Av alle de øvelsene Kera og jeg har trent på opp gjennom tiden er det en ting vi liksom aldri helt har fått dreisen på, nemlig det å gå fint i bånd!
Grunnene til dette er mange:
1. Vi har trent alt for lite på det ( går stort sett løs eller i langline)
2.Hun er så sterk at hun lett trekker meg med hvis det er noe hun virkelig vil bort til.
3. Vi har stort sett gått slik at hun fritt har kunne snust i veikanten
Tidligere har jeg selvfølgelig trent på dette ved å stoppe/snu når båndet blir stramt og belønne med godbiter når hun går fint i bånd. Men vi har liksom ikke hatt noen særlig framgang og når det å gå fint i bånd ikke gir poeng på Lp banen, ja da har vi liksom ikke lagt sjelen i det heller......
På grunn av tidlig mørke blir det stort sett turer gatelangs i bånd nå på denne årstiden og her på en kveldstur for noen dager siden løste jeg plutselig hele problemet på et blunk.
Igjen er det Premack som kommer til unnsetning (en adferd med høy sannsynlighet kan forsterke en adferd med lavere sannsynlighet) Ingen hokuspokus altså, bare praktisk bruk av enkle prinsipper.
Ved å holde meg midt på fortauet eller i allefall et godt stykke fra veigrøften har Kera få spennende snuseobjekter tilgjengelig. I stedet for å belønne med godbiter blir det å gå fint belønnet med å få snuse i veikanten noen meter før det er tilbake midt i veien igjen. Når vi er ute og går tur er det å få snuse faktisk mer forsterkende enn godbiter og så mye mer praktisk da- lyktestolper og gatehjørner finnes det jo flust av over alt!
Dette er jo ting jeg har hørt om 1000 ganger før, men at det skulle være SÅ mye mer effektivt enn å belønne med godbiter hadde jeg ikke trodd. Et annet viktig punkt er jo at den mest sannsynlige adferden ikke må være fritt tilgjengelig, det er nok der mye av problemet vårt har lagt. Resultatet er nå at Kera aldri har gått finere i bånd og for første gang på lang tid gleder jeg meg faktisk til kveldsturen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar