Det er ikke alltid man får trent på det man hadde tenkt å trene på, av og til må man bare gripe fatt i de situasjonene som oppstår der og da.
I dag var planen å ta fatt på lydighetstreningen igjen etter ferien, men da vi kom bort på treningsfeltet måtte planene legges om. 1-2 km unna ligger det en skytebane som kun blir brukt når hjortejegerne tar til å trene på sensommeren. Tydligvis har de startet sesongen tidlig i år, for det ble skutt som om det var full krig!! Min første tanke var bare å pakke sammen og kjøre der ifra, men så kom jeg på bedre tanker- hvorfor heller ikke bare gjøre noe med problemet???
Kera var allerede super stresset da hun kom ut av bilen; hun skvatt rundt, frådet og stod helt stiv og stirret i den retningen skuddene kom fra. Jeg satt meg ned på en benk, bandt Kera fast og slengte til henne en håndfull godbiter etter hvert skudd. Som det matvrak hun er skal det ganske mye til for at hun ikke spiser, heldigvis. Skuddene kom ganske tilfeldig, gjerne 5-10 skudd i en klynge og så en pause på flere minutter. Etter ca 20 min hadde hun en tydelig forventning etter skuddene og snudde seg mot meg for å få godbiter. Jeg brydde meg ikke om hvilken adferd hun viste, gav henne godbiter uansett etter hvert skudd.
Denne teknikkken kalles motbetinging og går ut på at en refleks ( redsel og aggresjon utløst av skuddet) skal erstattes av en annen refleks ( sleving og glad matforventning) Når vi jobber med klassisk betinging er vi ikke ute etter å forsterke/straffe adferd, vi fokuserer ikke på konsekvensene slik vi gjør i operant trening. Først når Kera hadde et tydelig " hvor er maten?" uttrykk etter skuddene, gikk jeg over til å klikke og belønne for frivillig adferd.
Den store boksen med kjøttpølse og blodpudding ble fort tømt og lydighetstrening ble det ikke annledning til, men det var likevel godt anvendt treningstid. Forhåpentligvis blir det skutt flere kvelder nå slik at jeg får fortsette skuddtreningen. Må nok regne med å ta endel sånne økter før vi faktisk kan jobbe skikkelig i nærheten av skudd, men 100% skuddfast blir hun nok aldri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar