Feltsøk

Siste uken har vi hatt mer eller mindre treningsfri, dvs ingen spor eller lydighetstrening. Men som den treningsnerden jeg er klarer jeg jo ikke å legge all trening til side en hel uke. Derfor har vi bare kjørt noen lette feltsøk økter denne uken.

Trente litt feltsøk i sommer før vi begynte oppkjøringen til konkurransen nå i høst, og syntes da at feltet faktisk mer eller mindre var ferdig..... men innser nå at jeg nok har gått litt for fort fram. Jeg er ikke fornøyd med selve systemet i søket hans, vil egentlig at han skal søke 50 m rett ut fra meg og så tilbake inn igjen. På den måten har jeg kontrollen på hvilke deler av feltet som er gjennomsøkt, i motsetning til å bare la han søke fritt selv. Ser da at han henger seg opp i visse deler av feltet og ikke søker godt nok gjennom andre.

Så nå er vi litt tilbake til scratch og jobber med at han skal søke ut fra meg hele tiden. Kjører korridorer på ca 10 x 50 m med 5 gjenstander. Det som jeg er veldig fornøyd med er innkomstene hans, når han finner gjenstandene er det å hive seg rundt og komme inn i full gallopp :) Så lenge siste leddet i kjeden er så godt etablert, blir det nok ikke noe problem å få inn resten også.

Opprykk til B spor

I helgen konkurrerte vi i Norheimsund, arrangør var Kvam Hundeklubb. Etter uker med striregn, vartet værgudene opp med nydelig, klart høstvær. Sporene gikk i fjellet på Kvamskogen og der hadde det vært snøfall om natten. Enkelt å se hvor sporene gikk, med andre ord ;) Men på tross av at jeg hele tiden var trygg på at vi gikk rett, hadde Kamp store problemer med å plukke pinner. Kun 5 av 8 pinner ble med inn, langt i fra fornøyd med det.Tror dessverre ikke jeg bare kan skylde på snøen, så pinneplukkingen er noe vi definitivt må legge en plan på videre!

Siden vi kom litt i manko på poeng etter sporet, måtte bare lydigheten sitte som den skulle. Hadde i utgangspunktet en god følelse, ting har fungert greit på trening og han er stabil på de fleste øvelsene. Eneste jeg alltid er nervøs for er fellesdekken. Han ligger greit på trening med andre, kjente hunder.....men så var det dette med fremmede hannhunder da. Heldigvis traff jeg de andre jeg skulle konkurrere med kvelden før og vi kjørte en liten test på fellesdekken da. Og det gikk akkurat som fryktet, Kamp gikk rett i den andre hannhunden ( en svær Riesen!) etter nøyaktig 5 sek! Ingen fellesdekk på oss dagen etter med andre ord :(

Heldigvis oppførte han seg eksemplarisk i ringen på lørdagen, følte virkelig at han var med hele veien og jeg var trygg i og mellom alle øvelsene. Så lenge det fungerer som på trening kan man jo ikke være annet enn fornøyd.

Poengene ble som følger:

Lineføring 9,5

Gå foran i line 8 (trekker litt i båndet)

Dekk u/marsj 9 (kunne dekket enda raskere)

Innkalling 9 (støter i innkomst)

Kryp 9 (litt høy første skrittene)

Apportering 7 (førerfeil fra min side, gav en unødvendig dobbelkommando+ reiser seg etter avlevering)

Fritt hopp 8,5 (nødvendig dobbelkommando, ble forstyrret av publikum)

Fellesdekk 0

Budføring 10

Alt i alt holdt det til opprykk, som jo var målet. Selvfølgelig litt smårusk å fikse på, men nå er vi klar til å begynne å jobbe med B øvelsene og feltsøket! Største bekymringen er hannhund aggresjonen hans, den er ganske ekstrem. Får trent alt for sjeldent med fremmede hannhunder,så spørs om jeg må ty til en enklere løsning..........

Spor på grus og innganger på bane

Årets høydepunkt, Sølen samlingen for alle Canis instruktørene, er nå vel overstått. Som vanlig er jeg full av motivasjon til videre trening og ikke minst konkurrering. Nå blir det å satse videre mot opprykk til B spor i løpet av høsten. Sporet burde ikke by på noe problem, men har litt småplukk som mangler på lydigheten. Til neste vår blir det å jobbe fram mot A spor i tilegg til å få ferdselsprøven i boks.....har et par andre lure ting jeg har lyst å forsøke meg på ;)

Denne uken er det engasjement og innganger på banen som har hovedfokus (jada, vi har jo vært på kurs med Maria) Trener 2-3 forskjellige steder hver dag og jobber kun med å kunne gå direkte inn på banen og starte opp treningen med fullt engasjement fra første sekund.

I sportreningen forsøker jeg stadig å utfordre og utvikle Kamps sporingsadferd. Denne uken er det sporing på grus/sand. Siden vi stort sett har holdt oss i skogen og på gress, er dette et underlag Kamp ikke har så mye erfaring med. Veldig gøy å se hvor mye han må konsentrere seg for å komme nøyaktig gjennom sporet. Neste uke står det stein/fjell på programmet, der er han helt ut på viddene.....ikke sant, Cecilie ;)

Fremadsending

De siste ukene har fremadsendingen stått på programmet. Delmomentene er i hovedsak på plass og jeg er godt fornøyd med utførelsen.

1. Fri ved foten 5-10 m + gallopp til gruppen: under fri ved foten er han som en spent strikk, eksplosiv start ved kommando og full gallopp med fokus framover til gruppen. Er spesielt fornøyd med at han holder god fart fram til gruppen selv om belønningen kommer inne hos meg. I starten belønnet jeg med ball framover, men etterhvert som avstanden økte ble det vanskelig å plassere ballen der jeg ønsket (joda, jeg er gammel håndballspiller, men langpassninger var aldri mitt sterkeste kort;) Har brukt en del target i midten av gruppen, så han har en tydelig oppgave der framme. Nå løper han rakt og fint uten bruk av target, har ikke vært noe problem å fjerne denne. Men jeg legger gjerne targeten tilbake når jeg jobber på nye steder, men en ny gruppe osv.

2. Passgang fra fra gruppen + innkalling+fri ved foten : han går i rolig passgang strakt fra gruppen, kan lett gå en 30m. Jeg setter han fra meg noen m før gruppen, går 5-10 m bak og venter til han starter frivillig framover. Har brukt target som han beveger seg mot, men har heller ikke hatt noe problem med å fjerne denne. Innkallingen bråsnur han på og kommer i god fart inn på plass og følger fint videre.

Så langt så bra. Men den store utfordringen nå er å få han til å slå ned fra galopp til passgang ved gruppen. Har forsøkt å baklengskjede dette med å kjøre passgang fra gruppe flere ganger og så slippe han frivillig i galopp mot gruppen. Ved gruppen har han stort sett enten forsatt å galoppere eller snudd seg mot meg for belønning. Hvis han galopperer forbi har jeg enten feilet han direkte eller latt han fortsette og så klikket hvis han slår ned i trav/passgang lenger framme mens han framdeles har fokus framover. Uansett har dette ikke gitt noen langvarige resultat, han har rett og slett ikke koblet at det er ved gruppen farten skal senkes. I dag satt jeg gruppen tettere sammen så den ble mer tydelig + la en planke på det punktet jeg vil han skal slå over i passgang ( ca 2-3m fra gruppen) Muligens begynte "polletten å rulle ned", fikk et par tempo skift som jeg lot slippe igjennom. Skal fortsette denne treningen i morgen. Alternativt er jo å legge på en kommando, det vil jo gjøre det hele enklere, men jeg har liksom ikke lyst til det......det får bli siste løsning. Hvis noen har tips til treningen av akkurat dette momentet taes de imot med takk!

Attitude is everything

I går fikk jeg virkelig bevis på hvor avgjørende dette med førers attityd under konkurranse er. Jeg fikk besøk av en venninne som trengte noen tips og råd før debuten i konkurranseringen. Bergljot er en meget dyktig trener,dobberen hennes Olympia har gode øvelser og jeg vet hun har trent fornuftig og grundig lenge. Hun er utdannet klikkerinstruktør og har tidligere gått kurs for meg i elitelydighet. Men er man uerfaren i konkurranseringen er det en del vesentlige punkter man må forbrede seg på som man ikke alltid erfarer under trening.

Hvordan håndtere nervøsitet

Alle blir nervøs før man skal prestere, og det kan faktisk være et godt hjelpemiddel for å bli ekstra skjerpet og konsentrert.Men hvis nervøsiteten gjør oss til en dårligere hundefører, er det selvfølgelig ikke mye hjelp. Så før man går i ringen for første gang er det viktig at man faktisk vet hvordan man reagere under press.

Da jeg møtte Bergjlot på treningsbanen sa jeg såvidt hei til henne før jeg gav henne opplegget for kveldens trening : hun skulle få 10 min til oppvarming og så skulle vi kjøre 3 valgte øvelser i ringen konkurranselikt. Bare det å få et tidspunkt å forholde seg til kan gjøre sitt til at man føler litt på presset og da det i tilegg dukket opp en gutt på sykkel i det hun skulle entre ringen, var stressetnivået komplett. Resultatet var at Olympia falt helt ut og Bergljot stod rådløs igjen og var hjelpeløst vitne til at" konkurransen" ble spolert.

Hvordan håndtere en hund som faller ut

På trening er vi innprentet på at det er hunden som skal ta initiativ til treningen, vi maser ikke på hunden, jobber ikke for at den skal ta kontakt, det er hundens oppgave. MEN konkurranse er ikke trening og faller hunden ut MÅ vi bare gjøre det vi kan få å få hunden med oss. Så ha alltid en plan B, hva gjør jeg hvis hunden mister fokus? ( og de aller, aller fleste uerfarne hunder vil på ett eller annet tidspunkt under konkurransen miste fokus i større eller mindre grad)

Hvordan kjempe for poengene

I det vi har entret ringen har vi bare en sjanse. Vi har ikke mulighet til å starte på nytt hvis noe skjærer seg, ting må funke på første forsøk. Men hvis ting likevel ikke fungerer så ikke gi opp! På trening vil vi feks alltid avbryte hunden hvis den faller ut under lineføringen. På konkurranse er det viktig at vi aktivt forsøker å få hunden med oss med de midlene vi har til rådighet, oppmuntr hunden, jobb den inn igjen med en ekstra vending,men for al del ikke stopp opp! Selv om du vil få betydelig trekk så unngår du forhåpentligvis å nulle. Da Olympia falt ut under lineføringen eller stakk av under innkallingen, falt Bergljot også helt ut, hun hadde rett og slett ikke noen plan B.

Det er også viktig å kunne legge en dårlig øvelse bak seg, ny øvelse gir nye muligheter! Lar man dårlige poengsummer påvirke seg videre er løpet kjørt.

Mer erfarne konkurranseførere bruker de tjuvtriksene som finnes i ringen. Har man en hund som er triggerhappy ( starter for tidlig før kommando) er det mulig å kamuflere dette ved å være lynkjapp med kommandoen i det vi ser at dommeren skal til å gi signal. Har man en hund som ligger urolig på fellesdekken med visse hunder tett på, så er det faktisk mulig å spørre dommeren om å få en annen plassering på linja. Selvfølgelig skal ikke dette erstatte god og grundig trening, men må man så må man.....Gjør det som skal til for at hunden din skal ha best mulig sjanse for å lykkes.

Hvordan gå inn i ringen med rette innstillingen

Etter den første missen i ringen fikk Bergljot en ny sjanse. Ny oppvarming, nye øvelser, ny ring. Med den første dårlige opplevelsen innabords og enda mer nervøsitet som resultat, gikk det som det måtte. Olympia gjorde akkurat de samme feilen, hadde bare fokus mot avstandsbelønningen sin og var rett og slett ikke på nett. Bergljot var enda mer forknytt og hadde ingen tro på at Olympia faktisk kunne prestere.

Med hunden i bilen satt vi oss ned og pratet om det som hadde hendt. Vi gikk igjennom oppvarmingsrutinene, hvilke belønninger hun brukte og ikke minst innstillingen/attityden til Bergljot i ringen. Hun fikk beskjed om å kutte ut avstandsbelønningen ( alt for forstyrrende for en urutinert hund og en veldig magnet UT av ringen) I tilegg fikk hun beskjed om å sette seg ned, lukke igjen øynene og se for seg hvordan alt skulle gjennomføres, helt perfekt!

Da Bergljot igjen entret ringen var det med et smil rundt munnen, avslappet kroppsholdning og tro på suksess.Og gjett om det gav resultater!!! Olympia gikk en nydelig lineføring med knall fokus, en innkalling med eksplosiv start og nydelig inngang og en dekk under marsj som stod til 10!!!

Attitude is everything!

Hundeferie i Hemsedal

Denne uken var jeg innleid som sporinstruktør på Hundeferie i Hemsedal. Dette er et arrangement i regi av Bergen og Omegn Retriverklubb, og innebærer en hel uke med hundetrening og sosialt samvær.

Anette og jeg var instruktører for bruks og delte gruppen mellom oss i spor og rundering. Vi fikk en utrolig positiv og entusiastisk gjeng med hundeførere å jobbe med og ikke minst gode hunder som gjorde det lett å være instruktør. Sev om det var store variasjoner i forhåndskunnskaper og erfaringer, fikk alle ekvipasjene god framgang gjennom uken.

På ettermiddagene og utover kveldene fikk jeg og Anette trent egne hunder. Kamp fikk både noen enkle demospor og noen mer utfordrene spor. (Takk til Anette for utmerket sporlegging :) Alt i alt gikk han meget bra, men jeg må holde fokus på nøyaktigheten hans, den går ned når han får for mye tempo i kroppen.

På lydighetsbiten fikk jeg noen aha opplevelser, feks at Kamp har en del dårlige holdter og mister fokus under sakte marsj. Gull verdt å ha med seg noen med kritisk blikk på treningen, spesielt når man vanligvis trener mye alene.Ukens store positive overraskelse derimot er at vi mer eller mindre har et ferdig feltsøk :)

Siste dagen på kurset ble selvfølgelig påvirket av de forferdelige hendelsene i Oslo og på Utøya. Om morgenen da vi våknet opp til de ufattelige dødstallene, var det vanskelig å tenke på noe så banalt som hundetrening. Alle hadde behov for å snakke ut før vi begynte treningen, og vi fikk også det hele litt tettere inn på oss da en av ekvipasjene som hadde godkjent hund i NRH, ble utkalt til søk rundt Utøya.

Avsluttningsmiddagen ble også noe dempet og mange, der i blant jeg valgte å reise hjem om kvelden.

Nå venter to uker på jobben før neste høydepunkt; den årlige instruktørsamlingen på Sølen!

Nye øvelser, nye utfordringer

De siste ukene har vi startet på et par nye øvelser. Har rett og slett ikke hatt motivasjon til å jobbe videre med spor og C øvelsene etter at vi måtte trekke oss fra stevnet for noen uker siden.

Jeg har bestemt meg for å få ferdig framadsendingen i løpet av sommeren, så den øvelsen har jeg jobbet mye med. Delmomentene er mer eller mindre på plass ( fri ved foten + gallop til gruppe, skritt/passgang fra gruppe, innkalling fra gå foran til fri ved foten) Det jeg jobber med akkurat nå er kanskje det vanskeligste med øvelsen, nemlig å få hunden til å slå ned fra full gallop til skritt i det den kommer til gruppen, uten å bruke kommando.

Ellers har jeg tatt opp igjen feltsøk treningen. Startet så vidt med dette i fjor sommer, men utover høsten/våren var det selvfølgelig spor som ble prioritert. Feltsøk er egentlig ikke særlig vanskelig for en hund som har en god apportering og som liker belønningene sine, men vi må nok jobbe litt med å få et godt system i søket, at han ikke foretrekker visse objekter over andre og at han dekker feltet fullstendig. Fram til nå har jeg kun jobbet med korridorer på 10 x 50 m og 3-5 objekter som ligger på linje ut fra meg. Felt er gøy!

Det som har gitt meg mest grå hår de siste ukene er at fellesdekken har begynt å "rakne i sømmene" Eller sagt på en annen måte, at hunden kan ligge i 2 min betyr ikke automatisk at hunden ligger like stabilt i 5 min ! Jeg har tidligere trent fellesdekken med godbiter, både for å kunne holde han på et lavt stressnivå og for at det er lett å kunne holde høy frekvens / mange repitisjoner uten avbryte dekken. Men etterhvert som øvelsen ble mer utfordrene trengte jeg en belønning med høyere kvalitet. For å motivere Kamp til å ligge i 5 min ( føles fryktelig leeeeenge....)og i tilegg tolerere andre hannhunder med meg 50 m unna, trengs det en belønning med høy verdi! Så nå belønner jeg kun med ball og bruker omvendtlokking/ synlig belønning for å kvalitetsikre skikkelig. Det blir også veldig tydelig når han gjør feil, da uuups forsvinner ballen og han må forsøke igjen helt fra start. Sammen med full fokus på 80 % regelen og tilrettelegging av miljøet ( feks passe på at ingen andre hannhunder tilfeldigvis skal trene agility på banen samtidig) har vi nå fått en mye mer stabil fellesdekk. Og løsningen på problemet er, som alltid: Timing, Forsterkningskvalitet, Forsterkningsfrekvens og Kriterier :)

Ikke helt etter planen....

Årets konkurranse debut gikk dessverre ikke helt etter planen. Kamp havnet i liten slåsskamp på den siste fellestreningen, fikk seg et bittsår i skulderen som jeg anså som helt uskyldig. Men fredag kveld ble han stokk halt, var øm i skulderen og såret var tydelig betent :( Hadde ikke noe annet valg enn å avlyse lørdagens C spor, kjøre i gang en antibiotika kur og toppe det hele opp med en dose smertestillende. Trenger vel ikke å si at humøret var på bånn den kvelden.....

Nå har jeg studert terminlistene og innser at hvis jeg ikke reiser til Tromsø eller Narvik(!) i sommer så har jeg ingen mulige brukstevner før Kvam i oktober. Irriterende at det er så få spor stevner her på Vestlandet, må virkelig vurdere om vi skal starte i LP også for å få litt mer konkurranse erfaring.

Jaja, nå blir det iaf en rolig uke. Motivasjonen til å trene spor og C øvelsene er heller lav, så nå får vi finne på noe nytt. Satser på å jobbe med feltsøk, innkalling med stå og framadsendingen nå i sommer. Og det er jo mine favoritt øvelser, så det blir GØY!

Utfordringer i sporet

I sportreningen er det viktig å hele tiden gi hunden nye utfordringer, det er så fort gjort at vi går den samme type spor igjen og igjen. Etter hver spor økt går jeg gjennom hva som var bra og hva som må jobbes mer med og planlegger neste spor med utgangspunkt i dette.

De siste dagene har jeg tatt tak i to problemer ( les utfordringer ) i Kamps sporing.

• Kryssing av sti. La sporet i et turområde med flere stier på kryss og tvers. Krysset stiene på mange forskjellige måter ( rett over, på skrått, fulgte stien et stykke, gikk tilbake på stien i mitt eget spor osv) Alle disse utfordringene løste han flott :) Videre blir det å legge opp fremmed spor på samme måten.
• Plukking av pinner som ligger vanskelig. Kamp plukker pinner veldig bra, men kan gå over pinner som ligger litt vanskelig til. Jeg la derfor et spor med pinner kun på slike steder som jeg vet han kan finne på å gå over feks dypt nedi lyngen, i bunnen av en bratt bakke, på toppen av en bratt bakke, ned i en grop, rett etter en nedfelt stamme som han har hoppet over osv. Igjen overrasket han meg med å plukke alle de "vanskelige" pinnene bortsett fra den som lå på toppen av en bratt bakke.

Ellers føler jeg at sporingen til Kamp er riktig bra for tiden, han går rolig, nøyaktig og konsentrert og sporoppsøkene er bare blitt helt konge! All grunntreningen på sporopptakene som vi jobbet med i fjor sommer, har virkelig gitt resultater. Nå har vi 100 % framspor på de siste 20 sporene, alle lagt opp konkurranselikt helt uten påvirkning :)

Treningssamling på Voss

Har hatt noen flotte dager på Voss med super- jentene Anette, Elin, Hilde, Tone og Elín. Maria Hagstrøm skulle egentlig vært med som instruktør, men måtte melde avbud. Vi kunne selvfølgelig ikke la 3 dager med trening gå fra oss av den grunn og med vår samlete kompetanse klarte vi jo oss selvsagt fint uten instruktør også!

De andre konsentrerte seg om rundering, mens jeg kun jobbet med spor. Fikk gått et par fremmed spor og det er alltid like lærerikt. Det er nok vanskeligst for meg, merker ikke noen stor forskjell på sporingsadferden til Kamp. Er utrolig fornøyd med hvordan han løste oppgavene; pinneplukkingen satt som den skulle, sporoppsøket var perfekt hver gang og han gikk rolig og konsentrert hele veien. Det vi må jobbe mer med er kryssing av sti, spesielt der sporet følger stien en stund. Får bare jobbe litt mer med forskjellige varianter av sporkryssing; kryssing rett over sti, kryssing skrått over, følge stien et stykke før kryssing, følge stien for så å gå tilbake i eget spor før kryssing etc.

Etter lange dager i skogen kunne vi selvfølgelig ikke la hundene ta helt kvelden, det ble lydighets trening på campingplassen til mørket (og den kalde Vossa natten) jaget oss i hus. Jeg fikk kjørt flere økter med budføring med alle som figuranter + improvisert skudd i mangel på kuler i startpistolen ( pass på fingrene når du skal smelle med grytelokk, Elín :)

Ellers var det gå foran i line og kryp vi fikk jobbet litt mer med. Er liksom disse to øvelsene som mangler den siste finishen før C debuten i juni.

Og ellers ble det selvfølgelig god mat ( takk til kokken Tone) og drikke + masse hundeskravling.

Takk til alle super-jentene for noen flotte dager!

Sporoppsøk og aha opplevelser

I dag hadde vi en økt med sporoppsøk og jeg fikk meg en liten aha opplevelse. Den siste tiden har Kamp søkt litt skjevt ut og ikke vært så stabil på framspor som han var i høst. Etter litt grubling forstod jeg plutselig hvor problemet lå!

Ettersom jeg har jobbet mye med tidforskjell på fram og bakspor, har jeg stort sett alltid hengt et merkebånd der jeg ønsket å sette han på sporet. Greit å ha noe å sikte seg inn på, har jeg liksom tenkt ;) Nå i vår har jeg trappet ned tidsforskjellen og kuttet ut markøren på innsiktingspunktet. Istedet har jeg bare hengt en markør der sporet begynner......aha.......ikke rart gutten går ut skjevt og søker seg ut mot markøren ( og baksporet!)

Dette fokuset på merkebåndet har jeg også registrert i sporet. Under innlæringen hang jeg ofte en markør der jeg hadde lagt en pinne, selvfølgelig for at JEG skulle vite hvor de lå. For å bli flinkere til å gå fremmedspor og lære meg å lese Kamps sporingsadferd bedre har jeg også kuttet ut all denne merkingen nå. Resultatet har blitt til at han har gått over sluttpinnen flere ganger. Hvofor? Jo, for at sluttmarkøren henger ca 10m etter sluttpinnen, og når Kamp får ferten av denne bare durer han på mot slutten, for det er jo der pinnen ligger, er det ikke det da??? Ja, ja, men lærer visst noe nytt hver dag i dette gamet :)

Lydighetsøkt

I ettermiddag hadde vi en bra lydighetsøkt. Begynte med baklengskjeding (igjen) av gå foran i line, er fremdeles litt i testefasen her, men det begynner å ligne på noe.....:)

Kjørte så en liten kryp økt. Der er jeg mindre fornøyd, han kryper fremdeles med litt for høy bakpart, noe som jeg ikke helt klarer å få vekk.....men så er det jo noe med at man får det man forsterker;)

Etter en liten pause ble den en runde med hals. Han halser bra og kan vente på kommando, men så var det dette med "stille" da, hehe.

Har også tenkt at jeg må begynne å ta fram en del av de øvelsene som vi trente på i høst og som jeg har lagt litt tilside. Kjørte en stå under marsj uten noen som helst forbredelse rett på, og jammen santen satt den! Godt å vite at øvelser som vi har hatt på flyt tidligere ligger der i arkivet :)

Til slutt testet jeg ut innkalling med stå. Med Kera kjørte jeg mye musematte og belønning bak og det var virkelig en av våre beste parade øvelser. Med Kamp har jeg kun kjørt noen få økter med target for lenge siden. I vinter har jeg bare tullet litt med denne øvelsen ute på tur, forsøkt å stoppe han når han kommer på frivillige innkallinger i skogen. Det har funket rimelig fint på kort hold og jeg har bare belønnet med snøballer eller kastet godbiter til han. I dag kjørte jeg en innkalling på 50 m og selv om farten var vanvittig så stoppet han galant på 25m avstand. Pokker så bra hund jeg har :)))

For høy fart i sporet.

Når jeg holder sporkurs eller diskuterer spor med andre bruksførere, kommer ofte problemstillingen om for høy fart i sporet opp. Dette er tydeligvis et problem mange ekvipasjer sliter med.

Så hva er egentlig problemet med høy fart i sporet? I utgangspunktet er ikke farten i seg selv et problem hvis hunden går nøyaktig, plukker pinnene og fører klarer å holde samme tempo.

Min forrige hund, rottisen Kera hadde veldig høy fart i sporet. Som den muskelbunten hun var hadde jeg ikke sjans til å holde henne tilbake når hun først la i vei. Hun gikk nøyaktig og plukket pinnene, men selve opplevelsen av å henge som et slips etter helt uten kontroll, gjorde sitt til at jeg rett og slett syntes sporing bare var stress! Jeg hadde også mer enn nok jobb med å holde følge og se hvor jeg satte beina, så å få med seg merkebånd eller observere hundens sporingsadferd var helt håpløst. Resultatet ble at selv om hun faktisk sporet veldig bra, så hadde jeg lite glede av sporingen, ofte var jeg faktisk ganske sur og irritert ( og svett og utslitt) etter en spor økt.

Med min nye hund var derfor første kriterie at sporingen skulle foregå i et rolig og kontrollert tempo. Helt fra starten av gikk jeg stort sett en tur eller trente litt lydighet før vi gikk spor. På denne måten hadde hunden i utgangspunktet et ganske lavt stress nivå og dette fikk jeg etterhvert koblet til selve sporingstreningen. Kamp kunne komme rett ut av bilen, men likevel være rolig og konsentrert så snart han fikk på seg sporselen.

Fordeler med å ha et rolig tempo i sporet er mange:

• hunden har lettere for å få med seg utfordringer i sporet f.eks vinkler, kryssende spor, sporoppsøket, terrengskifter osv
• hunden har lettere for å finne og markere gjenstandene i sporet
• fører har lettere for å observere hundens sporingsadferd og kan følge hunden i sporet uten å bli irritert, svett og forkavet.

Så hva gjør man hvis man først har fått for høy fart?

• Ha som første kriterie at hunden helst skal være litt sliten før du går spor. Tren lydighet eller gå en lang tur først.
• Legg ut lange spor med mange utfordringer for hunden. For å kunne gå nøyaktig og få med seg alle vanskelighetene må hunden senke tempoet.
• IKKE fall for fristelsen å senke kvaliteten på belønningene. Funn av pinnene bør belønnes max, bruk gjerne litt tid på å belønne, lek og herj med hunden i skogen. Men før hunden får gå videre bør den ha roet seg litt ned. Legg gjerne inn en rutine hvor hunden legger seg frivillig før den settes på sporet igjen.
• Belønn hyppig i sporet, men legg gjerne pinnene ( eller leker hvis du kjører direkte belønning) litt vanskelig til slik at rett adferd blir belønnet. Så hvis hunden går rolig og nøyaktig får vi forsterket det ofte, hvis hunden går fort og unøyaktig uteblir belønningene ( går mest sannsynlig over dem)Men blir belønningsfrekvensen for lav bør du revurdere opplegget ditt og jobbe mer med å få ned stressnivået før du starter.

Som sagt har Kamp alltid hatt en rolig og konsentrert sporingsadferd. Men man skal tydeligvis ikke ta noe for gitt. Etter å ha hatt en lang sporingspause i vinter har forventningen for sporingen nådd nye høyder. De siste sporene har gått unna i et alt for høyt tempo, med det resultatet at vi har gått over mange flere pinner enn vanlig.

Så nå blir det skjerpings på dette med stressnivået. Kommer også til å kjøre en del pinneplukking på stien før vi starter bare for å minne han på hva vi egentlig leter etter ut i der :)

Treningshelg i Bergen

Denne helgen "rømte" jeg til våte, milde Bergen for å finne snøfritt sporterreng, men våknet selvfølgelig fredag morgen til 10 cm nysnø! Ja, ja det var ingen grunn til å droppe trening for det.

Anette og jeg hadde planene klar, her gjaldt det å være effektiv å få gjort mest mulig i løpet av helgen.

Fredag ettermiddag trente vi lydighet. Jeg jobbet med gå foran i line som jeg har baklengskjedet ganske nylig. Øvelsen er ikke 100% i boks ennå, jeg får spesielt litt testing på frivillige stopper. Må nok ta det delmomentet ut og trene på at han kan gå lenger strekker foran og vente på kommando. Skal nok bli bra:)

Lørdag reiste vi ut på Askøy for å gå spor. Det første sporet jeg la ut var rett og slett et helt enkelt D spor, bare for å sjekke ut status etter 6 mnd sporpause. Og Kamp gikk sporet som om vi ikke hadde gjort annet i hele vinter, ikke noe rusk i maskineriet der, nei:)

Spor nr to ble derfor både lenger og vanskeligere, startet med et sporoppsøk, en del kronglete vinkler og pinner som lå vanskelig til. Igjen løste Kamp utfordringene på strak arm, flinke gutten!

Søndag la Anette ut et spor til oss uten noen som helst markering til meg om hvor sporet gikk underveis. Jeg trenger virkelig å lære å lese Kamps sporing, lære meg å stole på han. Igjen tok han sporoppsøket perfekt, gikk sporet med en voldsom intensitet og nøyaktighet. Men i dag var tempoet noe for høy og det resulterte også i at han gikk over to pinner. Kamp har alltid gått spor veldig konsentrert og nøyaktig, så dette må jeg legge en plan for å forsøke å få tilbake. I dag var han veldig heit og gira da jeg satte han på sporet, så heretter blir det tur eller annen aktivitet før sporing.

På slutten av dagen fikk vi trent litt feltsøk også. Kamp har absolutt oppfattet konseptet så her er det bare å utvide feltet og antall gjenstander.

Ellers er det bare å takke Anette for en super helg. Hun og Ellie gjorde store framskritt på sporingen i løpet av helgen, så skal vi klare å holde dem bak oss hjelper det ikke å ligge på latsiden. Ut og tren!

Hva forsterker meg da??

Det siste halve året har treningsmotivasjonen min vært elendig! Tror jeg aldri har trent så lite og dårlig siden jeg begynte å trene hund for snart 9 år siden. Så hva skal man skylde på?? Unnskyldninger har jeg nok av ( skilsmisse, 3 x husflytting, kulde og snøkaos etc, etc) men ingen av disse er egentlig hovedgrunnen. Her om dagen måtte jeg spørre meg selv om hva som egentlig forsterker MEG til å gå ut å trene. Førers forsterkninger kan selvfølgelig være gleden av å ha det gøy med hunden, treffe bekjente i hundemiljøet, få positive tilbakemeldinger fra treningskamerater + mye mer. For meg er det derimot en forsterker som teller mer enn alt; nemlig det å ha framgang på treningen og oppnå resultater! Og i vinter har definitivt resultatene uteblitt. Grunnen er selvfølgelig dårlig og lite konstruktiv trening (pga unnskyldningene ovenfor;) Alt for ofte er det blitt til at vi har gått på trening uten noe spesifikt mål eller mening, bare for å trene litt for samvittighetensskyld. Og da blir det fort en vondt sirkel, man får ikke noe særlig resultater av slik trening og motivasjonen til å trene mer synker.

Løsningen på motivasjonsproblemet ble selvfølgelig å sette seg konkrete mål, ha klare kriterier og trene smart. Og resultatet : de tre siste dagene har vi hatt mer framgang enn de siste 3 måndene og treningsmotivasjonen er tilbake for fult!!!

God start på treningsuken på tross av litt rusk...

Etter en uke i influensatåke og pipestemme er jeg endelig sånn noelunde tilbake i treningsmodus.I dag stod gå foran i line, hals og kryp på programmet.
Det har blitt litt lite kontinuitet på treningen denne etterjulsvinteren, så jeg er ikke kommet så lang som håpet med øvelsene.

På gå foran i line hadde jeg satset å baklengskjede øvelsen i dag, men det viste seg fort at det var noen brister både her og der. Da var det bare å brette opp armene og finpusse litt mer på delmomentene. Kamp hadde både problemer med å stå i ro når jeg kom opp på siden, stoppet ikke alltid momentant på kommando og dro en del i båndet når han skulle gå foran. Dette har funket fint før, så er nok en blanding av både litt testing i forbindelse med baklengskjeding, men også litt utålmodighet og slurv fra min side......fyfy!

Halsen derimot fungerer veldig fint. Jobber nå med at han skal kunne vente på kommando, er kommet oppi ca 5 sek, men vil ha en god sikkerhetsmargin her på minst 10 sek. Neste utfordring blir å lære inn "stille", har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal legge opp den treningen. Tenker at det blir å først forsterke at han avslutter en frivillig hals og så gradvis legge kommando på dette. Noen som har noen andre tips?

Krypen var heller ikke helt bra i dag, alt for høy bakpart selv om han beveger bakbeina fint vekselvis. Her må vi tilbake til grunntreningen.....igjen.
Så selv om det var en god del rusk å ta tak i på treningen i dag, så hadde vi en kjekk økt og det skal nok bli ordnings på dette utover i uken:)

Gå foran i line.

Denne uken har jeg tatt fatt i gå foran i line. Var egentlig en øvelse jeg hadde tenkt å droppe, men innser at det er litt dumt å nulle på en så pass enkel øvelse.
Har trent tidligere på det å gå foran, men har måtte gå litt tilbake siden det er mange måneder siden sist. Er vel kommet opp i en 10-15m nå, men må vente til snøen forsvinner før jeg fortsetter, har bare ploget opp en stripe på ca 20m på banen.
Istedet har jeg jobbet litt med de andre delmomenten som det å gå fram fra fri ved foten på kommando og stoppe på kommando. Ser bra ut :)

I denne øvelsen tenker jeg mye på belønningsplassering. Når vi trener på å gå foran kaster jeg godbiter som lander rett i front (klikker etter at jeg har kastet, i det godbiten lander og hunden har fokus framover) men varierer også med leke foran eller bak for bedre belønningskvalitet.
Når jeg jobber med stoppen går vi mot en utlagt leke for å kvalitetsikre en god stopp/rolig gange selv om det er noe framme som frister. Vil etterhvert variere med leke bak her også.
Det jeg er nøye med er at jeg ikke får en hund som snur seg mot meg før jeg klikker, jeg vil ha fokus framover hele veien.
Har tidligere syntes at denne øvelsen er litt kjedelig og lite utfordrene, men som med alt annet er det jo bare å gi seg selv noen oppgaver og sette seg noen mål, så blir det meste gøy!
Satser på at kan sette sammen litt delmomenter i løpet av uken :)

På an igjen !

Desember har vært en dårlig måned for både blogging og hundetrening, men nå er vi på an igjen!

Og for å lokke fram litt skikkelig treningsmotivasjon er det bare å sette seg noen skikkelige hårete mål for 2011! Iløpet av året er planen min at vi skal klare opprykket til Spor klasse A, og det burde absolutt være innen rekkevidde med god trening gjennom året.

Eneste problemet med NBFs bruksprogram er at stevnene er få her i fylket, faktisk lik null! Vi må derfor ta sikte på en del reising. Derfor satser jeg på knallbra trening/forbredelse og heller litt færre stevner. Men når vi først er i ilden er det opprykk som gjelder!

Har sett meg ut 3 dobbelt stevner i løpet av året; Trondheim i mai, Voss i juni og Norheimsund i oktober. For å få litt ekstra konkurranse trening på appellbanen kan det være vi melder oss på noen lokale LP stevner også. Men der er definitivt spor jeg kommer til å satse på i år!

Gleder meg til å ta fatt på treningen og tror Kamp er ganske gira på å komme i gang også :)