Dårlig hund, enda dårligere trener!

Siden sist har jeg vært på nok et kurs med Maria Hagstøm, denne gang var det Kera som skulle få æren av å være med. Kera har fått minimalt med trening siste året, likevel har jeg følt at øvelsene har vært sånn der noelunde og at det ikke skulle så veldig mye oppfrisking til for at vi skulle kunne være konkurranse klar. Planen er jo at vi skal få hanket i land NLch i år! Jeg tenkte at dette kurset kunne være en motivasjonsboost for å komme igang med treningen fram mot årets sesong.

Første økten på kurset var det fri ved foten som var tema og da spesielt det å entre ringen og starte opp. Kera demonstrerte tydelig at dette var det lenge siden vi hadde trent på! Hun var nærmest umulig å få igang, var tydelig ukomfortabel i den lille hallen og ville bare snuse i bakken. Jeg ble også helt satt ut av hennes totalt manglende kontakt og klarte ikke ( ville ikke??) senke kriteriene nok til at hun skulle takle omgivelsene. Uff, her står vi og foreleser om hundeføreres egne forsterkningsbetingelser og hvordan det ofte fører til for høye kriterier når andre ser på........og så går man rett i fella sjøl. På papiret skulle Kera og jeg vært den beste ekvipasjen på kurset, i praksis ble vi den dårligste......

Ja, ja man får bare bite det i seg og heller trekke noe positivt ut av det. Det gav meg en klar indikasjon om hva som trengs av trening videre = mye mer trening med forstyrrelser i nye miljø. I tilegg er jeg iallefall sikker på at jeg MÅ konkurrere i Bergen i løpet av året og vise alle at vi er MYE bedre enn det vi klarte å vise fram i helgen!