Manekengen

I dag hadde jeg en bra treningsøkt på formiddagen før jobb. Reiste ut på gressbanen på Søreide og fikk en effektiv time i fint vær.
Begynte med siste delmoment av manekengen hvor jeg hadde full fokus på min egen kroppsholdning og skulderposisjon. Desverre var Kera alt for heit og utålmodig, hun lå alt for langt framme og holdtene ble ikke bra.
Istedet for å henge meg opp i de feilene, la jeg øvelsen til side og tok heller en gjennomgang på noen farts øvelser. Kjørte både ruta og apportering med dirigering rett på konkurranselikt flere ganger og de satt som ett skudd!
Etter å ha brent litt krutt tok jeg en ny runde med manekengen. Satt ut en DZ skål bak det siste fri ved foten strekket for å få en "bremse effekt" fram mot holdten. Det funket fint, bedre posisjon og fine holdter.
Manekengen er en øvelse som jeg må innrømme jeg synes er litt kjedelig: ingen fart, ingen action- bare en lang vandring ispedd et par enkle momenter! For Kera blir det mye venting og utfordringen er ofte å holde på konsentrasjonen og ikke la seg forstyrre mellom momentene.
Baklengskjeding av øvelsen gir økt intensitet mot slutten, men også en hund som vet at det ikke blir belønning før på slutten. Så lenge man er klar over disse effektene må man bare legge treningen opp deretter og holde på kriteriene sine.