Har endelig "landet" etter sommerens store begivendhet, nemlig bruksuken på Sølen.
Er nå så full i inspirasjon og treningsmotivasjon at jeg vurderer sterkt å ta meg fri fra jobben.....lenge. Har masse planer oppi hodet, vi får se om de lar seg realisere.
Uken begynte med to dager rundering. Kamp og jeg har rundert svært lite, så hovedfokus ble å få han skikkelig i gang på leik med figgene. Og gjett om vi har måtte vri på de små grå for å finne noen løsninger der. De første 2-4 slagene går han kjempebra og leker heftig, men så plutselig går han bare tom og faller helt av. Vi kjørte mange forskjellige varianter for å finne noen løsninger på hvorfor dette skjedde og med gode innspill fra Peder og ikkke minst Cecilie ( we love you ) ble det bedring utover i uka. Løsningene så langt var :
- holde leken i bytte/jakt funksjon, blir det for mye "alvor" i kampen demper han fort av, spesielt med ukjente figger
- la han se figgene forsvinne ut i skogen, dette skapte et stort sug utover og det gikk fint å legge dem skjult på 50m
- kjøre korte økter og ta pauser på midtlinja, han bruker mye energi i leken og har nok kanskje ikke verdens beste utholdenhet.
De to neste dagene var det lydighet som stod på programmet. Den nye apellbanen på Sølen var bare luksus og vi fikk mange bra økter. Fikk begynt på budføringen og jobbet ellers generelt med treningsfokuset vårt. Fra hunden er ut av bilen skal den enten være på jobb, henge i leken eller pauses. All planlegging og snakking er forbudt så lenge vi trener, fult fokus på høy intensitet og knall belønning. Dette er et treningsmønster jeg nå begynner å få bra innarbeidet og det skaper også en mye høyere forventning hos hunden når vi starter treningen.
Spordagen med Peder Christiansen var kanskje ukens høydepunkt for oss. Vi har jo gått masse spor i vår og selv synes jeg jo vi har hatt bra framgang, men alltid spennende når noen andre skal vurderer arbeidet vårt. Peder var heldigvis veldig imponert og det gir jo meg bare enda mer motivasjon til å perferksjonerer sporingen vår. Skal nok bli flinkerer å utfordre Kamp i sporet og ikke minst ha fokus på svakheter som måtte oppstå og trene spesifikt på dem. Gleder meg!
Siste dagen hadde jeg en gruppe av instruktørelevene i lydighet. De måtte kjøre gjennom grunnferdighetene sine i første økten og stod deretter fritt til å velge adferd/øvelse de ville jobbe med etterpå. Gikk gjennom nyinnlæringen av kryp med et par av ekvipasjene og jobbet med litt smårusk på fri ved foten på de andre. En grei og flink gjeng. Siden dette var siste dagen bar vi nok alle preg av at det hadde vært en lang uke med hard jobbing og for noen, hard festing også ...... ( dere vet hvem dere er;)) Mye av det kjekke med slike treningssamlinger er jo den sosiale biten, sitte å snakke hund hele natten og bli kjent med nye hundemennesker. Kan ikke ha det bedre da..... Gleder meg til neste år allerede, men håper jo jeg treffer en del av dem som var med før det!
søndag, juni 27, 2010
onsdag, juni 16, 2010
R I P Kera
I dag ble den tunge avgjørelsen tatt, Kera ble avlivet kun 7 år gammel.
På lørdag ble hun plutselig akutt halt og jeg skjønte med en gang at det var noe alvorlig. Mistanken om korsbåndsruptur ble bekreftet ved røntgen på mandag. I tilegg røntget jeg også hoftene hennes siden hun har HD og status der ville være avgjørende for videre behandling. Hun hadde forkalkninger allerede som 1 åring og disse var selfølgelig blitt mye verre med årene. De siste månedene har jeg sett en liten tendens til stivhet etter bratte turer og vergring for å hoppe inn i bilen. Hoftestatusen hennes ble den avgjørende faktoren for at vi valgte å ikke gjennomføre en operasjon av kneet. Siden hoften på motsatt side var den med mest forkalkninger ville avlasting av foten føre til en akselerasjon av symptomene i hoften. Vi valgte derfor å la henne få slippe en invalidiserende alderdom.
Det som gjør det hele litt lettere å takle er at jeg vet hun har at et aktivt liv som de fleste hunder ville misunne henne. Da hun bare var 14 uker reiste vi på vårt første Canis klikkerkurs og vi ble begge bitt av basillen. Jeg begynte på instruktørutdannelsen et halvt år etterpå og sammen med Kera tok jeg stegene fra å være en totalt grønn hundetrener til å kunne få mulighetene til å lære andre om denne fasinerende treningsmetoden.
Kera var en hund som var lett å trene, hun var et matvrak av dimensjoner! ( noe som nok vekten hennes etterhvert bar preg av ;) Vi fikk fort framgang i treningen og startet i LP klasse 1 da hun var 1,5 år. Etter tre forsøk fikk vi opprykket til klasse 2 og bare 6 uker senere var vi i klasse 3. Som 3 åring var vi klar for Eliteklassen og klarte første premie i debuten!
Etter dette" gikk luften litt ut av ballongen" Vi hadde nådd målet vårt og jeg fikk litt problemer med å motivere meg for videre lydighetstrening. I stedet startet vi med brukstrening, gikk mye spor og reiste på runderingskurs i Trondheim og på Sølen. Bruksappellen hadde vi ingen problemer med siden lydigheten var på plass, så ambisjonenen om konkurrering var høye. Eneste bøygen var hennes skuddberørhet og selv om vi bestod K testen, ble dette et hinder for videre ambisjoner.
Vår andre sesong i eliteklassen skulle være sesongen hvor vi skulle stabiliserer oss på høyt nivå, men slik gikk det desverre ikke. Sesongen ble spolert av stadig tilbakevendene potesår som både førte til lite kontinutet i treningen og avlyste stevner.
På dette tidspunktet begynte jeg å tenke på
ny valp og i fjor vår fikk vi mallegutten hjem.
Etter dette ble det selvfølgelig mye fokus på valpen, men Kera fikk flere treningsøkter i uken og øvelsene ble holdt ved like.
I år var planen å starte i Lp igjen, jeg følte vi absolutt hadde noe å vise i ringen og at LP championatet var innen rekkevidde. Men så langt kom vi altså ikke, fryktelig tungt å tenke nå på de stevnene jeg lot være å melde oss på for det vi bare skulle finpusse litt til.......
Jeg er uansett fryktelig stolt over det Kera og jeg har oppnådd. Vi har måtte trene mye alene uten noe støttende lydighetsmiljø rundt oss, vi har måtte finne ut av det meste selv. Likevel vil jeg takke Morten og Cecilie for alt dere har lært oss, Reidun for alle de timene vi har trent sammen mens hundene våre var unge, Anette for at du fikk oss gjennom K testen og Norena for å være reservemamma med fri tilgang på poteter og kjøttbein.
Tilslutt: Takk Kera for at du var den du var, på godt og vondt.
Alltid tilstedet, alltid på hugget, alltid på allerten, alltid klar! Jeg vil aldri glemme deg!
På lørdag ble hun plutselig akutt halt og jeg skjønte med en gang at det var noe alvorlig. Mistanken om korsbåndsruptur ble bekreftet ved røntgen på mandag. I tilegg røntget jeg også hoftene hennes siden hun har HD og status der ville være avgjørende for videre behandling. Hun hadde forkalkninger allerede som 1 åring og disse var selfølgelig blitt mye verre med årene. De siste månedene har jeg sett en liten tendens til stivhet etter bratte turer og vergring for å hoppe inn i bilen. Hoftestatusen hennes ble den avgjørende faktoren for at vi valgte å ikke gjennomføre en operasjon av kneet. Siden hoften på motsatt side var den med mest forkalkninger ville avlasting av foten føre til en akselerasjon av symptomene i hoften. Vi valgte derfor å la henne få slippe en invalidiserende alderdom.
Det som gjør det hele litt lettere å takle er at jeg vet hun har at et aktivt liv som de fleste hunder ville misunne henne. Da hun bare var 14 uker reiste vi på vårt første Canis klikkerkurs og vi ble begge bitt av basillen. Jeg begynte på instruktørutdannelsen et halvt år etterpå og sammen med Kera tok jeg stegene fra å være en totalt grønn hundetrener til å kunne få mulighetene til å lære andre om denne fasinerende treningsmetoden.
Kera var en hund som var lett å trene, hun var et matvrak av dimensjoner! ( noe som nok vekten hennes etterhvert bar preg av ;) Vi fikk fort framgang i treningen og startet i LP klasse 1 da hun var 1,5 år. Etter tre forsøk fikk vi opprykket til klasse 2 og bare 6 uker senere var vi i klasse 3. Som 3 åring var vi klar for Eliteklassen og klarte første premie i debuten!
Etter dette" gikk luften litt ut av ballongen" Vi hadde nådd målet vårt og jeg fikk litt problemer med å motivere meg for videre lydighetstrening. I stedet startet vi med brukstrening, gikk mye spor og reiste på runderingskurs i Trondheim og på Sølen. Bruksappellen hadde vi ingen problemer med siden lydigheten var på plass, så ambisjonenen om konkurrering var høye. Eneste bøygen var hennes skuddberørhet og selv om vi bestod K testen, ble dette et hinder for videre ambisjoner.
Vår andre sesong i eliteklassen skulle være sesongen hvor vi skulle stabiliserer oss på høyt nivå, men slik gikk det desverre ikke. Sesongen ble spolert av stadig tilbakevendene potesår som både førte til lite kontinutet i treningen og avlyste stevner.
På dette tidspunktet begynte jeg å tenke på
ny valp og i fjor vår fikk vi mallegutten hjem.
Etter dette ble det selvfølgelig mye fokus på valpen, men Kera fikk flere treningsøkter i uken og øvelsene ble holdt ved like.
I år var planen å starte i Lp igjen, jeg følte vi absolutt hadde noe å vise i ringen og at LP championatet var innen rekkevidde. Men så langt kom vi altså ikke, fryktelig tungt å tenke nå på de stevnene jeg lot være å melde oss på for det vi bare skulle finpusse litt til.......
Jeg er uansett fryktelig stolt over det Kera og jeg har oppnådd. Vi har måtte trene mye alene uten noe støttende lydighetsmiljø rundt oss, vi har måtte finne ut av det meste selv. Likevel vil jeg takke Morten og Cecilie for alt dere har lært oss, Reidun for alle de timene vi har trent sammen mens hundene våre var unge, Anette for at du fikk oss gjennom K testen og Norena for å være reservemamma med fri tilgang på poteter og kjøttbein.
Tilslutt: Takk Kera for at du var den du var, på godt og vondt.
Alltid tilstedet, alltid på hugget, alltid på allerten, alltid klar! Jeg vil aldri glemme deg!
søndag, mai 23, 2010
Spor på gress
Mye stress på jobben for tiden, sykemeldt kollega betyr dobble vakter på meg og alt for liten tid til å trene hund, desverre.
Prioriterer å gå spor, siden det ikke krever like mye energi av meg, men likevel gir Kamp en god treningsøkt som sliter han bra ut. Skogssporene er jeg veldig fornøyd med, han går nøyaktig og plukker pinner som en drøm. På gress har vi derimot hatt litt mer vanskeligheter. Han får problemer når det er for mye vind og sporene blir for gamle ( eldre enn en time) I tilegg blir det jo dårlig med merking på store åpne sletter uten trær, slik jeg også mister oversikten over hvor sporet egenlig er.
I går gikk vi et ca 200m langt spor som var nesten 2 timer gammelt, hadde mange vinkler og det blåste friskt fra alle kanter. Det ble alt for vanskelig, Kamp mistet sporet flere ganger og ga rett og slett opp en stund.
I dag var planen å få gått et nytt spor på gress for å rette opp fadesene fra i går. La ut et firkantspor på 500m med 8 pinner, kun 20 min gammelt og med hyppige funn de første par 100 meterne. Underlaget var forholdsvis vanskelig, engen var gyllet ( spredd møkk på!) for ca en ukes tid siden og var godt krydret med hjortespor i tilegg. Det blåste muligens litt mindre og jeg holdt meg i utkanten av engen slik at jeg hadde mer kontroll på hvor sporet gikk.
Utrolig nok gikk han helt perfekt, fant alle pinnene og tok vinklene nøyaktig. Flinke Gutten!
Prioriterer å gå spor, siden det ikke krever like mye energi av meg, men likevel gir Kamp en god treningsøkt som sliter han bra ut. Skogssporene er jeg veldig fornøyd med, han går nøyaktig og plukker pinner som en drøm. På gress har vi derimot hatt litt mer vanskeligheter. Han får problemer når det er for mye vind og sporene blir for gamle ( eldre enn en time) I tilegg blir det jo dårlig med merking på store åpne sletter uten trær, slik jeg også mister oversikten over hvor sporet egenlig er.
I går gikk vi et ca 200m langt spor som var nesten 2 timer gammelt, hadde mange vinkler og det blåste friskt fra alle kanter. Det ble alt for vanskelig, Kamp mistet sporet flere ganger og ga rett og slett opp en stund.
I dag var planen å få gått et nytt spor på gress for å rette opp fadesene fra i går. La ut et firkantspor på 500m med 8 pinner, kun 20 min gammelt og med hyppige funn de første par 100 meterne. Underlaget var forholdsvis vanskelig, engen var gyllet ( spredd møkk på!) for ca en ukes tid siden og var godt krydret med hjortespor i tilegg. Det blåste muligens litt mindre og jeg holdt meg i utkanten av engen slik at jeg hadde mer kontroll på hvor sporet gikk.
Utrolig nok gikk han helt perfekt, fant alle pinnene og tok vinklene nøyaktig. Flinke Gutten!
mandag, mai 03, 2010
Skal, skal ikke...
I går fikk Kera seg en lenge etterlengtet treningsøkt og hun la absolutt inn noen gode aksjer for videre LP konkurrerering. Må innrømme at jeg har mistet litt motivasjonen og klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal satse for fullt på å konkurrere med henne i år. På den ene siden krever det ganske mye å lade opp fram mot konkurranse, både treningsmessig og ikke minst mentalt. Jeg har rett og slett ikke tid og overskudd for øyeblikket, ikke med all treningen jeg har på trappene med Kamp.
På den andre siden har vi jo alle øvelsene inne, det er bare litt finpussing som gjenstår. Det hadde jo vært pokker så deilig å kunne fått det dere championatet! Ok, får kikke litt på terminlisten å finne et stevne som passer, det er vel det som skal til for å få litt treningsmotivasjon igjen!
På den andre siden har vi jo alle øvelsene inne, det er bare litt finpussing som gjenstår. Det hadde jo vært pokker så deilig å kunne fått det dere championatet! Ok, får kikke litt på terminlisten å finne et stevne som passer, det er vel det som skal til for å få litt treningsmotivasjon igjen!
onsdag, april 28, 2010
Ukens øvelse
Vi har vel alle øvelser vi synes det er litt kjedelig å trene og som det krever litt ork å begynne på. For meg er det øvelsen "gå foran i line" De andre lydighetsøvelsene er jeg veldig komfortabel med å trene fram siden jeg har vært gjennom alt før med Kera allerede og vet hvor vanskelige momenter kan oppstå. Trente "gå foran i line" med Kera også, men siden hun allerede var en elitehund da vi begynte på den, kunne vi ta noen snarveier og stole på f.eks stå kommandoen fra andre øvelser. Med Kamp må jeg gjøre det skikkelig fra begynnelsen av og jeg har lagt opp treningen slik:
- lavt stressnivå for å klare å holde Kamp i skritt
- belønne med godbit som daler rett ned foran han, dvs kaste godbit før klikket for å få perfekt timing og ikke en hund som snur seg mot meg ( belønningsforventning framover)
-har to targeter med ca 20m avstand som vi går fram og tilbake mellom
-trener at han skal fryse i stå med fokus framover, selv om jeg står bak
Ikke noe voldsomt hokuspokus akkurat, bare litt kjedelig og stillestående ( bokstavligtalt) Men dette blir nå "ukens øvelse" og før helgen er omme synes jeg sikkert at dette er kjempegøy også!
- lavt stressnivå for å klare å holde Kamp i skritt
- belønne med godbit som daler rett ned foran han, dvs kaste godbit før klikket for å få perfekt timing og ikke en hund som snur seg mot meg ( belønningsforventning framover)
-har to targeter med ca 20m avstand som vi går fram og tilbake mellom
-trener at han skal fryse i stå med fokus framover, selv om jeg står bak
Ikke noe voldsomt hokuspokus akkurat, bare litt kjedelig og stillestående ( bokstavligtalt) Men dette blir nå "ukens øvelse" og før helgen er omme synes jeg sikkert at dette er kjempegøy også!
tirsdag, april 27, 2010
Godt grunnarbeid gir endelig resultater!
Lenge siden jeg har blogget, men det betyr ikke at vi har lagt på latsiden med treningen, heldigvis.
Siden sist har jeg gått 10-15 spor med Kamp og han har virkelig hatt framgang i sporet! Pinneplukkingen sitter og jeg har fokusert mest på å trene i variert terreng. Skogsterreng med mose/lyng bunn går veldig bra, på gress har vi strevd litt mer. Uheldigvis har det vært en del vind når vi har gått spor på gress og sammen med mye tråkk og avføring fra hjort, har det gjort oppgaven litt for vanskelig. Men det begynner å komme seg og planen framover blir å både få gått spor på grus og gress før vi vender tilbake til "enklere" terreng i skogen.
På lydighetsfronten har vi også hatt framgang. Etter å ha stått mye hjemme i hagen hele vinteren og terpet på grunnferdigheter og delmoment, begynner endelig arbeidet å gi resultater. Jeg er veldig opptatt av å gjøre grunnarbeidet skikkelig, ingen ting er mer kjedelig enn å måtte gå tilbake å fikse på ting sener. Hvis man først får et solid grunnfundament, er veien videre enkel! De fleste øvelsene i klasse D er ferdig baklengskjedet og funker bra hjemme, nå må vi ut i mer forstyrrende miljø og få trent mer med andre hunder tilstedet.
På hundeklubben i dag fikk vi både kjørt hele apporteringen noen ganger + Kamps første fellesdekk med andre hunder. Han lot seg ikke forstyrre så lenge han var "på jobb", men det var fryktelig spennnede med agility hundene som fløy forbi og litt vanskelig å komme igang innimellom. Heldigvis er han så hekta på kongen at han ikke lar seg forstyrre i leken, og det er jo første bud! Hvis ikke hunden kan leke i forstyrrende miljø kan man knapt forvente at den skal kunne til å jobbe. Hadde flere lagt mer arbeid ned i å få til en effektiv og god lek med hundene sine, kunne mange treningsproblemer vært løst!
Kera fikk også en liten treningsøkt i dag; manekengen, avstandskommandering og en fellesdekk + fellessitt. Alt funket ok, men jeg må innrømme at jeg ikke har den store motivasjonen til å trene henne fram mot konkurranse igjen. Å jobbe med to hunder parallelt krever nok mer tid en jeg har for øyeblikket, vi får se utover sommeren.
Siden sist har jeg gått 10-15 spor med Kamp og han har virkelig hatt framgang i sporet! Pinneplukkingen sitter og jeg har fokusert mest på å trene i variert terreng. Skogsterreng med mose/lyng bunn går veldig bra, på gress har vi strevd litt mer. Uheldigvis har det vært en del vind når vi har gått spor på gress og sammen med mye tråkk og avføring fra hjort, har det gjort oppgaven litt for vanskelig. Men det begynner å komme seg og planen framover blir å både få gått spor på grus og gress før vi vender tilbake til "enklere" terreng i skogen.
På lydighetsfronten har vi også hatt framgang. Etter å ha stått mye hjemme i hagen hele vinteren og terpet på grunnferdigheter og delmoment, begynner endelig arbeidet å gi resultater. Jeg er veldig opptatt av å gjøre grunnarbeidet skikkelig, ingen ting er mer kjedelig enn å måtte gå tilbake å fikse på ting sener. Hvis man først får et solid grunnfundament, er veien videre enkel! De fleste øvelsene i klasse D er ferdig baklengskjedet og funker bra hjemme, nå må vi ut i mer forstyrrende miljø og få trent mer med andre hunder tilstedet.
På hundeklubben i dag fikk vi både kjørt hele apporteringen noen ganger + Kamps første fellesdekk med andre hunder. Han lot seg ikke forstyrre så lenge han var "på jobb", men det var fryktelig spennnede med agility hundene som fløy forbi og litt vanskelig å komme igang innimellom. Heldigvis er han så hekta på kongen at han ikke lar seg forstyrre i leken, og det er jo første bud! Hvis ikke hunden kan leke i forstyrrende miljø kan man knapt forvente at den skal kunne til å jobbe. Hadde flere lagt mer arbeid ned i å få til en effektiv og god lek med hundene sine, kunne mange treningsproblemer vært løst!
Kera fikk også en liten treningsøkt i dag; manekengen, avstandskommandering og en fellesdekk + fellessitt. Alt funket ok, men jeg må innrømme at jeg ikke har den store motivasjonen til å trene henne fram mot konkurranse igjen. Å jobbe med to hunder parallelt krever nok mer tid en jeg har for øyeblikket, vi får se utover sommeren.
lørdag, mars 27, 2010
Årets første spor!
I dag var endelig tiden kommet for årets første spor. Vet ikke hvem som har gledet seg mest, bikkja eller jeg:) Planen var å begynne med to korte spor og se hvordan pinneplukkingen ville fungere. La to rette spor på ca 50 m med 5 pinner.
Gikk så en times tur i skogen med hundene så de virkelig fikk løpt av seg litt energi. Kamp imponerer meg sin vanvittige fysikk, han er så atletisk og beveger seg i skogen med den største letthet. Fjellhyller, bratte skrenter, vide elvløp- han forserer dem uten å stusse og i et enormt tempo. Er ikke tvil om at han er den fødte runderingshund!
Jeg pleier alltid å gå en god tur før jeg starter sporet. Vil at Kamp skal gå rolig og nøyaktig, og da er det viktig at han ikke er for het.
Jeg startet med litt pinneplukking på stien først. Han plukket greit, men var veldig tent på å komme seg ut i skogen. På det første sporet bare durte han avgårde og gikk over de første pinnene. Jeg holdt han mer tilbake i linen resten av sporet og belønnet at han bare stoppet litt opp ved pinnene direkte. Det ble knallbelønning med kong og kattemat.
På spor nr to var det som om han plutselig hadde forstått sammenhengen. Alle pinnene ble apportert selvstendig og det var vill jubel i skogen !!
Kamp syntes selvfølgelig at sporene var alt for korte og ville bare jobbe videre. I morgen skal vi gå noen litt lenger spor . Er litt usikker på om jeg kun skal legge ut pinner eller kombinere med leker direkte i sporet. Har egentlig lyst å kun kjøre pinner når jeg først har begynt med det, så lenge jeg får forsterket godt nok og hyppig nok, burde det vel fungere like bra.
Gikk så en times tur i skogen med hundene så de virkelig fikk løpt av seg litt energi. Kamp imponerer meg sin vanvittige fysikk, han er så atletisk og beveger seg i skogen med den største letthet. Fjellhyller, bratte skrenter, vide elvløp- han forserer dem uten å stusse og i et enormt tempo. Er ikke tvil om at han er den fødte runderingshund!
Jeg pleier alltid å gå en god tur før jeg starter sporet. Vil at Kamp skal gå rolig og nøyaktig, og da er det viktig at han ikke er for het.
Jeg startet med litt pinneplukking på stien først. Han plukket greit, men var veldig tent på å komme seg ut i skogen. På det første sporet bare durte han avgårde og gikk over de første pinnene. Jeg holdt han mer tilbake i linen resten av sporet og belønnet at han bare stoppet litt opp ved pinnene direkte. Det ble knallbelønning med kong og kattemat.
På spor nr to var det som om han plutselig hadde forstått sammenhengen. Alle pinnene ble apportert selvstendig og det var vill jubel i skogen !!
Kamp syntes selvfølgelig at sporene var alt for korte og ville bare jobbe videre. I morgen skal vi gå noen litt lenger spor . Er litt usikker på om jeg kun skal legge ut pinner eller kombinere med leker direkte i sporet. Har egentlig lyst å kun kjøre pinner når jeg først har begynt med det, så lenge jeg får forsterket godt nok og hyppig nok, burde det vel fungere like bra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)