At vi mennesker er vanedyr er vel en kjennsgjerning og jeg er absolutt intet unntak. Når det gjelder det å finne terreng å legge spor i blir det ofte til at jeg tråkker rundt i de samme skogsholtene hvor jeg (og sikkert Kera og ) kjenner hvert tre og hver tue. Nå bor jeg heldigvis slik til at jeg har enorme områder av både skog og fjell å ta av, så hvorfor ikke finne litt nytt, ukjent terreng?
I et område hvor jeg går mye tur oppdaget jeg plutselig en dag en liten sti som tok meg til et helt nytt skogsområde med flott sporterreng. Snakk om å finne en liten skatt i hverdagen!
I dag la jeg et spor ut i dette terrenget egentlig uten helt å vite hvor jeg var på vei. Det ble et 850m langt spor på blåbærlyng/mosebunn med innslag av myr og våtmark. Det gikk masse hjortetråkk på kryss og tvers og i tilegg var det skikkelig høstvær med regn og vind fra alle kanter! Sporet inneholdt 5 vinkler, hvorav 2 var ganske spisse. Ligge tid ca 1 time.
Etter litt tull med sporopptaket gikk Kera et veldig bra spor forholdene tatt i betraktning. Jeg hadde stort sett ikke peiling på hvor vi var eller hvor sporet gikk og dette innebar at jeg måtte stole på Kera og lese hennes sporingsadferd grundig. Veldig lærerikt for meg!
Ellers tok vi en økt med feltsøk mens vi ventet på sporet. Satt henne tilbake i bilen mens jeg la ut gjenstanden ( tidligere har hun sett at jeg har gått ut) og la også gjenstanden forholdsvis nært. Resultatet ble at hun i begynnelsen søkte langt ut mot 50 m før hun snudde og fant gjenstanden på vei inn igjen. Etterhvert forstod hun at det var ganske energibesparende å sette på nesen på vei ut også! Jobbet også litt med at hun skulle gå fri ved fot fra bilen og selvfølgelig starte frivillig fra utgangstilling.
Alt i alt en bra dag i skogen. Bruks er gøy!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar