Nye øvelser, nye utfordringer

De siste ukene har vi startet på et par nye øvelser. Har rett og slett ikke hatt motivasjon til å jobbe videre med spor og C øvelsene etter at vi måtte trekke oss fra stevnet for noen uker siden.

Jeg har bestemt meg for å få ferdig framadsendingen i løpet av sommeren, så den øvelsen har jeg jobbet mye med. Delmomentene er mer eller mindre på plass ( fri ved foten + gallop til gruppe, skritt/passgang fra gruppe, innkalling fra gå foran til fri ved foten) Det jeg jobber med akkurat nå er kanskje det vanskeligste med øvelsen, nemlig å få hunden til å slå ned fra full gallop til skritt i det den kommer til gruppen, uten å bruke kommando.

Ellers har jeg tatt opp igjen feltsøk treningen. Startet så vidt med dette i fjor sommer, men utover høsten/våren var det selvfølgelig spor som ble prioritert. Feltsøk er egentlig ikke særlig vanskelig for en hund som har en god apportering og som liker belønningene sine, men vi må nok jobbe litt med å få et godt system i søket, at han ikke foretrekker visse objekter over andre og at han dekker feltet fullstendig. Fram til nå har jeg kun jobbet med korridorer på 10 x 50 m og 3-5 objekter som ligger på linje ut fra meg. Felt er gøy!

Det som har gitt meg mest grå hår de siste ukene er at fellesdekken har begynt å "rakne i sømmene" Eller sagt på en annen måte, at hunden kan ligge i 2 min betyr ikke automatisk at hunden ligger like stabilt i 5 min ! Jeg har tidligere trent fellesdekken med godbiter, både for å kunne holde han på et lavt stressnivå og for at det er lett å kunne holde høy frekvens / mange repitisjoner uten avbryte dekken. Men etterhvert som øvelsen ble mer utfordrene trengte jeg en belønning med høyere kvalitet. For å motivere Kamp til å ligge i 5 min ( føles fryktelig leeeeenge....)og i tilegg tolerere andre hannhunder med meg 50 m unna, trengs det en belønning med høy verdi! Så nå belønner jeg kun med ball og bruker omvendtlokking/ synlig belønning for å kvalitetsikre skikkelig. Det blir også veldig tydelig når han gjør feil, da uuups forsvinner ballen og han må forsøke igjen helt fra start. Sammen med full fokus på 80 % regelen og tilrettelegging av miljøet ( feks passe på at ingen andre hannhunder tilfeldigvis skal trene agility på banen samtidig) har vi nå fått en mye mer stabil fellesdekk. Og løsningen på problemet er, som alltid: Timing, Forsterkningskvalitet, Forsterkningsfrekvens og Kriterier :)

Ikke helt etter planen....

Årets konkurranse debut gikk dessverre ikke helt etter planen. Kamp havnet i liten slåsskamp på den siste fellestreningen, fikk seg et bittsår i skulderen som jeg anså som helt uskyldig. Men fredag kveld ble han stokk halt, var øm i skulderen og såret var tydelig betent :( Hadde ikke noe annet valg enn å avlyse lørdagens C spor, kjøre i gang en antibiotika kur og toppe det hele opp med en dose smertestillende. Trenger vel ikke å si at humøret var på bånn den kvelden.....

Nå har jeg studert terminlistene og innser at hvis jeg ikke reiser til Tromsø eller Narvik(!) i sommer så har jeg ingen mulige brukstevner før Kvam i oktober. Irriterende at det er så få spor stevner her på Vestlandet, må virkelig vurdere om vi skal starte i LP også for å få litt mer konkurranse erfaring.

Jaja, nå blir det iaf en rolig uke. Motivasjonen til å trene spor og C øvelsene er heller lav, så nå får vi finne på noe nytt. Satser på å jobbe med feltsøk, innkalling med stå og framadsendingen nå i sommer. Og det er jo mine favoritt øvelser, så det blir GØY!

Utfordringer i sporet

I sportreningen er det viktig å hele tiden gi hunden nye utfordringer, det er så fort gjort at vi går den samme type spor igjen og igjen. Etter hver spor økt går jeg gjennom hva som var bra og hva som må jobbes mer med og planlegger neste spor med utgangspunkt i dette.

De siste dagene har jeg tatt tak i to problemer ( les utfordringer ) i Kamps sporing.

• Kryssing av sti. La sporet i et turområde med flere stier på kryss og tvers. Krysset stiene på mange forskjellige måter ( rett over, på skrått, fulgte stien et stykke, gikk tilbake på stien i mitt eget spor osv) Alle disse utfordringene løste han flott :) Videre blir det å legge opp fremmed spor på samme måten.
• Plukking av pinner som ligger vanskelig. Kamp plukker pinner veldig bra, men kan gå over pinner som ligger litt vanskelig til. Jeg la derfor et spor med pinner kun på slike steder som jeg vet han kan finne på å gå over feks dypt nedi lyngen, i bunnen av en bratt bakke, på toppen av en bratt bakke, ned i en grop, rett etter en nedfelt stamme som han har hoppet over osv. Igjen overrasket han meg med å plukke alle de "vanskelige" pinnene bortsett fra den som lå på toppen av en bratt bakke.

Ellers føler jeg at sporingen til Kamp er riktig bra for tiden, han går rolig, nøyaktig og konsentrert og sporoppsøkene er bare blitt helt konge! All grunntreningen på sporopptakene som vi jobbet med i fjor sommer, har virkelig gitt resultater. Nå har vi 100 % framspor på de siste 20 sporene, alle lagt opp konkurranselikt helt uten påvirkning :)

Treningssamling på Voss

Har hatt noen flotte dager på Voss med super- jentene Anette, Elin, Hilde, Tone og Elín. Maria Hagstrøm skulle egentlig vært med som instruktør, men måtte melde avbud. Vi kunne selvfølgelig ikke la 3 dager med trening gå fra oss av den grunn og med vår samlete kompetanse klarte vi jo oss selvsagt fint uten instruktør også!

De andre konsentrerte seg om rundering, mens jeg kun jobbet med spor. Fikk gått et par fremmed spor og det er alltid like lærerikt. Det er nok vanskeligst for meg, merker ikke noen stor forskjell på sporingsadferden til Kamp. Er utrolig fornøyd med hvordan han løste oppgavene; pinneplukkingen satt som den skulle, sporoppsøket var perfekt hver gang og han gikk rolig og konsentrert hele veien. Det vi må jobbe mer med er kryssing av sti, spesielt der sporet følger stien en stund. Får bare jobbe litt mer med forskjellige varianter av sporkryssing; kryssing rett over sti, kryssing skrått over, følge stien et stykke før kryssing, følge stien for så å gå tilbake i eget spor før kryssing etc.

Etter lange dager i skogen kunne vi selvfølgelig ikke la hundene ta helt kvelden, det ble lydighets trening på campingplassen til mørket (og den kalde Vossa natten) jaget oss i hus. Jeg fikk kjørt flere økter med budføring med alle som figuranter + improvisert skudd i mangel på kuler i startpistolen ( pass på fingrene når du skal smelle med grytelokk, Elín :)

Ellers var det gå foran i line og kryp vi fikk jobbet litt mer med. Er liksom disse to øvelsene som mangler den siste finishen før C debuten i juni.

Og ellers ble det selvfølgelig god mat ( takk til kokken Tone) og drikke + masse hundeskravling.

Takk til alle super-jentene for noen flotte dager!

Sporoppsøk og aha opplevelser

I dag hadde vi en økt med sporoppsøk og jeg fikk meg en liten aha opplevelse. Den siste tiden har Kamp søkt litt skjevt ut og ikke vært så stabil på framspor som han var i høst. Etter litt grubling forstod jeg plutselig hvor problemet lå!

Ettersom jeg har jobbet mye med tidforskjell på fram og bakspor, har jeg stort sett alltid hengt et merkebånd der jeg ønsket å sette han på sporet. Greit å ha noe å sikte seg inn på, har jeg liksom tenkt ;) Nå i vår har jeg trappet ned tidsforskjellen og kuttet ut markøren på innsiktingspunktet. Istedet har jeg bare hengt en markør der sporet begynner......aha.......ikke rart gutten går ut skjevt og søker seg ut mot markøren ( og baksporet!)

Dette fokuset på merkebåndet har jeg også registrert i sporet. Under innlæringen hang jeg ofte en markør der jeg hadde lagt en pinne, selvfølgelig for at JEG skulle vite hvor de lå. For å bli flinkere til å gå fremmedspor og lære meg å lese Kamps sporingsadferd bedre har jeg også kuttet ut all denne merkingen nå. Resultatet har blitt til at han har gått over sluttpinnen flere ganger. Hvofor? Jo, for at sluttmarkøren henger ca 10m etter sluttpinnen, og når Kamp får ferten av denne bare durer han på mot slutten, for det er jo der pinnen ligger, er det ikke det da??? Ja, ja, men lærer visst noe nytt hver dag i dette gamet :)

Lydighetsøkt

I ettermiddag hadde vi en bra lydighetsøkt. Begynte med baklengskjeding (igjen) av gå foran i line, er fremdeles litt i testefasen her, men det begynner å ligne på noe.....:)

Kjørte så en liten kryp økt. Der er jeg mindre fornøyd, han kryper fremdeles med litt for høy bakpart, noe som jeg ikke helt klarer å få vekk.....men så er det jo noe med at man får det man forsterker;)

Etter en liten pause ble den en runde med hals. Han halser bra og kan vente på kommando, men så var det dette med "stille" da, hehe.

Har også tenkt at jeg må begynne å ta fram en del av de øvelsene som vi trente på i høst og som jeg har lagt litt tilside. Kjørte en stå under marsj uten noen som helst forbredelse rett på, og jammen santen satt den! Godt å vite at øvelser som vi har hatt på flyt tidligere ligger der i arkivet :)

Til slutt testet jeg ut innkalling med stå. Med Kera kjørte jeg mye musematte og belønning bak og det var virkelig en av våre beste parade øvelser. Med Kamp har jeg kun kjørt noen få økter med target for lenge siden. I vinter har jeg bare tullet litt med denne øvelsen ute på tur, forsøkt å stoppe han når han kommer på frivillige innkallinger i skogen. Det har funket rimelig fint på kort hold og jeg har bare belønnet med snøballer eller kastet godbiter til han. I dag kjørte jeg en innkalling på 50 m og selv om farten var vanvittig så stoppet han galant på 25m avstand. Pokker så bra hund jeg har :)))

For høy fart i sporet.

Når jeg holder sporkurs eller diskuterer spor med andre bruksførere, kommer ofte problemstillingen om for høy fart i sporet opp. Dette er tydeligvis et problem mange ekvipasjer sliter med.

Så hva er egentlig problemet med høy fart i sporet? I utgangspunktet er ikke farten i seg selv et problem hvis hunden går nøyaktig, plukker pinnene og fører klarer å holde samme tempo.

Min forrige hund, rottisen Kera hadde veldig høy fart i sporet. Som den muskelbunten hun var hadde jeg ikke sjans til å holde henne tilbake når hun først la i vei. Hun gikk nøyaktig og plukket pinnene, men selve opplevelsen av å henge som et slips etter helt uten kontroll, gjorde sitt til at jeg rett og slett syntes sporing bare var stress! Jeg hadde også mer enn nok jobb med å holde følge og se hvor jeg satte beina, så å få med seg merkebånd eller observere hundens sporingsadferd var helt håpløst. Resultatet ble at selv om hun faktisk sporet veldig bra, så hadde jeg lite glede av sporingen, ofte var jeg faktisk ganske sur og irritert ( og svett og utslitt) etter en spor økt.

Med min nye hund var derfor første kriterie at sporingen skulle foregå i et rolig og kontrollert tempo. Helt fra starten av gikk jeg stort sett en tur eller trente litt lydighet før vi gikk spor. På denne måten hadde hunden i utgangspunktet et ganske lavt stress nivå og dette fikk jeg etterhvert koblet til selve sporingstreningen. Kamp kunne komme rett ut av bilen, men likevel være rolig og konsentrert så snart han fikk på seg sporselen.

Fordeler med å ha et rolig tempo i sporet er mange:

• hunden har lettere for å få med seg utfordringer i sporet f.eks vinkler, kryssende spor, sporoppsøket, terrengskifter osv
• hunden har lettere for å finne og markere gjenstandene i sporet
• fører har lettere for å observere hundens sporingsadferd og kan følge hunden i sporet uten å bli irritert, svett og forkavet.

Så hva gjør man hvis man først har fått for høy fart?

• Ha som første kriterie at hunden helst skal være litt sliten før du går spor. Tren lydighet eller gå en lang tur først.
• Legg ut lange spor med mange utfordringer for hunden. For å kunne gå nøyaktig og få med seg alle vanskelighetene må hunden senke tempoet.
• IKKE fall for fristelsen å senke kvaliteten på belønningene. Funn av pinnene bør belønnes max, bruk gjerne litt tid på å belønne, lek og herj med hunden i skogen. Men før hunden får gå videre bør den ha roet seg litt ned. Legg gjerne inn en rutine hvor hunden legger seg frivillig før den settes på sporet igjen.
• Belønn hyppig i sporet, men legg gjerne pinnene ( eller leker hvis du kjører direkte belønning) litt vanskelig til slik at rett adferd blir belønnet. Så hvis hunden går rolig og nøyaktig får vi forsterket det ofte, hvis hunden går fort og unøyaktig uteblir belønningene ( går mest sannsynlig over dem)Men blir belønningsfrekvensen for lav bør du revurdere opplegget ditt og jobbe mer med å få ned stressnivået før du starter.

Som sagt har Kamp alltid hatt en rolig og konsentrert sporingsadferd. Men man skal tydeligvis ikke ta noe for gitt. Etter å ha hatt en lang sporingspause i vinter har forventningen for sporingen nådd nye høyder. De siste sporene har gått unna i et alt for høyt tempo, med det resultatet at vi har gått over mange flere pinner enn vanlig.

Så nå blir det skjerpings på dette med stressnivået. Kommer også til å kjøre en del pinneplukking på stien før vi starter bare for å minne han på hva vi egentlig leter etter ut i der :)