lørdag, februar 28, 2009

Skuddtrening

I dag hadde vi vår første skikkelige skuddtrening. Jeg har egentlig grudd meg litt for å ta til på denne treningen. Først og fremst fordi Kera reagerer ganske ekstremt på skudd. Hun blir kjempe stresset og aggresiv, reiser bust, bjeffer og vil helst styrte mot lyden.(er hun innendørs er jeg redd hun vil hoppe gjennom vinduet) Vi beveger oss også inn på et felt hvor jeg ikke har så mye erfaring. Når jeg trener operante(viljestyrte) adferder vet jeg hva jeg kan forvente og hvilke teknikker jeg kan anvende for å øke eller senke sannsynligheten på adferden. Når det derimot kommer til reflekser og klassiskbetinging , er det helt andre lover som gjelder.

Tidligere har jeg jobbet litt med habituering og brukt CDen Sounds Scary for å gjøre henne mindre reaktiv på smellene. I dag var planen å kjøre ren motbetinging på skuddene.
Jeg hadde en annen hund med som Kera kjenner godt og som ikke bryr seg om skudd i det hele tatt. Begge hundene ble bundet fast og skytteren gikk vel 100m fra oss. Han hadde fått beskjed om å skyte med variabel frekvens, mellom 10-30 sek mellom skuddene. Hver gang det smalt kastet jeg en håndfull med godbiter på bakken som hundene fikk spise. Jeg og eieren av den andre hunden stod rolig og pratet sammen og latet som det hele var skikkelig kjedelig.
Etter et par skudd og håndfuller med karbis på bakken, begynte Kera faktisk å logre hver gang det smalt! Hun virket forholdsvis rolig og overrasket meg skikkelig!
Selv om jeg vet at det er mulig, er det faktisk ganske utrolig å se en hund som tidligere har reagert med aggresjon på et stimuli, plutselig stå å logre når hun hører et skudd!
Helt "helbredet" er hun nok ikke, så jeg skal kjøre flere lignende økter, men jeg begynner virkelig å tro på at det er håp for oss:)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Så utrolig flott! Og spennende å lese om. Gratulerer med fremgangen!!
Hilsen Bergljot

TeamBonzo sa...

Du er flink du Marianne det er berre å stå på så får ein til det meste. Håper vi snakkast snart det hadde vore kjekt...

Kari Anne sa...

Klassisk betinging er spennende, det er helt sikkert! Jeg har forsøkt det samme med godt hell når det gjelder nyttårsraketter, og hadde denne siste nyttårsaften med meg ekstra gode godbiter hver gang vi gikk ut i romjula.
Hver gang det smalt havnet en neve av godbitene på bakken, selv når det smalt laaaaangt unna.
Resultatet var helt utrolig! I fjor stod hun midt på gulvet og stirret livredd opp i taket mens hun skalv og hadde halen klistret mellom beina. I år lå hun og purksov slik bare rottweilere kan, og ute mistet hun ikke halen etter de mest høylydte smellene, engang. :-)

Dette her går nok veien for dere, skal du se! Det er skikkelig spennende å følge bloggen din og alt dere holder på med! :-)