontroll!
Fikk et spørsmål hin dagen om jeg hadde et system for å gjøre det enklere for henne å skille de forskjellige kommandoene. Vet at noen f.eks har dekk kommando på høyre fot og sitt på venstre ( hvor de har stå da vet jeg ikke :) men jeg ville garantert begynt å rote med et slikt system. Det jeg legger vekt på er å gjøre ordene tydelig forskjellig, f.eks en veldig spiss s på "sitt" og mest trykk på å i "stå"
Gjør man stimuluskontrol arbeidet grundig skal det ikke være nødvendig med andre "hjelpe signal" Men som Kathy Sdoa sa på seminaret i Oslo så glemmer vi ofte at ordene våre ikke har noen betydning for hundene og at vi ofte benytter oss av kommanoer som er enkle for oss å huske, ikke nødvendigvis enkle for hundene våre å lære. Jeg er blitt mye mer bevisst på hvordan jeg uttaler ordene og forsøker å velge kommandoer som ikke kan forveksles med andre.
En periode hadde jeg litt trøbbel med at Kera ofte løp direkte til ruta istedet for ut til kon først. Var sikker på at det var typisk testing, men lurer litt på nå om det også kunne være litt forvirring med kommanoene også. Å løpe til ruta heter "R ut a" og løpe til kon heter "ut" og hvis man ikke er nøye med tonefall og uttale kan faktisk ordene lett forveksles!