Trening i tropevarme

Det har vært smått med trening siste uke pga det utrolige flotte sommerværet vi har for tiden. Både folk og dyr vil helst være i skyggen med noe kaldt å drikke....
Men litt trening har det selvsagt blitt, vi skal jo konkurrere til helgen.

I dag jobbet vi litt med fri ved foten, manekengen og innkalling med stå og dekk- alt satt som det skulle. Tilslutt kjørte jeg alle tre øvelsene etter hverandre før belønning, og det var heller ikke noe problem. Til og med farten var bra tatt i betraktning at det var 25 grader. Belønning med tørket vom i kaldt vann gjorde jobben!!

Ellers reiser vi til Sølen for en ukes brukstrening på søndag, gleder meg masse til det. Brukstrening har det desverre blitt minimalt med siste året, vi har hatt full fokus på lydigheten. Det skal bli kjekt med en hel uke med rundering og ikke minst sosialt samvær med de andre Canis instruktørene!

Fysisk trening

I tilegg til lydighetstrening har vi bedrevet mye fysisk trening de siste månedene. Jeg har aldri vært noe glad i å jogge, å gå turer i fjellet er mer min stil. Men for å få litt skikkelig trim ut av det går vi bratte turer på 700-1000 m.o.h. For å pushe meg selv går vi på tid, slik at vi hele tiden har noe å jobbe mot ( konkurransemenneske, vet du) Forsøker å få gått minst 2-3 ganger i uken, går opp på rundt 45 min og jogger lett ned igjen.

Disse turene har ført til at både jeg og Kera er i bedre form enn på lenge. Kera er lettere i kroppen enn hun noen gang har vært, og dette ser jeg resultater av på lydighetsbanen. Både fart, utholdenhet og ikke minst toleranse for varme er blitt bedre!

Rute trening

Forrige uke var det full fokus på apportering med dirigering, denne uken har jeg kun jobbet med Ruta. Vi har trent hver dag, terpet og terpet og virkelig tatt tak i detaljer som ikke har stemt helt tidligere. Og det har virkelig gitt resultater!!

Det er selve adferden i ruta vi har fokusert mest på, de andre delmomentene er i boks.
Opp gjennom årene har jeg jobbet med dette på forskjellige måter. Da vi begynte med denne øvelsen brukte jeg i hovedsak musematte i midten av ruta. Innimellom fjernet jeg targeten og stort sett gikk hun fint i midten likevel, men jeg måtte stadig gå tilbake i treningen og legge musematten i ruta igjen. I fjor la jeg en ny slagplan hvor jeg la musematten lenger og lenger bak ruta og kommanderte dekk i det hun var på vei gjennom. Musematten fungerte i hovedsak som noe å sikte etter slik at hun ble "trukket" ut i en rak linje gjennom ruta. Denne metoden har egentlig fungert bra på trening, men det er litt for stor risiko på konkurranser. Det blir enten 10 eller 0 etter som jeg er avhengig av å dekke henne direkte i midten i ganske stor fart.

Den siste tiden har jeg kun jobbet med fri shaping på kort avstand. Adferden jeg er ute etter er 2 skritt rett inn i ruta hvor hun får "Stå" og så "Dekk" kommandoen. Går hun ikke korrekt inn må hun selv forsøke å finne inn mot midten før hun får kommando. Det virker som om hun har fått større forståelse for hvor hun skal plassere seg i ruta og da jeg kjørte hele øvelsen utførte hun alt perfekt flere ganger på rad.

Forhåpentligvis er våre to svakeste øvelser ( ruta og apportering med dirigering) mer på flyt nå, hun har fått bedre forståelse og sikkerhet i momentene og dette har igjen ført til bedre fart! Skal bli spennende å se om dette gir resultater på neste konkurranse om 14d.

Ny treningskamerat etterlyses

Med "sjokk og vantro" har jeg motatt nyheten om at Reidun og Sheriff skal flytte fra Sandane. Min trofaste treningskamerat gjennom 5 år følger hjertet og flytter til Voss hvor hennes kjæreste er fra.

Reidun sier aldri nei til en treningsøkt, positiv og smilende stiller hun på i all slags vær og hun skal ha en stor del av æren for vår framgang på lydighetsbanen. Hun er alltid med når jeg konkurrerer, både som mental støtte og som en hjelpende hånd når ting koker litt oppi hodet på en stresset utøver.

Reidun er utdannet klikkerinstruktør fra Canis og har trent Sheriff både i lydighet og bruks. De siste ukene har hun jobbet mye med bringkobbelmeldingen og den er blitt bunnsolid, det er rett og slett en fryd å se på! Hundemiljøet på Voss kan bare glede seg til å få en topp kompetent hundefører til bygda, mens vi her på Sandane går en trist høst i møte........

Så hvis det er noen treningsnarkomane hundenerder som har lyst til å flytte til et lite sted på Nordvestlandet med nydelig natur og prima treningsmuligheter, så er det altså en stilling ledig her!

Der satt den....!

I dag var det nok en runde med apportering med dirigering og i dag satt den, gitt!!
Kjørte hele øvelsen først to ganger rett på og så to ganger med utlegger, og den satt perfekt hver gang! Hun har virkelig fått en helt ny holdning til hele øvelsen. Når hun sitter i utgangstilling og venter er hun som en spent strikk, men hun følger nøye med utlegger og vender deretter blikket ut mot kon.Når hun så starter er det med eksplosivitet og et voldsomt moment. Hun har også blitt betraktelig mer konsentrert ved kon, i dag gikk hun direkte den veien jeg kommanderte uten den minste tvil. Og på toppen av det hele bare økte intenisiteten og farten utover i øvelsen, det takke været baklengskjeding og endelig full forståelse og flyt i øvelsen.

Det er sånne gjennombrudd i treningen som gjør det verdt å stå time etter time, dag etter dag og terpe på momenter og ikke gi seg når ting ikke fungerer. Og så er det deilig, nok en gang og få bekreftet at god trening gir resultater........tilslutt:)

Enda mer apporteringstrening

Nok en økt med apportering med dirigering i dag, nå er det full fokus på å få denne øvelsen i boks!
Varmet opp med et par utsendinger til kon hvor jeg belønnet direkte med ball i fartsretning. Kjørte så noen dirigeringer fra kon med innkomst som ble belønnet inne hos meg med drakamp med den super gøye Wubba Kongen!
Det var heller ingen problem å kjøre hele øvelsen rett på et par ganger, denne gangen ble det avstandsbelønning i form av godbitskål med kattemat.
Siden alt funket så bra fikk jeg Reidun til å legge ut apportene mens vi ventet i utgangstilling. Men da ble det plutselig veldig mye tull..... Først reagerte hun ikke på min "ut til kon" kommando, så ville hun ikke stoppe ved kon og tilslutt løp hun motsatt av den veien jeg dirigerte- Stønn!!! Først på fjerde forsøk utførte hun øvelsen perfekt.

Vi tok en liten (tenke)pause, baklengskjedet øvelsen på nytt og fikk Reidun til å legge ut apportene igjen. Denne gang satt øvelsen på første forsøk!

Planen framover blir bare å fortsette terpingen, tror det er like før den sitter nå!

Mer apporteringstrening

Fikk tatt en ny økt med apporteringstrening i dag.
Delmomentene fungerer bra. Hun har bra driv ut til kon og stopper fint på kommando. Når jeg plasserer henne ved kon og kommanderer enten til høyre eller venstre apport, går hun stort sett riktig, vi ligger vel på rundt 80% på første forsøk. Går hun mot midten og jeg sier "Nei" søker hun lenger utover. Når jeg derimot setter sammen hele øvelsen går feilprosenten opp på første forsøk og dette forteller meg at vi ikke har god nok flyt ennå. Er heller ingen vits å heve kriteriene med å introdusere utlegger/kommandant før øvelsen sitter 100%. Så vi får bare stå på og fortsette treningen. Vet ikke helt hvorfor vi strever sånn med denne øvelsen, men heldigvis er i allefalll selve apporteringen kjempe bra!

Lydighetstrening

Endelig fikk vi en bra organisert time til lydighetstrening hvor alt gikk etter planen.
Startet med apportering med dirigering som er en øvelse vi aldri har fått bra til på konkurranse, men som i og for seg fungerer bra på trening. Hva er så den store forskjellen?
Det å sitte i utgangstilling å se at apportene blir lagt ut "drar" henne veldig utover slik at hun ikke vil innom konen men bare rett ut til apportene. Her trengs selvfølgelig bare mer konkurransetrening med kommandant/utlegger. Det hadde jeg desverre ikke tilgang på i dag....
I tilegg er heller ikke øvelsen 100% flytende, så i dag var planen bare å kjøre litt delmomentstrening og baklengskjede det hele sammen. Alt fungerte som det skulle og jeg er spesielt fornøyd med at hun er begynt å se utover for å orientere seg om hvor kon er. Dette er selvfølgelig blitt forsterket ved at hun nå kun får kommando når hun ser ut mot kon ( gud, hvor mye fustrasjon jeg kunne ha spart meg hvis jeg hadde tenkt på dette for 2 år siden!!!)

Kjørte etterpå en økt med manekengen. Her er hun som oftest for heit, men i dag var stressnivået helt passe ( litt sliten etter all apporteringen + steikende sol) Stimuluskontrollen var 100% som vanlig og hun holdt posisjonen perfekt. Baklengskjedet hele øvelsen og brukte kattemat i skål som avstandsbelønning. Har bestemt meg for å bruke avstandsbelønning når vi konkurransetrener, både fordi vi ikke er spesielt gode på "lovlige belønninger" og fordi godbitskålen er en forsterker av veldig høy kvalitet for Kera.

Som avsluttning kjørte vi to hele avstandskommanderinger som satt perfekt; fine og kjappe bevegelser. Kjørte fra trening med en god følelse og gleder meg til en ny økt morgen:)

Skudd trening med motbetinging

Det er ikke alltid man får trent på det man hadde tenkt å trene på, av og til må man bare gripe fatt i de situasjonene som oppstår der og da.

I dag var planen å ta fatt på lydighetstreningen igjen etter ferien, men da vi kom bort på treningsfeltet måtte planene legges om. 1-2 km unna ligger det en skytebane som kun blir brukt når hjortejegerne tar til å trene på sensommeren. Tydligvis har de startet sesongen tidlig i år, for det ble skutt som om det var full krig!! Min første tanke var bare å pakke sammen og kjøre der ifra, men så kom jeg på bedre tanker- hvorfor heller ikke bare gjøre noe med problemet???

Kera var allerede super stresset da hun kom ut av bilen; hun skvatt rundt, frådet og stod helt stiv og stirret i den retningen skuddene kom fra. Jeg satt meg ned på en benk, bandt Kera fast og slengte til henne en håndfull godbiter etter hvert skudd. Som det matvrak hun er skal det ganske mye til for at hun ikke spiser, heldigvis. Skuddene kom ganske tilfeldig, gjerne 5-10 skudd i en klynge og så en pause på flere minutter. Etter ca 20 min hadde hun en tydelig forventning etter skuddene og snudde seg mot meg for å få godbiter. Jeg brydde meg ikke om hvilken adferd hun viste, gav henne godbiter uansett etter hvert skudd.

Denne teknikkken kalles motbetinging og går ut på at en refleks ( redsel og aggresjon utløst av skuddet) skal erstattes av en annen refleks ( sleving og glad matforventning) Når vi jobber med klassisk betinging er vi ikke ute etter å forsterke/straffe adferd, vi fokuserer ikke på konsekvensene slik vi gjør i operant trening. Først når Kera hadde et tydelig " hvor er maten?" uttrykk etter skuddene, gikk jeg over til å klikke og belønne for frivillig adferd.

Den store boksen med kjøttpølse og blodpudding ble fort tømt og lydighetstrening ble det ikke annledning til, men det var likevel godt anvendt treningstid. Forhåpentligvis blir det skutt flere kvelder nå slik at jeg får fortsette skuddtreningen. Må nok regne med å ta endel sånne økter før vi faktisk kan jobbe skikkelig i nærheten av skudd, men 100% skuddfast blir hun nok aldri.