For høy fart i sporet.

Når jeg holder sporkurs eller diskuterer spor med andre bruksførere, kommer ofte problemstillingen om for høy fart i sporet opp. Dette er tydeligvis et problem mange ekvipasjer sliter med.

Så hva er egentlig problemet med høy fart i sporet? I utgangspunktet er ikke farten i seg selv et problem hvis hunden går nøyaktig, plukker pinnene og fører klarer å holde samme tempo.

Min forrige hund, rottisen Kera hadde veldig høy fart i sporet. Som den muskelbunten hun var hadde jeg ikke sjans til å holde henne tilbake når hun først la i vei. Hun gikk nøyaktig og plukket pinnene, men selve opplevelsen av å henge som et slips etter helt uten kontroll, gjorde sitt til at jeg rett og slett syntes sporing bare var stress! Jeg hadde også mer enn nok jobb med å holde følge og se hvor jeg satte beina, så å få med seg merkebånd eller observere hundens sporingsadferd var helt håpløst. Resultatet ble at selv om hun faktisk sporet veldig bra, så hadde jeg lite glede av sporingen, ofte var jeg faktisk ganske sur og irritert ( og svett og utslitt) etter en spor økt.

Med min nye hund var derfor første kriterie at sporingen skulle foregå i et rolig og kontrollert tempo. Helt fra starten av gikk jeg stort sett en tur eller trente litt lydighet før vi gikk spor. På denne måten hadde hunden i utgangspunktet et ganske lavt stress nivå og dette fikk jeg etterhvert koblet til selve sporingstreningen. Kamp kunne komme rett ut av bilen, men likevel være rolig og konsentrert så snart han fikk på seg sporselen.

Fordeler med å ha et rolig tempo i sporet er mange:

• hunden har lettere for å få med seg utfordringer i sporet f.eks vinkler, kryssende spor, sporoppsøket, terrengskifter osv
• hunden har lettere for å finne og markere gjenstandene i sporet
• fører har lettere for å observere hundens sporingsadferd og kan følge hunden i sporet uten å bli irritert, svett og forkavet.

Så hva gjør man hvis man først har fått for høy fart?

• Ha som første kriterie at hunden helst skal være litt sliten før du går spor. Tren lydighet eller gå en lang tur først.
• Legg ut lange spor med mange utfordringer for hunden. For å kunne gå nøyaktig og få med seg alle vanskelighetene må hunden senke tempoet.
• IKKE fall for fristelsen å senke kvaliteten på belønningene. Funn av pinnene bør belønnes max, bruk gjerne litt tid på å belønne, lek og herj med hunden i skogen. Men før hunden får gå videre bør den ha roet seg litt ned. Legg gjerne inn en rutine hvor hunden legger seg frivillig før den settes på sporet igjen.
• Belønn hyppig i sporet, men legg gjerne pinnene ( eller leker hvis du kjører direkte belønning) litt vanskelig til slik at rett adferd blir belønnet. Så hvis hunden går rolig og nøyaktig får vi forsterket det ofte, hvis hunden går fort og unøyaktig uteblir belønningene ( går mest sannsynlig over dem)Men blir belønningsfrekvensen for lav bør du revurdere opplegget ditt og jobbe mer med å få ned stressnivået før du starter.

Som sagt har Kamp alltid hatt en rolig og konsentrert sporingsadferd. Men man skal tydeligvis ikke ta noe for gitt. Etter å ha hatt en lang sporingspause i vinter har forventningen for sporingen nådd nye høyder. De siste sporene har gått unna i et alt for høyt tempo, med det resultatet at vi har gått over mange flere pinner enn vanlig.

Så nå blir det skjerpings på dette med stressnivået. Kommer også til å kjøre en del pinneplukking på stien før vi starter bare for å minne han på hva vi egentlig leter etter ut i der :)