Lydighetstrening med Kera

De siste ukers blogginnlegg har nok stort sett handlet om Kamp, men det betyr ikke at Kera har gått for "lut og kaldt vann" siden han kom i hus. Kera sin fot er bra igjen nå, så hun har fått mye alenetid med meg, både trimturer og trening. Jeg har bestemt meg for å satse på LP trening med Kera nå utover sommeren. Det blir rett og slett for tidkrevende å drive med nyinnlæring av bruksøvelsene + spor/feltsøk i tilegg til all valpetreningen med Kamp. Med Kera har vi jo alle eliteøvelsene inne, det trengs bare litt finpussing og konkurransetrening så vi burde kunne klare å sikre oss noen førstepremier før høsten! Problemet blir vel faktisk å finne ledige helger å konkurrere på, hele sommeren er mer eller mindre fullbooket, men får se om jeg ikke klarer å omrokkere litt på kalenderen.

Denne uken har vi jobbet mest med apportering med dirigering. Dette er en øvelse som fungerer fint på trening og hun går stort sett alltid riktig på første dirigering. Problemet er hvis jeg kjører øvelsen flere ganger etterhverandre, da henger hun seg opp i den siden hun gikk til sist og tar egne valg uten å få med seg hvor jeg dirigerer. På konkurranse er det jo selvfølgelig første forsøket som teller, men jeg vil kunne kjøre øvelsen mange ganger etterhverandre for å få skikkelig flyt på den. Et annet problem vi har på konkurranse er når apportene ligger utlagt langs ringsiden hvor det sitter publikum ( noe de stort sett alltid gjør!) Hun blir da ofte forstyrret av den urolige bakgrunnen og får ikke med seg hvor apportene ligger. Her trengs det jo bare mer forstyrrelses trening, men først må øvelsen på flyt!
De siste dagene har jeg derfor lagt vekk apportene og kun jobbet med dirigeringen med musematter. Setter da opp kjeglen med musemattene liggende bak på samme avstand som apportene skal være ( 10 m bak og 5m ut på hver side) Kjører mye kun på momentet hvor Kera står ved kjeglen vendt mot meg og så bruker jeg håndsignal til høyre og venstre. Øker gradvis avstanden mellom meg og kjeglen, men løper alltid tibake til kjeglen for belønningen. På den måten blir det fin flyt på treningen og vi kan kjøre mange repetisjoner på kort tid. Får også på denne måten gjennomforsterket det å stå inne ved kjeglen, og selv om jeg ikke belønner ute ved musemattene har jeg aldri hatt noe problem med farten ut, det er full fart hver gang! Å bytte ut musemattene med apportene er heller ikke noe problem, selve apporteringen sitter jo 100%. Tror kanskje det hadde vært vanskeligere hvis hunden hadde forventet belønningen der ute i form av en godbitskål eller utlagt leike. Øvelsen blir jo selvfølgelig også baklengskjedet tilslutt og da er det alltid belønning inne hos meg som teller.

Villdyret har våknet

I dag er Kamp 10 uker, helt utrolig at han har vært her i 2 uker alt. Nå har i allefall villdyret våknet, han er høyt og lavt, skal undersøke og bite på alt. Han knurrer og bjeffer hvis han blir frustrert og tar helt av med valpebitingen hvis han ikke har min fulle oppmerksomhet. Å overse en valp som henger i låret ditt med sylskarpe tenner er vanskelig, det blir stort sett å desperat forsøke å gi han et alternativt biteobjekt eller hvis han er helt rabiat, en "time out" på hunderommet. Heldigvis vet jeg av erfaring at denne valpebitingen gir seg etterhvert, hvis ikke hadde han nok vært sendt tilbake til Sverige for lenge siden;)

Bortsett fra denne valpebitingen er han en helt super på alle punkt:

• Han slapper helt av i buret i bilen, kan sove der i timesvis mens jeg er på jobb og trives så godt at han forsøker å hoppe inn når jeg lukker opp bildøren.
• Han sover rolig i buret sitt om natten fra kl 24.00 til 07.00
• Han kan slappe av innendørs og sovner fort når han skjønner at det ikke er håp om noe action
• Han har ikke tisset inne på minst en uke og i kveld gikk han faktisk til verandadøren da han måtte på do
• Han kommer i full fart når jeg roper, i går bråsnudde han midt i en katte- jakt!
• Han er kosete og søt med alle, vil krype opp i fanget og inn i halsgropen hvis han får sjansen
• Han er utrolig miljøsterk, tar det meste på strak arm.
• Han fungerer flott sammen med andre hunder, leker fint med andre valper og innordner seg etter de voksne hundene.
• Han elsker å trene, er lett å belønne med både mat og leik

Det vi har trent på fram til nå

• Frivillig kontakt, navnet sitt, komme med forstyrrelser
• Følge etter baklengs
• Gå fint i bånd
• Target- hånd og musematte
• Leking- slippe på passivitet, kunne bytte mellom to leker
• Burleken- gå inn i tøyburet frivillig, legge seg og ikke komme ut hvis jeg lokker med godbit
• Utgangstilling- stille seg frivillig på kassen
• Apportering- gripe forskjellige objekter

Hverdagen med Kamp

I går var Kamp med på klinikken for første gang. Han lå hjemme alene noen timer mens jeg reiste på jobb, men i lunsjen reiste jeg hjem og hentet han. Resten av dagen var han på klinikken, fikk treffe masse hyggelige folk, leke med noen valper og måtte innimellom ligge litt i bur. Det var han ikke så veldig fornøyd med og protesterte høylytt!

I dag har han vært med i bilen når jeg kjørte stordyrspraksis og det gikk veldig bra. Vi hadde små stopp på veien hvor han fikk komme ut, men stort sett lå han i buret og slappet av med et griseøre. I ettermiddag holdt jeg et foredrag for Gloppen Hundeklubb og da fikk han også være med inn i klasserommet. Lå fint i ro og sjamerte alle i senk.

Det ble ikke tid til så mye trening i dag, men vi jobber jo med kontakt og innkalling hver gang vi er ute på små tisseturer. Kan ikke påstå at han kan navnet sitt ennå, men han snur seg når jeg roper hvis han ikke er veldig opptatt;) Heldigvis er han veldig matglad i tilegg til å være gal etter å kampe, så her har vi fått i både pose og sekk. Men selv om han er lett å forsterke, så har han fremdeles bare konsentrasjonen til en 9 uker gammel valp, så jeg må huske på å kjøre korte økter og slutte før han blir trøtt. Ikke alltid så lett å huske på når jeg er vandt til å trene Kera en time i strekk nesten uten pauser.

Kera går det ikke så bra med for tiden. Hun er blitt halt igjen til min store frustrasjon. Dermed er det over og ut for konkurransen om 14d. På grunn av tettpakket program i hele sommer (jobb annenhver helg, Klikkertrenerkurs og samlinger på både Elitegruppen i lydighet og bruks) er ikke neste sjanse til å konkurrere i bruks før i oktober! Jeg er så gira på å konkurrere nå at jeg kommer til å legge bruksen litt til side og jobbe med lydigheten framover, slik at vi kan stille i noen LP stevner i løpet av sommeren i allefall.

Sove, leke, sove, bite!

Kamp har funnet seg vel tilrette i sitt nye hjem nå. Etter et par netter med en del spetakkel kan han nå sove i buret sitt helt alene til kl 7 om morgenen! De første nettene lå jeg nede på "hunderommet" på en madrass ved siden av buret. Måtte ha hånden inn i buret for at han skulle sovne og det var mye hyling og skriking før han roet seg. Den tredje natten gjorde jeg kort prosess; lukket han inn i buret, slukket lyset og gikk og la meg i etasjen over. Det var hyling i en time før han ble stille, mens natten etter var det kun litt klynking i 5 min før det ble ro:)
Ellers sover han jo mye på dagtid også. Det er full aktivitet med leking, litt trening og små turer en times tid og så "krasjer" han i nærmeste krok og sover tungt selv om det er mye som skjer rundt han. I dag sov han dypt mens hele 17 mai toget dundret forbi 2 m unna!
Han virker utrolig miljøsterk og tar det meste med stor ro. Vi har også hilst på masse mennesker og Kamp tar nyskjerrig kontakt med alle og er så kosete.
Men når han begynner å bli sliten og overtrøtt blir han "vill i blikket", biter seg fast i nærmeste kroppsdel og knurrer og bjeffer. Da må jeg bare avlede han med det som er nærmest for hånden og lukke han inn på rommet sitt og etter 1 min ligger han i dyp søvn. Heldigvis går sånn valpebiting over av seg selv med tiden, men det kommer nok til å koste noen arr og istykkerrevne bukseben innen den tid ;)
Kera har også innfunnet seg med at vi har fått et nytt familiemedlem. Hun er mye mer tålmodig og overbærende enn jeg noen gang hadde drømt om. Kamp kan både bjeffe og knurre ganske så intenst mot henne og hun bare snur seg og tusler vekk! Men ett sted går selvfølgelig grensen og det er hvis Kamp nærmer seg et gnagebein eller noe annet spiselig, da blir han meget kontant jaget vekk med et brøl. Kamp tar ikke det så tungt og henger i beina på henne likevel. Noen ganger har han til og med vært så frekk og freidig at han kvesser i Kera tilbake. Ja,ja han lever nok litt på "valpelisens" og må nok etterhvert innfinne seg med at Kera er sjefen i huset.

Noen bilder fra de første dagene med Kamp

Første dagene med Kamp

Kamp har bodd hos oss i 5 dager nå og han er bare helt super. Han har virkelig sjamert hele familien i senk, inkludert Kera! Jeg har hatt "mammapermisjon" denne uken og har derfor hatt god tid til å jobbe med miljøtrening og sosialisering. Vi har vært på båttur, på shoppingsenteret, på tur i sentrum, på besøk i en skolegård og hils på masse fulle russ(!)- uansett har Kamp tatt det hele med stor ro og en solid porsjon selvtillit. Hverken høye lyder, bråe bevegelser eller merkelige objekter ser ut til å bringe han ut av fatning. Han durer på, tar seg fram overalt og er nyskjerrig på alt og alle. Jeg er sikker på at jeg har fått valpen jeg har ønsket meg og mere til!

Jeg har selvfølgelig ikke klart å la være å trene litt også. Vi har jobbet med kontakt og følge etter bakover, litt target trening og shapet det å gå inn i et bur og legge seg der.
Ellers har vi lekt mye og det er ikke tvil om at han kommer til å leve opp til navnet sitt :D

Kera har fått sin porsjon med trening også. Etter nesten 3 uker uten aktivitet har hun ikke akkurat blitt noe slankere, så nå er det fysisk trening som står på programmet. Vi har gått i fjellet og jogget daglig og det ser ut som det har god effekt på både hund og eier;)
Er fortsatt litt usikker på om vi klarer å bli ferdig med brukstreningen til 6 juni. Skal fokusere på fremmede spor, gå foran i line, kryp og budføringen de neste 3 ukene. Har også kjøpt startpistol så nå skal vi få jobbet litt skikkelig med skuddtreningen.

Status Kera

I morgen er det to uker siden Kera skadet foten sin, desverre er såret ennå ikke helt grodd. Hun pingser fremdeles rundt med bandasje/potesokk på framfoten og må holdes helt i ro. Vi har hverken trent eller vært på tur på 14d, og det begynner å tære på oss begge....... Det er nok kanskje verst for meg, jeg kjeder meg om ettermiddagene uten de faste treningsøktene og har virkelig gått inn i sløve -modus på sofaen hver kveld.( utrolig hvor mye mer man får gjort når man har det travelt!) Kera takler det hele faktisk ganske bra. Fra å være vandt med 2-3 timers tur og treningsaktivitet hver dag, får hun nå kun ligge i hundegården og gå et lite 10 min godbitsøk i hagen for middagen sin.
Det som bekymrer meg mest er bruksstevnet i begynnelsen av juni, er veldig usikker på hvor mye jeg får trent de neste ukene med ny valp i huset. Planen var at vi måtte få gått minst 10 ukjente spor,trent inn budføringen, fått orden på krypen og konkurransetrent både D og C bruksapellen før slutten av mai- den planen henger i en tynn tråd nå desverre......

Her er Kamp!

Da er det bestemt at hanne nr 2 blir den som skal få komme hjem til Sandane. Dette må jo bare bli bra......:)

Treningspause

Denne uken har vi ikke fått trent noe. Kera går rundt med skjerm på hodet og foten i bandasje og har kun lagt i hundegården hele dagene. Kjedelig for henne og kjedelig for meg, planen var nemlig at vi skulle få gjort en hel del disse to ukene før Kamp kommer. I stedet har jeg brukt fridagene til planlegge valpens annkomst med å valpesikre huset, fikse litt på hundegården, gjerde inn et eget valpeområde ute og hente masse kjekt valpeutstyr fra klinikken.
Denne siste uken kommer nok til å gå veldig sakte.....


bildet er hentet fra www.lindjax.eu