Lydighetstrening med Kera

De siste ukers blogginnlegg har nok stort sett handlet om Kamp, men det betyr ikke at Kera har gått for "lut og kaldt vann" siden han kom i hus. Kera sin fot er bra igjen nå, så hun har fått mye alenetid med meg, både trimturer og trening. Jeg har bestemt meg for å satse på LP trening med Kera nå utover sommeren. Det blir rett og slett for tidkrevende å drive med nyinnlæring av bruksøvelsene + spor/feltsøk i tilegg til all valpetreningen med Kamp. Med Kera har vi jo alle eliteøvelsene inne, det trengs bare litt finpussing og konkurransetrening så vi burde kunne klare å sikre oss noen førstepremier før høsten! Problemet blir vel faktisk å finne ledige helger å konkurrere på, hele sommeren er mer eller mindre fullbooket, men får se om jeg ikke klarer å omrokkere litt på kalenderen.

Denne uken har vi jobbet mest med apportering med dirigering. Dette er en øvelse som fungerer fint på trening og hun går stort sett alltid riktig på første dirigering. Problemet er hvis jeg kjører øvelsen flere ganger etterhverandre, da henger hun seg opp i den siden hun gikk til sist og tar egne valg uten å få med seg hvor jeg dirigerer. På konkurranse er det jo selvfølgelig første forsøket som teller, men jeg vil kunne kjøre øvelsen mange ganger etterhverandre for å få skikkelig flyt på den. Et annet problem vi har på konkurranse er når apportene ligger utlagt langs ringsiden hvor det sitter publikum ( noe de stort sett alltid gjør!) Hun blir da ofte forstyrret av den urolige bakgrunnen og får ikke med seg hvor apportene ligger. Her trengs det jo bare mer forstyrrelses trening, men først må øvelsen på flyt!
De siste dagene har jeg derfor lagt vekk apportene og kun jobbet med dirigeringen med musematter. Setter da opp kjeglen med musemattene liggende bak på samme avstand som apportene skal være ( 10 m bak og 5m ut på hver side) Kjører mye kun på momentet hvor Kera står ved kjeglen vendt mot meg og så bruker jeg håndsignal til høyre og venstre. Øker gradvis avstanden mellom meg og kjeglen, men løper alltid tibake til kjeglen for belønningen. På den måten blir det fin flyt på treningen og vi kan kjøre mange repetisjoner på kort tid. Får også på denne måten gjennomforsterket det å stå inne ved kjeglen, og selv om jeg ikke belønner ute ved musemattene har jeg aldri hatt noe problem med farten ut, det er full fart hver gang! Å bytte ut musemattene med apportene er heller ikke noe problem, selve apporteringen sitter jo 100%. Tror kanskje det hadde vært vanskeligere hvis hunden hadde forventet belønningen der ute i form av en godbitskål eller utlagt leike. Øvelsen blir jo selvfølgelig også baklengskjedet tilslutt og da er det alltid belønning inne hos meg som teller.