Siden sist har jeg vært på nok et kurs med Maria Hagstøm, denne gang var det Kera som skulle få æren av å være med. Kera har fått minimalt med trening siste året, likevel har jeg følt at øvelsene har vært sånn der noelunde og at det ikke skulle så veldig mye oppfrisking til for at vi skulle kunne være konkurranse klar. Planen er jo at vi skal få hanket i land NLch i år! Jeg tenkte at dette kurset kunne være en motivasjonsboost for å komme igang med treningen fram mot årets sesong.
Første økten på kurset var det fri ved foten som var tema og da spesielt det å entre ringen og starte opp. Kera demonstrerte tydelig at dette var det lenge siden vi hadde trent på! Hun var nærmest umulig å få igang, var tydelig ukomfortabel i den lille hallen og ville bare snuse i bakken. Jeg ble også helt satt ut av hennes totalt manglende kontakt og klarte ikke ( ville ikke??) senke kriteriene nok til at hun skulle takle omgivelsene. Uff, her står vi og foreleser om hundeføreres egne forsterkningsbetingelser og hvordan det ofte fører til for høye kriterier når andre ser på........og så går man rett i fella sjøl. På papiret skulle Kera og jeg vært den beste ekvipasjen på kurset, i praksis ble vi den dårligste......
Ja, ja man får bare bite det i seg og heller trekke noe positivt ut av det. Det gav meg en klar indikasjon om hva som trengs av trening videre = mye mer trening med forstyrrelser i nye miljø. I tilegg er jeg iallefall sikker på at jeg MÅ konkurrere i Bergen i løpet av året og vise alle at vi er MYE bedre enn det vi klarte å vise fram i helgen!
onsdag, januar 27, 2010
lørdag, januar 09, 2010
Ikke lenger bare søt....
Kamp er nå blitt 9 måneder og er ikke lenger bare liten og søt.... Han er virkelig kommet i teenårene, blitt mer selvstendig og selvsikker. Jeg ser også veldig tydelig nå hva vi ikke har trent godt nok på og hva vi må fokuserer på framover. Problemene som har oppstått i det siste er:
1.drar i båndet på tur
2.kommer ikke lenger stabilt på innkalling/stikker av
3.bjeffer på fremmede som vi treffer litt brått på ute
4.bøller med andre hannhunder
At han drar i båndet på tur er egentlig ikke så rart, jeg går nemlig stort sett alltid på tur i skogen eller på fjellet med begge hundene løs. Det man ikke trener på kan man jo naturligvis ikke bli god på! Fra nå av er det nye rutiner; minst to ganger i uken skal jeg gå på tur med Kamp i bånd ( dette gjelder forsåvidt Kera også, hun er like elendig!) Dette blir stort sett turer om morgenen når det er en del folk på vei til skolene som ligger i området hvor vi bor. På denne måten får jeg trent på problem nr 3 også.
Innkallingen har fram til nå vært veldig bra på Kamp. Han "snur på en femøring" og kommer i vill fart når jeg roper på han, mye mer lydhør enn Kera noen gang har vært. Jeg har alltid med godbiter på tur, men må innrømme at kvaliteten på disse har vært synkende og den seneste tiden stort sett begrenset seg til tørrfôr. I skogene hvor vi går mye er det ikke uvanlig med hjort, både i død og levende utgaver. Det er hjortekadaverne som utgjør det største problemet. Etter høstens jakt blir disse skrottene dumpet i "ruskedunger" som det ligger mange av rundt om i skogen. Dette utgjør jo selvfølgelig rene festmåltidene for hundene og det er ikke uvanlig at hundene stikker til skogs for å oppsøke disse "resturantene" I konkurransen med hjortekjøtt sier det seg selv at tørrfor blir en taper.....
1.drar i båndet på tur
2.kommer ikke lenger stabilt på innkalling/stikker av
3.bjeffer på fremmede som vi treffer litt brått på ute
4.bøller med andre hannhunder
At han drar i båndet på tur er egentlig ikke så rart, jeg går nemlig stort sett alltid på tur i skogen eller på fjellet med begge hundene løs. Det man ikke trener på kan man jo naturligvis ikke bli god på! Fra nå av er det nye rutiner; minst to ganger i uken skal jeg gå på tur med Kamp i bånd ( dette gjelder forsåvidt Kera også, hun er like elendig!) Dette blir stort sett turer om morgenen når det er en del folk på vei til skolene som ligger i området hvor vi bor. På denne måten får jeg trent på problem nr 3 også.
Innkallingen har fram til nå vært veldig bra på Kamp. Han "snur på en femøring" og kommer i vill fart når jeg roper på han, mye mer lydhør enn Kera noen gang har vært. Jeg har alltid med godbiter på tur, men må innrømme at kvaliteten på disse har vært synkende og den seneste tiden stort sett begrenset seg til tørrfôr. I skogene hvor vi går mye er det ikke uvanlig med hjort, både i død og levende utgaver. Det er hjortekadaverne som utgjør det største problemet. Etter høstens jakt blir disse skrottene dumpet i "ruskedunger" som det ligger mange av rundt om i skogen. Dette utgjør jo selvfølgelig rene festmåltidene for hundene og det er ikke uvanlig at hundene stikker til skogs for å oppsøke disse "resturantene" I konkurransen med hjortekjøtt sier det seg selv at tørrfor blir en taper.....
Prosjekt innkalling er derfor igang satt med god inspirasjon fra Lenas blogg http://www.klickersmart.se/2010/01/07/lilla-inkallningsskolan-del-i/
Det første jeg gjorde var selvfølgelig å bytte ut tørrfôret med kong i tau og makrell i tomat på tube. Den første økten fikk jeg en venninne til å lokke Kamp til å bli hos henne, når han kom på min innkalling ble det jackpot med lek og godis. Etterhvert økte vi fristelsene med en håndfull med godbiter og tilslutt en leke, hver gang han valgte meg ble det jackpot!
Neste økt ble vanskeligere. Vi gikk da i et område hvor jeg visste det lå et kadaver som Kamp hadde kost seg med tidligere. På veien oppover ble det mange enkle innkallinger med max belønning med kampleke. Da vi nærmet oss lot jeg han bare gå fram til kadavaret og ropte på han idet han stod over det. Tror du ikke gutten bråsnudde og kom som en vind! JACKPOT!
I går ble det nok en utfordring. På lørdagene har vi hundetreff hvor bygdas hunder( og eiere) møtes for lek og sosialisering. Nå skulle Kamp komme på innkalling fra lek med andre hunder. Noen ganger kom han, andre ganger gjorde jeg det for vanskelig. Å bryte av heftig lek er ikke bare vanskelig, men også direkte uhøflig sett fra en hunds synspunkt. Men han hadde mange fine innkallinger og imponerte meg stort flere ganger! Denne innkallingstreningen kommer jeg til å fortsette mye med framover, løsningen er å ha med skikkelige bra belønninger, belønne frivillig innkomster, øke forstyrrelser gradvis og ikke kalle inn hvis man ikke er nokså sikker på at hunden vil komme.
Problem nr 4 er at han den siste måneden har hatt en tendens til å være mer bøllete med andre hannhunder. Fram til nå har han lekt greit med alle, trukket seg unna og vist dempende signaler hvis det har oppstått konflikter. Nå ser jeg oftere at litt heftig lek fort kan gå over i mer alvorlig knuffing og et par ganger har Kamp vist aggressiv adferd mot andre hanner uten noen form for provokasjon. Dette er en tendens jeg ikke liker. Planen min framover blir å avbryte leken før den blir for heftig, belønne han når han gjør rette valg rundt andre hanner og sette han rett i bilen hvis blir for bøllete!
tirsdag, januar 05, 2010
Siste tidens trening.
Den siste tiden har vi fått trent en god del selv om det ikke vises igjen i antall blogginnlegg. Men når tiden skal strekke til både en travel jobbhverdag, familie og hundetrening, så er det vel bare rett og rimelig at det er internett tid som blir nedprioritert!
Med Kamp har jeg de siste ukene jobbet mye med kryp, apportering, innkalling, bli sittende og fri ved foten. Til neste samling på Maria H kurset hadde jeg jo som målsetning at vi skulle ha kommet godt i gang med fri ved foten ( minst 30m med full kontakt og rett posisjon), kunne krype 5 skritt, sitte helt i ro i 1 min og ha apporteringen konkurranse klar! Etter å ha trent mye i hele høst føler jeg faktisk at vi først nå de senere ukene har begynt å se skikkelig framgang.
Målsetningene burde absolutt være innenfor rekkevidde!
I hele høst terpet vi jo mye på grunnferdigheter og derfor er det ekstra gøy å kunne begynne å kjede sammen delmomenter nå. Å kunne gjøre flere ting på en gang er ikke alltid like lett. Jeg måtte jobbe mye med å få Kamp til å innse at det gikk ann å komme i utgangstilling med apporten i munnen. Løsningen ble selvfølgelig å ha både utganstillingen og det å sette seg i front med apporten på flyt først. Avleveringer i utgangstilling ble belønnet med høy kvalitet og da tok det ikke lang tid før poletten falt ned! Delmomentene til apporteringen ser bra ut, men jeg vil jobbe litt mer med selve innkallingen ( å kunne komme i full fart til utgangstilling) før jeg kjeder det hele sammen.
Kera har hatt en rolig høst og førjulsvinter. Nå skal vi derimot begynne å legge grunnlaget for neste års konkurranse sesong. I dag fikk hun en gjennomgang på de tre siste øvelsene ( avstandskommanderingen, neseprøven og hoppapport) og jeg baklengskjedet alle tre sammen også. Hun var bare SÅ klar for å jobbe igjen og alt funket som det skulle! Selv om Kamp for øyeblikket er den jeg synes det er gøyest å jobbe med, så er det ingen tvil om at Kera er en super hund å trene med og hun har absolutt et uforløst potensiale. Nå blir det fokus på LP trening med henne utover våren og det skal bli gøy å komme seg ut i konkurranseringen igjen.
Med Kamp har jeg de siste ukene jobbet mye med kryp, apportering, innkalling, bli sittende og fri ved foten. Til neste samling på Maria H kurset hadde jeg jo som målsetning at vi skulle ha kommet godt i gang med fri ved foten ( minst 30m med full kontakt og rett posisjon), kunne krype 5 skritt, sitte helt i ro i 1 min og ha apporteringen konkurranse klar! Etter å ha trent mye i hele høst føler jeg faktisk at vi først nå de senere ukene har begynt å se skikkelig framgang.
Målsetningene burde absolutt være innenfor rekkevidde!
I hele høst terpet vi jo mye på grunnferdigheter og derfor er det ekstra gøy å kunne begynne å kjede sammen delmomenter nå. Å kunne gjøre flere ting på en gang er ikke alltid like lett. Jeg måtte jobbe mye med å få Kamp til å innse at det gikk ann å komme i utgangstilling med apporten i munnen. Løsningen ble selvfølgelig å ha både utganstillingen og det å sette seg i front med apporten på flyt først. Avleveringer i utgangstilling ble belønnet med høy kvalitet og da tok det ikke lang tid før poletten falt ned! Delmomentene til apporteringen ser bra ut, men jeg vil jobbe litt mer med selve innkallingen ( å kunne komme i full fart til utgangstilling) før jeg kjeder det hele sammen.
Kera har hatt en rolig høst og førjulsvinter. Nå skal vi derimot begynne å legge grunnlaget for neste års konkurranse sesong. I dag fikk hun en gjennomgang på de tre siste øvelsene ( avstandskommanderingen, neseprøven og hoppapport) og jeg baklengskjedet alle tre sammen også. Hun var bare SÅ klar for å jobbe igjen og alt funket som det skulle! Selv om Kamp for øyeblikket er den jeg synes det er gøyest å jobbe med, så er det ingen tvil om at Kera er en super hund å trene med og hun har absolutt et uforløst potensiale. Nå blir det fokus på LP trening med henne utover våren og det skal bli gøy å komme seg ut i konkurranseringen igjen.
lørdag, desember 12, 2009
5 trinns stimuluskontroll
Den siste tiden har jeg begynt å trene endel stimuluskontroll med Kamp. Som klikkertrenere flest har jeg nok utsatt dette i det lengste, man vil så gjerne ha fine, frivillige grunnferdigheter på flyt først.
Adferdene jeg jobber systematisk med nå er sitt, dekk, stå, utgangstilling, innkalling/eksplosive starter og værsågod.
På sitt, dekk, stå og utgangstillingen befinner vi oss på trinn 2-3. Her er fremdeles adferden frivillig og jeg sier kommandoen rett før adferden utføres. Jeg forsøker å variere både miljøet og min posisjon under denne treningen, og ikke minst inkludere litt forstyrrelser.
På innkalling/eksplosive starter er vi kommet til trinn 4. Kamp kan sitte rolig ( men likevel spent som en strikk) mens jeg går i fra og komme som et prosjektil på min kommando. På dette stadiet ønsker jeg ikke frivillig adferd og fjerner leken hvis han tjuvstarter. Jeg varierer hvor lenge han må sitte før jeg kaller han inn og det å sitte helt rolig blir belønne med å få starte.
På værsågod er vi kommet til trinn 5. Han kan sitte lenge i ro og vente på kommando og han kan også skille mellom rett kommando og tullekommandoer. I tilegg til å si tullekommandoer legger jeg også inn noen av de andre kommandoene vi jobber med, f.eks dekk. Legger han seg ned istedet for å løpe til godbitskålen får han værsågod kommandoen.
Å jobbe med stimuluskontroll er faktisk ganske gøy, og ikke spesielt vanskelig hvis man bare jobber seg grundig gjennom de forskjellige trinnene.
Adferdene jeg jobber systematisk med nå er sitt, dekk, stå, utgangstilling, innkalling/eksplosive starter og værsågod.
På sitt, dekk, stå og utgangstillingen befinner vi oss på trinn 2-3. Her er fremdeles adferden frivillig og jeg sier kommandoen rett før adferden utføres. Jeg forsøker å variere både miljøet og min posisjon under denne treningen, og ikke minst inkludere litt forstyrrelser.
På innkalling/eksplosive starter er vi kommet til trinn 4. Kamp kan sitte rolig ( men likevel spent som en strikk) mens jeg går i fra og komme som et prosjektil på min kommando. På dette stadiet ønsker jeg ikke frivillig adferd og fjerner leken hvis han tjuvstarter. Jeg varierer hvor lenge han må sitte før jeg kaller han inn og det å sitte helt rolig blir belønne med å få starte.
På værsågod er vi kommet til trinn 5. Han kan sitte lenge i ro og vente på kommando og han kan også skille mellom rett kommando og tullekommandoer. I tilegg til å si tullekommandoer legger jeg også inn noen av de andre kommandoene vi jobber med, f.eks dekk. Legger han seg ned istedet for å løpe til godbitskålen får han værsågod kommandoen.
Å jobbe med stimuluskontroll er faktisk ganske gøy, og ikke spesielt vanskelig hvis man bare jobber seg grundig gjennom de forskjellige trinnene.
torsdag, november 12, 2009
Målsettninger
En av oppgavene vi fikk fra Maria Hagstrøm var å sette oss noen målsettninger for treningen vår, både kortsiktige og langsiktige.
Langsiktige mål bør være litt "hårete" og ambisjonenen våre er selvfølgelig bruks klasse A og deltakelse i NM ( kanskje 2012 er et realistisk mål hvis alt går etter planen ?)
Kortsiktige mål er litt lettere å tidfeste. Innen februar skal Kamp :
Langsiktige mål bør være litt "hårete" og ambisjonenen våre er selvfølgelig bruks klasse A og deltakelse i NM ( kanskje 2012 er et realistisk mål hvis alt går etter planen ?)
Kortsiktige mål er litt lettere å tidfeste. Innen februar skal Kamp :
- kunne krype minst 5 skritt
- kunne gå fri ved foten med riktig posisjon og engasjement, minst 20 skritt rett fram.
- bli liggende heldt i ro i minst 1 min ( uten omvendtlokking eller bevegelse rundt/i fra)
I tilegg til dette skal vi jobbe med grunnferdighetene til innkallingen, apporteringen og hoppet.Planen er at vi skal kunne være klare til debuten i bruks høsten 2010. I dag har jeg satt opp en treningsplan på hva vi skal jobbe med uke til uke fram mot jul i første omgang. Ingen tvil om at en god plan er nesten halve jobben, så nå er det bare å følge planen og komme seg ut å trene!
mandag, november 09, 2009
Kurs med Maria Hagstrøm
I helgen var vi i Trondheim for å delta på det første av 3 helgekurs med Maria Hagstrøm.
Maria er en svært merittert hundetrener, hun har flere SM gull i både bruks og lydighet og toppplasseringer i VM, så her var det bare å suge til seg det man kunne av kunnskap og treningsråd.
Marias treningsfilosofi ligger ganske tett opptil Canis' så det meste av teorien var kjent. Men det er alltid lærerikt å få presentert fakta med en litt annen vinkling. Som oss er Maria opptatt av å splitte øvelsene opp i små, trenbare adferder, legge treningen opp så man får mange vellykkete repetisjoner og ikke minst ha full fokus på belønningskvaliteten( mer enn på belønningsfrekvensen) Hun er veldig opptatt av å ha riktig "attityd" i øvelsene og snakket mye om aktive og passive belønninger.
Ting som hun mente vi klikkertrenere kanskje ikke var så flinke på var å være klare når hunden gjør feil, her mente hun at vi må bryte mer presist ( kanskje med et lite "oj, så dumt") og ikke bare holde tilbake forsterkeren, hun mente at det ikke alltid ble tydelig nok.
Hun introduserte også forstyrrelser på et tidligere stadie enn vi gjør og tenker konkurransetrening helt fra første stund. Som grunnøvelser jobber hun mye med konsentrasjon, f.eks å kunne holde posisjon helt rolig uten omvendtlokking eller bevegelse rundt. Dette var vanskelig for våre adferdskåte klikkerhunder:) Hun jobber også mye med øvelser for fart og det å kunne ta i,dette som grunnlag for f.eks apporteringen.
Som instruktør var hun også veldig bra og gav konkrete tilbakemeldinger som gikk på belønningskvalitet, treningstekniskeferdigheter, kriterier osv.
Det var virkelig kjekt å bli instruert igjen, få lekseoppgaver og noe å jobbe fram mot, så dette var absolutt en motivasjons booster! Nå skal det legges en slagplan fram mot neste kurs i februar og ikke minst settes kortsiktige og langsiktige mål for treningen vår videre.
Maria er en svært merittert hundetrener, hun har flere SM gull i både bruks og lydighet og toppplasseringer i VM, så her var det bare å suge til seg det man kunne av kunnskap og treningsråd.
Marias treningsfilosofi ligger ganske tett opptil Canis' så det meste av teorien var kjent. Men det er alltid lærerikt å få presentert fakta med en litt annen vinkling. Som oss er Maria opptatt av å splitte øvelsene opp i små, trenbare adferder, legge treningen opp så man får mange vellykkete repetisjoner og ikke minst ha full fokus på belønningskvaliteten( mer enn på belønningsfrekvensen) Hun er veldig opptatt av å ha riktig "attityd" i øvelsene og snakket mye om aktive og passive belønninger.
Ting som hun mente vi klikkertrenere kanskje ikke var så flinke på var å være klare når hunden gjør feil, her mente hun at vi må bryte mer presist ( kanskje med et lite "oj, så dumt") og ikke bare holde tilbake forsterkeren, hun mente at det ikke alltid ble tydelig nok.
Hun introduserte også forstyrrelser på et tidligere stadie enn vi gjør og tenker konkurransetrening helt fra første stund. Som grunnøvelser jobber hun mye med konsentrasjon, f.eks å kunne holde posisjon helt rolig uten omvendtlokking eller bevegelse rundt. Dette var vanskelig for våre adferdskåte klikkerhunder:) Hun jobber også mye med øvelser for fart og det å kunne ta i,dette som grunnlag for f.eks apporteringen.
Som instruktør var hun også veldig bra og gav konkrete tilbakemeldinger som gikk på belønningskvalitet, treningstekniskeferdigheter, kriterier osv.
Det var virkelig kjekt å bli instruert igjen, få lekseoppgaver og noe å jobbe fram mot, så dette var absolutt en motivasjons booster! Nå skal det legges en slagplan fram mot neste kurs i februar og ikke minst settes kortsiktige og langsiktige mål for treningen vår videre.
tirsdag, november 03, 2009
Trening på hundeklubben
Hver tirsdag er det trening på hundeklubben og det er den dagen i uka Kera får seg en skikkelig treningsøkt også. I dag kjørte jeg først en 30 min økt med Kamp. Vi kjørte litt utgangstillinger, dekk i front, følge etter med fokus og bli liggende/sittende/stående. På disse fellestreningene er jeg mest opptatt av at Kamp skal kunne holde fokus over tid og ikke minst leke med bra intensitet selv om det er masse andre hunder tilstede. Dette klarte han fin i dag!
Kera fikk en gjennomkjøring av 3 eliteøvelser. Manekengen baklengskjedet jeg på nytt, mest pga at det er en så pass lang øvelse som jeg synes det er kjedelig å kjøre rett på. Øvelsene er egentlig ferdig, vi kan kjøre den gang på gang uten at den blir dårligere og hun har veldig høy pålitelighet på kommandoene. Jeg har selvfølgelig jobbet grundig med stimuluskontrollen, men mye av sikkerheten i momentene er at hun faktisk kan rekkefølgen.
Vi fikk også kjørt avstandskommanderingen konkurranselikt et par ganger, den er også veldig stabil, men hun har en litt for stor bevegelse framover fra stå til sitt. Tilslutt kjørte vi også en innkalling med stå og dekk rett på som satt som den skulle.
Planen min med Kera bli å få konkurrert en god del til neste år.Øvelsene er så pass bra at hvis vi bare unngår nullene, skal 1. premier være lette å hanke inn:)
Kera fikk en gjennomkjøring av 3 eliteøvelser. Manekengen baklengskjedet jeg på nytt, mest pga at det er en så pass lang øvelse som jeg synes det er kjedelig å kjøre rett på. Øvelsene er egentlig ferdig, vi kan kjøre den gang på gang uten at den blir dårligere og hun har veldig høy pålitelighet på kommandoene. Jeg har selvfølgelig jobbet grundig med stimuluskontrollen, men mye av sikkerheten i momentene er at hun faktisk kan rekkefølgen.
Vi fikk også kjørt avstandskommanderingen konkurranselikt et par ganger, den er også veldig stabil, men hun har en litt for stor bevegelse framover fra stå til sitt. Tilslutt kjørte vi også en innkalling med stå og dekk rett på som satt som den skulle.
Planen min med Kera bli å få konkurrert en god del til neste år.Øvelsene er så pass bra at hvis vi bare unngår nullene, skal 1. premier være lette å hanke inn:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)