I dag gikk jeg et vel 300m langt spor med godbiter i hvert 5-7 skritt. Kera gikk kjempefint, rolig og konsentrert, akkurat slik jeg vil hun skal gå. La også et kort spor med pinner hver 5-7 skritt for å sammenligne, hun plukket 7/10 og gikk altså ikke like godt som på godbitsporet.
Må nok bare innse at jeg bør gå en del godbitspor til for å få etablert en stabil sporingsadferd. Det blir litt lettere å planlegge progresjon hvis man tenker på sporingen som hvilken som helst annen adferd vi trener, f.eks fri ved foten. Før man kan begynne å redusere forsterknings frekvensen bør man ha en flytende adferd. Posisjon ( lav nese midt i sporkjernen) og tempo ( moderat intensitet og fart) er viktige kriterier akkurat som i fri ved foten trening!
Etter å ha lest Marthe sin blogg innser jeg også at anntall repetisjoner er minst like viktig her som i all annen trening. Planen videre blir derfor å gå mange flere godbitspor og gradvis øke sporlengde og avstand mellom godbitene. Parallelt kommer jeg også til gå enkle pinnespor.
2 kommentarer:
Hvis Kera har (nok) lyst til å gå spor, så kan en alternativ strategi være å legge vanskeligere spor. I stedet for å gå godbitspor.
Siden du sammenligner med fri ved foten, så prøver jeg det samme:
Kanskje man kan få en bedre fri ved fot ved å by hunden på skikkelige utfordringer?
I stedet for bare å tenke høy frekvens, kan man kanskje i stedet senke frekvensen, men samtidig heve både kvalitet og kriterier?
Hva med å gå fri ved fot over en plankestabel og i ulent terreng etc, med hurtige retningsforandringer og temposkifter osv?
Bare noen tanker :)
Hei dere, YESSS til den måten å tenke på - YESS til mer utfordringer ;o) Fliiiiinke!
Legg inn en kommentar