Bitt av hoggorm!!!

Kera og jeg var på trimtur opp i fjellet i formiddag da jeg plutselig så en hoggorm som lå sammenrullet midt på stien. Kera så den ikke og trakket rett på den før jeg fikk reagert. Kera kvapp til og sparket hoggormen ut av veien slik at den forsvant ned i lyngen. Jeg ble først så opptatt av å se hvor hoggormen hadde tatt veien at jeg ikke la merke til at Kera var blitt bitt. Men da vi skulle gå videre så jeg at hun haltet og slikket seg på bittstedet-Panikk!!
Jeg pleier alltid å si til hundeeiere at det er viktig at de går rolig ned til bilen, ikke løp for det øker blodtilstrømmningen. Men det var ikke lett å holde hodet kaldt da vi hadde minst 30 min ned til bilen og foten hovnet opp for hvert skritt vi tok. Etterhvert ble hun også ganske slapp og burde nok ha blitt bært ned ( jeg må innrømme at jeg ikke tar 35 kg på ryggen i svært bratt og ulendt terreng) På veien hjem ble det å stikke innom klinikken og laste opp med intravenøsvæske og annet utstyr. Heldigvis gikk det nok ikke mer enn ca en time fra hun ble bitt til hun fikk behandling, for allerede da hadde hun skyhøy puls og symptomer på begynnende sjokk. De neste timene fikk hun ganske aggresiv væsketerapi som, Takk Gud , fikk henne på beina igjen. Nå er pulsen tilbake til normalen og hun ser pigg og fin ut selv om foten fremdeles er ganske hoven.
Det blir nok hund i senga i natt og ganske hyppig kontroll av puls utover natta. Er nokså sikker på at det verste er over, får bare håpe det ikke blir noen senskader på vitale organer. Det satt virkelig en støkk i meg dette og det er helt utrolig hvor stresset jeg blir når det gjelder mitt eget dyr og ikke "bare" en pasient på klinikken.