Attitude is everything

I går fikk jeg virkelig bevis på hvor avgjørende dette med førers attityd under konkurranse er. Jeg fikk besøk av en venninne som trengte noen tips og råd før debuten i konkurranseringen. Bergljot er en meget dyktig trener,dobberen hennes Olympia har gode øvelser og jeg vet hun har trent fornuftig og grundig lenge. Hun er utdannet klikkerinstruktør og har tidligere gått kurs for meg i elitelydighet. Men er man uerfaren i konkurranseringen er det en del vesentlige punkter man må forbrede seg på som man ikke alltid erfarer under trening.

Hvordan håndtere nervøsitet

Alle blir nervøs før man skal prestere, og det kan faktisk være et godt hjelpemiddel for å bli ekstra skjerpet og konsentrert.Men hvis nervøsiteten gjør oss til en dårligere hundefører, er det selvfølgelig ikke mye hjelp. Så før man går i ringen for første gang er det viktig at man faktisk vet hvordan man reagere under press.

Da jeg møtte Bergjlot på treningsbanen sa jeg såvidt hei til henne før jeg gav henne opplegget for kveldens trening : hun skulle få 10 min til oppvarming og så skulle vi kjøre 3 valgte øvelser i ringen konkurranselikt. Bare det å få et tidspunkt å forholde seg til kan gjøre sitt til at man føler litt på presset og da det i tilegg dukket opp en gutt på sykkel i det hun skulle entre ringen, var stressetnivået komplett. Resultatet var at Olympia falt helt ut og Bergljot stod rådløs igjen og var hjelpeløst vitne til at" konkurransen" ble spolert.

Hvordan håndtere en hund som faller ut

På trening er vi innprentet på at det er hunden som skal ta initiativ til treningen, vi maser ikke på hunden, jobber ikke for at den skal ta kontakt, det er hundens oppgave. MEN konkurranse er ikke trening og faller hunden ut MÅ vi bare gjøre det vi kan få å få hunden med oss. Så ha alltid en plan B, hva gjør jeg hvis hunden mister fokus? ( og de aller, aller fleste uerfarne hunder vil på ett eller annet tidspunkt under konkurransen miste fokus i større eller mindre grad)

Hvordan kjempe for poengene

I det vi har entret ringen har vi bare en sjanse. Vi har ikke mulighet til å starte på nytt hvis noe skjærer seg, ting må funke på første forsøk. Men hvis ting likevel ikke fungerer så ikke gi opp! På trening vil vi feks alltid avbryte hunden hvis den faller ut under lineføringen. På konkurranse er det viktig at vi aktivt forsøker å få hunden med oss med de midlene vi har til rådighet, oppmuntr hunden, jobb den inn igjen med en ekstra vending,men for al del ikke stopp opp! Selv om du vil få betydelig trekk så unngår du forhåpentligvis å nulle. Da Olympia falt ut under lineføringen eller stakk av under innkallingen, falt Bergljot også helt ut, hun hadde rett og slett ikke noen plan B.

Det er også viktig å kunne legge en dårlig øvelse bak seg, ny øvelse gir nye muligheter! Lar man dårlige poengsummer påvirke seg videre er løpet kjørt.

Mer erfarne konkurranseførere bruker de tjuvtriksene som finnes i ringen. Har man en hund som er triggerhappy ( starter for tidlig før kommando) er det mulig å kamuflere dette ved å være lynkjapp med kommandoen i det vi ser at dommeren skal til å gi signal. Har man en hund som ligger urolig på fellesdekken med visse hunder tett på, så er det faktisk mulig å spørre dommeren om å få en annen plassering på linja. Selvfølgelig skal ikke dette erstatte god og grundig trening, men må man så må man.....Gjør det som skal til for at hunden din skal ha best mulig sjanse for å lykkes.

Hvordan gå inn i ringen med rette innstillingen

Etter den første missen i ringen fikk Bergljot en ny sjanse. Ny oppvarming, nye øvelser, ny ring. Med den første dårlige opplevelsen innabords og enda mer nervøsitet som resultat, gikk det som det måtte. Olympia gjorde akkurat de samme feilen, hadde bare fokus mot avstandsbelønningen sin og var rett og slett ikke på nett. Bergljot var enda mer forknytt og hadde ingen tro på at Olympia faktisk kunne prestere.

Med hunden i bilen satt vi oss ned og pratet om det som hadde hendt. Vi gikk igjennom oppvarmingsrutinene, hvilke belønninger hun brukte og ikke minst innstillingen/attityden til Bergljot i ringen. Hun fikk beskjed om å kutte ut avstandsbelønningen ( alt for forstyrrende for en urutinert hund og en veldig magnet UT av ringen) I tilegg fikk hun beskjed om å sette seg ned, lukke igjen øynene og se for seg hvordan alt skulle gjennomføres, helt perfekt!

Da Bergljot igjen entret ringen var det med et smil rundt munnen, avslappet kroppsholdning og tro på suksess.Og gjett om det gav resultater!!! Olympia gikk en nydelig lineføring med knall fokus, en innkalling med eksplosiv start og nydelig inngang og en dekk under marsj som stod til 10!!!

Attitude is everything!

Hundeferie i Hemsedal

Denne uken var jeg innleid som sporinstruktør på Hundeferie i Hemsedal. Dette er et arrangement i regi av Bergen og Omegn Retriverklubb, og innebærer en hel uke med hundetrening og sosialt samvær.

Anette og jeg var instruktører for bruks og delte gruppen mellom oss i spor og rundering. Vi fikk en utrolig positiv og entusiastisk gjeng med hundeførere å jobbe med og ikke minst gode hunder som gjorde det lett å være instruktør. Sev om det var store variasjoner i forhåndskunnskaper og erfaringer, fikk alle ekvipasjene god framgang gjennom uken.

På ettermiddagene og utover kveldene fikk jeg og Anette trent egne hunder. Kamp fikk både noen enkle demospor og noen mer utfordrene spor. (Takk til Anette for utmerket sporlegging :) Alt i alt gikk han meget bra, men jeg må holde fokus på nøyaktigheten hans, den går ned når han får for mye tempo i kroppen.

På lydighetsbiten fikk jeg noen aha opplevelser, feks at Kamp har en del dårlige holdter og mister fokus under sakte marsj. Gull verdt å ha med seg noen med kritisk blikk på treningen, spesielt når man vanligvis trener mye alene.Ukens store positive overraskelse derimot er at vi mer eller mindre har et ferdig feltsøk :)

Siste dagen på kurset ble selvfølgelig påvirket av de forferdelige hendelsene i Oslo og på Utøya. Om morgenen da vi våknet opp til de ufattelige dødstallene, var det vanskelig å tenke på noe så banalt som hundetrening. Alle hadde behov for å snakke ut før vi begynte treningen, og vi fikk også det hele litt tettere inn på oss da en av ekvipasjene som hadde godkjent hund i NRH, ble utkalt til søk rundt Utøya.

Avsluttningsmiddagen ble også noe dempet og mange, der i blant jeg valgte å reise hjem om kvelden.

Nå venter to uker på jobben før neste høydepunkt; den årlige instruktørsamlingen på Sølen!

Nye øvelser, nye utfordringer

De siste ukene har vi startet på et par nye øvelser. Har rett og slett ikke hatt motivasjon til å jobbe videre med spor og C øvelsene etter at vi måtte trekke oss fra stevnet for noen uker siden.

Jeg har bestemt meg for å få ferdig framadsendingen i løpet av sommeren, så den øvelsen har jeg jobbet mye med. Delmomentene er mer eller mindre på plass ( fri ved foten + gallop til gruppe, skritt/passgang fra gruppe, innkalling fra gå foran til fri ved foten) Det jeg jobber med akkurat nå er kanskje det vanskeligste med øvelsen, nemlig å få hunden til å slå ned fra full gallop til skritt i det den kommer til gruppen, uten å bruke kommando.

Ellers har jeg tatt opp igjen feltsøk treningen. Startet så vidt med dette i fjor sommer, men utover høsten/våren var det selvfølgelig spor som ble prioritert. Feltsøk er egentlig ikke særlig vanskelig for en hund som har en god apportering og som liker belønningene sine, men vi må nok jobbe litt med å få et godt system i søket, at han ikke foretrekker visse objekter over andre og at han dekker feltet fullstendig. Fram til nå har jeg kun jobbet med korridorer på 10 x 50 m og 3-5 objekter som ligger på linje ut fra meg. Felt er gøy!

Det som har gitt meg mest grå hår de siste ukene er at fellesdekken har begynt å "rakne i sømmene" Eller sagt på en annen måte, at hunden kan ligge i 2 min betyr ikke automatisk at hunden ligger like stabilt i 5 min ! Jeg har tidligere trent fellesdekken med godbiter, både for å kunne holde han på et lavt stressnivå og for at det er lett å kunne holde høy frekvens / mange repitisjoner uten avbryte dekken. Men etterhvert som øvelsen ble mer utfordrene trengte jeg en belønning med høyere kvalitet. For å motivere Kamp til å ligge i 5 min ( føles fryktelig leeeeenge....)og i tilegg tolerere andre hannhunder med meg 50 m unna, trengs det en belønning med høy verdi! Så nå belønner jeg kun med ball og bruker omvendtlokking/ synlig belønning for å kvalitetsikre skikkelig. Det blir også veldig tydelig når han gjør feil, da uuups forsvinner ballen og han må forsøke igjen helt fra start. Sammen med full fokus på 80 % regelen og tilrettelegging av miljøet ( feks passe på at ingen andre hannhunder tilfeldigvis skal trene agility på banen samtidig) har vi nå fått en mye mer stabil fellesdekk. Og løsningen på problemet er, som alltid: Timing, Forsterkningskvalitet, Forsterkningsfrekvens og Kriterier :)

Ikke helt etter planen....

Årets konkurranse debut gikk dessverre ikke helt etter planen. Kamp havnet i liten slåsskamp på den siste fellestreningen, fikk seg et bittsår i skulderen som jeg anså som helt uskyldig. Men fredag kveld ble han stokk halt, var øm i skulderen og såret var tydelig betent :( Hadde ikke noe annet valg enn å avlyse lørdagens C spor, kjøre i gang en antibiotika kur og toppe det hele opp med en dose smertestillende. Trenger vel ikke å si at humøret var på bånn den kvelden.....

Nå har jeg studert terminlistene og innser at hvis jeg ikke reiser til Tromsø eller Narvik(!) i sommer så har jeg ingen mulige brukstevner før Kvam i oktober. Irriterende at det er så få spor stevner her på Vestlandet, må virkelig vurdere om vi skal starte i LP også for å få litt mer konkurranse erfaring.

Jaja, nå blir det iaf en rolig uke. Motivasjonen til å trene spor og C øvelsene er heller lav, så nå får vi finne på noe nytt. Satser på å jobbe med feltsøk, innkalling med stå og framadsendingen nå i sommer. Og det er jo mine favoritt øvelser, så det blir GØY!

Utfordringer i sporet

I sportreningen er det viktig å hele tiden gi hunden nye utfordringer, det er så fort gjort at vi går den samme type spor igjen og igjen. Etter hver spor økt går jeg gjennom hva som var bra og hva som må jobbes mer med og planlegger neste spor med utgangspunkt i dette.

De siste dagene har jeg tatt tak i to problemer ( les utfordringer ) i Kamps sporing.

• Kryssing av sti. La sporet i et turområde med flere stier på kryss og tvers. Krysset stiene på mange forskjellige måter ( rett over, på skrått, fulgte stien et stykke, gikk tilbake på stien i mitt eget spor osv) Alle disse utfordringene løste han flott :) Videre blir det å legge opp fremmed spor på samme måten.
• Plukking av pinner som ligger vanskelig. Kamp plukker pinner veldig bra, men kan gå over pinner som ligger litt vanskelig til. Jeg la derfor et spor med pinner kun på slike steder som jeg vet han kan finne på å gå over feks dypt nedi lyngen, i bunnen av en bratt bakke, på toppen av en bratt bakke, ned i en grop, rett etter en nedfelt stamme som han har hoppet over osv. Igjen overrasket han meg med å plukke alle de "vanskelige" pinnene bortsett fra den som lå på toppen av en bratt bakke.

Ellers føler jeg at sporingen til Kamp er riktig bra for tiden, han går rolig, nøyaktig og konsentrert og sporoppsøkene er bare blitt helt konge! All grunntreningen på sporopptakene som vi jobbet med i fjor sommer, har virkelig gitt resultater. Nå har vi 100 % framspor på de siste 20 sporene, alle lagt opp konkurranselikt helt uten påvirkning :)

Treningssamling på Voss

Har hatt noen flotte dager på Voss med super- jentene Anette, Elin, Hilde, Tone og Elín. Maria Hagstrøm skulle egentlig vært med som instruktør, men måtte melde avbud. Vi kunne selvfølgelig ikke la 3 dager med trening gå fra oss av den grunn og med vår samlete kompetanse klarte vi jo oss selvsagt fint uten instruktør også!

De andre konsentrerte seg om rundering, mens jeg kun jobbet med spor. Fikk gått et par fremmed spor og det er alltid like lærerikt. Det er nok vanskeligst for meg, merker ikke noen stor forskjell på sporingsadferden til Kamp. Er utrolig fornøyd med hvordan han løste oppgavene; pinneplukkingen satt som den skulle, sporoppsøket var perfekt hver gang og han gikk rolig og konsentrert hele veien. Det vi må jobbe mer med er kryssing av sti, spesielt der sporet følger stien en stund. Får bare jobbe litt mer med forskjellige varianter av sporkryssing; kryssing rett over sti, kryssing skrått over, følge stien et stykke før kryssing, følge stien for så å gå tilbake i eget spor før kryssing etc.

Etter lange dager i skogen kunne vi selvfølgelig ikke la hundene ta helt kvelden, det ble lydighets trening på campingplassen til mørket (og den kalde Vossa natten) jaget oss i hus. Jeg fikk kjørt flere økter med budføring med alle som figuranter + improvisert skudd i mangel på kuler i startpistolen ( pass på fingrene når du skal smelle med grytelokk, Elín :)

Ellers var det gå foran i line og kryp vi fikk jobbet litt mer med. Er liksom disse to øvelsene som mangler den siste finishen før C debuten i juni.

Og ellers ble det selvfølgelig god mat ( takk til kokken Tone) og drikke + masse hundeskravling.

Takk til alle super-jentene for noen flotte dager!

Sporoppsøk og aha opplevelser

I dag hadde vi en økt med sporoppsøk og jeg fikk meg en liten aha opplevelse. Den siste tiden har Kamp søkt litt skjevt ut og ikke vært så stabil på framspor som han var i høst. Etter litt grubling forstod jeg plutselig hvor problemet lå!

Ettersom jeg har jobbet mye med tidforskjell på fram og bakspor, har jeg stort sett alltid hengt et merkebånd der jeg ønsket å sette han på sporet. Greit å ha noe å sikte seg inn på, har jeg liksom tenkt ;) Nå i vår har jeg trappet ned tidsforskjellen og kuttet ut markøren på innsiktingspunktet. Istedet har jeg bare hengt en markør der sporet begynner......aha.......ikke rart gutten går ut skjevt og søker seg ut mot markøren ( og baksporet!)

Dette fokuset på merkebåndet har jeg også registrert i sporet. Under innlæringen hang jeg ofte en markør der jeg hadde lagt en pinne, selvfølgelig for at JEG skulle vite hvor de lå. For å bli flinkere til å gå fremmedspor og lære meg å lese Kamps sporingsadferd bedre har jeg også kuttet ut all denne merkingen nå. Resultatet har blitt til at han har gått over sluttpinnen flere ganger. Hvofor? Jo, for at sluttmarkøren henger ca 10m etter sluttpinnen, og når Kamp får ferten av denne bare durer han på mot slutten, for det er jo der pinnen ligger, er det ikke det da??? Ja, ja, men lærer visst noe nytt hver dag i dette gamet :)