Pirketrening med Kamp

Været for tiden innbyder ikke så veldig til utendørstrening. Det er kaldt ( iskalde fingre er særs utsatt i heftig drakamp) og det er masse snø ( bruker halve treningstiden til å lete etter lekene som forsvinner i snøen)
Men heldigvis er det en hel rekke ting man kan gjøre innendørs! I dag var det litt pirking som stod på programmet. Utgangstillingene til Kamp er jeg ikke 100% fornøyd med. Noen ganger kommer han for langt bak/rundt, andre ganger for langt fram/ut- dette avhenger helt av hvordan jeg har plassert belønningene i økten før. Han har også en tendens til å vende litt for tidlig, går ikke dypt nok inn ved siden min. Her er løsningen at jeg må klare å holde på kriteriene mine, så alt for ofte belønner jeg utgangstillinger som egentlig ikke er bra nok!
Vi terpet også litt på holdter, vendinger og det å kunne sitte i ro i utgangstilling med fokus.
Alt dette for å øke forståelsen av hva som er korrekt posisjon ved min venstre side.

Dårlig hund, enda dårligere trener!

Siden sist har jeg vært på nok et kurs med Maria Hagstøm, denne gang var det Kera som skulle få æren av å være med. Kera har fått minimalt med trening siste året, likevel har jeg følt at øvelsene har vært sånn der noelunde og at det ikke skulle så veldig mye oppfrisking til for at vi skulle kunne være konkurranse klar. Planen er jo at vi skal få hanket i land NLch i år! Jeg tenkte at dette kurset kunne være en motivasjonsboost for å komme igang med treningen fram mot årets sesong.

Første økten på kurset var det fri ved foten som var tema og da spesielt det å entre ringen og starte opp. Kera demonstrerte tydelig at dette var det lenge siden vi hadde trent på! Hun var nærmest umulig å få igang, var tydelig ukomfortabel i den lille hallen og ville bare snuse i bakken. Jeg ble også helt satt ut av hennes totalt manglende kontakt og klarte ikke ( ville ikke??) senke kriteriene nok til at hun skulle takle omgivelsene. Uff, her står vi og foreleser om hundeføreres egne forsterkningsbetingelser og hvordan det ofte fører til for høye kriterier når andre ser på........og så går man rett i fella sjøl. På papiret skulle Kera og jeg vært den beste ekvipasjen på kurset, i praksis ble vi den dårligste......

Ja, ja man får bare bite det i seg og heller trekke noe positivt ut av det. Det gav meg en klar indikasjon om hva som trengs av trening videre = mye mer trening med forstyrrelser i nye miljø. I tilegg er jeg iallefall sikker på at jeg MÅ konkurrere i Bergen i løpet av året og vise alle at vi er MYE bedre enn det vi klarte å vise fram i helgen!

Ikke lenger bare søt....

Kamp er nå blitt 9 måneder og er ikke lenger bare liten og søt.... Han er virkelig kommet i teenårene, blitt mer selvstendig og selvsikker. Jeg ser også veldig tydelig nå hva vi ikke har trent godt nok på og hva vi må fokuserer på framover. Problemene som har oppstått i det siste er:
1.drar i båndet på tur
2.kommer ikke lenger stabilt på innkalling/stikker av
3.bjeffer på fremmede som vi treffer litt brått på ute
4.bøller med andre hannhunder

At han drar i båndet på tur er egentlig ikke så rart, jeg går nemlig stort sett alltid på tur i skogen eller på fjellet med begge hundene løs. Det man ikke trener på kan man jo naturligvis ikke bli god på! Fra nå av er det nye rutiner; minst to ganger i uken skal jeg gå på tur med Kamp i bånd ( dette gjelder forsåvidt Kera også, hun er like elendig!) Dette blir stort sett turer om morgenen når det er en del folk på vei til skolene som ligger i området hvor vi bor. På denne måten får jeg trent på problem nr 3 også.

Innkallingen har fram til nå vært veldig bra på Kamp. Han "snur på en femøring" og kommer i vill fart når jeg roper på han, mye mer lydhør enn Kera noen gang har vært. Jeg har alltid med godbiter på tur, men må innrømme at kvaliteten på disse har vært synkende og den seneste tiden stort sett begrenset seg til tørrfôr. I skogene hvor vi går mye er det ikke uvanlig med hjort, både i død og levende utgaver. Det er hjortekadaverne som utgjør det største problemet. Etter høstens jakt blir disse skrottene dumpet i "ruskedunger" som det ligger mange av rundt om i skogen. Dette utgjør jo selvfølgelig rene festmåltidene for hundene og det er ikke uvanlig at hundene stikker til skogs for å oppsøke disse "resturantene" I konkurransen med hjortekjøtt sier det seg selv at tørrfor blir en taper.....

Prosjekt innkalling er derfor igang satt med god inspirasjon fra Lenas blogg http://www.klickersmart.se/2010/01/07/lilla-inkallningsskolan-del-i/

Det første jeg gjorde var selvfølgelig å bytte ut tørrfôret med kong i tau og makrell i tomat på tube. Den første økten fikk jeg en venninne til å lokke Kamp til å bli hos henne, når han kom på min innkalling ble det jackpot med lek og godis. Etterhvert økte vi fristelsene med en håndfull med godbiter og tilslutt en leke, hver gang han valgte meg ble det jackpot!

Neste økt ble vanskeligere. Vi gikk da i et område hvor jeg visste det lå et kadaver som Kamp hadde kost seg med tidligere. På veien oppover ble det mange enkle innkallinger med max belønning med kampleke. Da vi nærmet oss lot jeg han bare gå fram til kadavaret og ropte på han idet han stod over det. Tror du ikke gutten bråsnudde og kom som en vind! JACKPOT!

I går ble det nok en utfordring. På lørdagene har vi hundetreff hvor bygdas hunder( og eiere) møtes for lek og sosialisering. Nå skulle Kamp komme på innkalling fra lek med andre hunder. Noen ganger kom han, andre ganger gjorde jeg det for vanskelig. Å bryte av heftig lek er ikke bare vanskelig, men også direkte uhøflig sett fra en hunds synspunkt. Men han hadde mange fine innkallinger og imponerte meg stort flere ganger! Denne innkallingstreningen kommer jeg til å fortsette mye med framover, løsningen er å ha med skikkelige bra belønninger, belønne frivillig innkomster, øke forstyrrelser gradvis og ikke kalle inn hvis man ikke er nokså sikker på at hunden vil komme.

Problem nr 4 er at han den siste måneden har hatt en tendens til å være mer bøllete med andre hannhunder. Fram til nå har han lekt greit med alle, trukket seg unna og vist dempende signaler hvis det har oppstått konflikter. Nå ser jeg oftere at litt heftig lek fort kan gå over i mer alvorlig knuffing og et par ganger har Kamp vist aggressiv adferd mot andre hanner uten noen form for provokasjon. Dette er en tendens jeg ikke liker. Planen min framover blir å avbryte leken før den blir for heftig, belønne han når han gjør rette valg rundt andre hanner og sette han rett i bilen hvis blir for bøllete!

Siste tidens trening.

Den siste tiden har vi fått trent en god del selv om det ikke vises igjen i antall blogginnlegg. Men når tiden skal strekke til både en travel jobbhverdag, familie og hundetrening, så er det vel bare rett og rimelig at det er internett tid som blir nedprioritert!

Med Kamp har jeg de siste ukene jobbet mye med kryp, apportering, innkalling, bli sittende og fri ved foten. Til neste samling på Maria H kurset hadde jeg jo som målsetning at vi skulle ha kommet godt i gang med fri ved foten ( minst 30m med full kontakt og rett posisjon), kunne krype 5 skritt, sitte helt i ro i 1 min og ha apporteringen konkurranse klar! Etter å ha trent mye i hele høst føler jeg faktisk at vi først nå de senere ukene har begynt å se skikkelig framgang.
Målsetningene burde absolutt være innenfor rekkevidde!

I hele høst terpet vi jo mye på grunnferdigheter og derfor er det ekstra gøy å kunne begynne å kjede sammen delmomenter nå. Å kunne gjøre flere ting på en gang er ikke alltid like lett. Jeg måtte jobbe mye med å få Kamp til å innse at det gikk ann å komme i utgangstilling med apporten i munnen. Løsningen ble selvfølgelig å ha både utganstillingen og det å sette seg i front med apporten på flyt først. Avleveringer i utgangstilling ble belønnet med høy kvalitet og da tok det ikke lang tid før poletten falt ned! Delmomentene til apporteringen ser bra ut, men jeg vil jobbe litt mer med selve innkallingen ( å kunne komme i full fart til utgangstilling) før jeg kjeder det hele sammen.

Kera har hatt en rolig høst og førjulsvinter. Nå skal vi derimot begynne å legge grunnlaget for neste års konkurranse sesong. I dag fikk hun en gjennomgang på de tre siste øvelsene ( avstandskommanderingen, neseprøven og hoppapport) og jeg baklengskjedet alle tre sammen også. Hun var bare SÅ klar for å jobbe igjen og alt funket som det skulle! Selv om Kamp for øyeblikket er den jeg synes det er gøyest å jobbe med, så er det ingen tvil om at Kera er en super hund å trene med og hun har absolutt et uforløst potensiale. Nå blir det fokus på LP trening med henne utover våren og det skal bli gøy å komme seg ut i konkurranseringen igjen.