Siste to ukene etter jeg kom tilbake fra Irland har jeg vært småsyk og følt meg helt tappet for energi. Treningen foran helgens konkurranse har derfor ikke vært optimal og det var kanskje litt urettferdig ovenfor Kera å stille i det hele tatt. Vi har ikke fått jobbet nok med konkurransetrening slik planen var og jeg stilte derfor til start med ganske lave forhåpninger. Når ting ikke fungerer 100% på trening kan man ikke forvente at det plutselig skal løsne på konkurranse iallefall ( man kan jo håpe på et under, selvfølgelig....;)
Konkurranseforholdene var iallefall supre, flott høstvær og god stemning. Det var både utstilling og agility på samme området og derfor masse folk og hunder rundt banene. Kera oppførte seg eksemplarisk, hun er virkelig blitt grei å ha med seg rundt, i motsetning til hvordan hun var før.Tidligere år har jeg vært mer bekymret for hva hun kunne finne på utenfor banen enn hvordan det skulle gå med selve konkurransen!
Programmet startet bra med fellesøvelsene hvor vi fikk 10 på både fellessitten og fellesdekken.
Avstandsbelønningen ( skål med kyllingkjøtt og vom) stod rett utfor ringen i buret og hun fikk rase ut dit straks de to første øvelsene var ferdig.
Vi var første mann videre så det ble kun tid til å fylle opp skålen med mer godis og ta noen kjappe vendinger og stegforflyttninger før vi måtte ut i ringen igjen.
Fri ved foten var jeg veldig fornøyd med bortsett fra da hun etter ca 10 m plutselig stoppet opp da vi passerte en stor hund som stod like ved ringen. Resten av øvelsen var knallbra, men vi fikk kun 8,5 pga den stoppen.
På manekengen var hun veldig ukonsentrert, beveget seg etter ståen og ble stående på sitten.....veldig rart, for dette er vanligvis en sikker øvelse.
Innkallingen derimot var super, bra fart hele veien men desverre en litt skjeiv innsitt som trakk oss ned til 9 poeng.
Så kom øvelsene som desverre ikke har fungert bra nok på trening i det siste og hvor vi mangler konkurransetrening. Verken Ruta eller apporteringen er stabil nok og når vi får alle forstyrrelsene i tilegg blir det for vanskelig- 0 poeng på begge :(
De tre siste øvelsene pleier vi bare å kunne kruse inn på, de skal være bankers. Men det gjelder å ikke bli for sikker, for da neseprøve pinnene ble lagt opp i en sirkel ( og ikke på linje eller i en halvsirkel som vi har trent på) ble Kera veldig nølende. Siden hun ikke kunne bruke det faste søkmønsteret sitt brukte hun litt tid på å finne rett pinne. Vi ble trukket 3 poeng der noe jeg synest var vel strengt. På apporteringen over hinder fikk vi 10 og på avstandskommanderingen 9,5.
Alt i alt er jeg faktisk veldig fornøyd med konkurransen. De øvelsene som vi har flyt på får vi jevnt over høye karakterer på. At manekengen feilet ser jeg på som et lite arbeidsuhell, den er perfekt 9 av 10 ganger. Luktdiskrimineringen får vi bare trene på med pinner i sirkel også.
Ruta og apporteringen trenger derimot mer konkurransetrening. Øvelsene må sitte på første forsøk hver gang og vi må tåle forstyrrelsene rundt bedre- og der er vi ikke riktig ennå!
En blogg om klikkerbasert lydighets og brukstrening. Målsettingen er effektiv og gøy hundetrening, ambisjonene er å kunne konkurrere på høyeste nivå.
søndag, september 07, 2008
fredag, august 29, 2008
Mental fokus
Jeg er nå vel tilbake fra Irland, dog noe underernært på søvn ( min søster har tvillinger på 17 mnd som ikke vil sove om natten!) og med en lei forkjølelse på toppen. Uansett er vi tilbake i trening og spisser nå formen inn mot konkurranse neste helg.
Til flyturen hadde jeg med meg Nina Svartbergs bok "Lyckas på tavling" (kan kjøpes på http://www.canis.no/) og selv om jeg har lest den før fikk jeg likevel endel nyttige tips. Boken tar for seg både hvordan man kan hanskes med nervøsitet og konsentrasjonsproblemer, men også hvordan man jobber mentalt med motivasjon og konkurranse rutiner.
Tidligere når jeg konkurrerte var jeg alltid veldig nervøs og jeg hadde ofte vondt i magen en hel uke før! Jeg følte jeg hadde SÅ mye å forsvare og at det å gjøre det bra på konkurranser var beviset på om jeg kunne trene hund eller ei. De første årene gikk jo alt ganske på skinner også, vi fikk alle opprykkene forholdsvist kjapt og Kera var i eliten sommeren hund ble 3 år.
Elitedebuten gikk også strålende med en første pris på første forsøket og jeg følte at deltakelse i NM og LP championatet bare var et steg unna. Etter hvert som jeg ble mer selvsikker forsvant nervøsiteten, men på samme tid ble jeg også litt mer umotivert ( jeg hadde jo nådd målet mitt om eliten) og det veldige skjerpete fokuset ble redusert.
Det er vanskelig å sette fingen på akkurat hva som er grunnen til at resultatene har uteblitt denne sesongen, men at det mentale har en del å si er jeg sikker på. Og med manglende resultater daler selvtiliten og man begynner fort å fokuserer på alt det vi sliter med istedet for alt det flotte vi kan!!
Fokus nå blir derfor
1. Tren og konkurrer fordi det er GØY, ikke fordi du MÅ!
2. Ha tro på det du gjør
3. Våg å mislykkes
4. Sett deg delmål på veien mot hovedmålet
5. Og ikke minst- det er i motgang det går framover!
Til flyturen hadde jeg med meg Nina Svartbergs bok "Lyckas på tavling" (kan kjøpes på http://www.canis.no/) og selv om jeg har lest den før fikk jeg likevel endel nyttige tips. Boken tar for seg både hvordan man kan hanskes med nervøsitet og konsentrasjonsproblemer, men også hvordan man jobber mentalt med motivasjon og konkurranse rutiner.
Tidligere når jeg konkurrerte var jeg alltid veldig nervøs og jeg hadde ofte vondt i magen en hel uke før! Jeg følte jeg hadde SÅ mye å forsvare og at det å gjøre det bra på konkurranser var beviset på om jeg kunne trene hund eller ei. De første årene gikk jo alt ganske på skinner også, vi fikk alle opprykkene forholdsvist kjapt og Kera var i eliten sommeren hund ble 3 år.
Elitedebuten gikk også strålende med en første pris på første forsøket og jeg følte at deltakelse i NM og LP championatet bare var et steg unna. Etter hvert som jeg ble mer selvsikker forsvant nervøsiteten, men på samme tid ble jeg også litt mer umotivert ( jeg hadde jo nådd målet mitt om eliten) og det veldige skjerpete fokuset ble redusert.
Det er vanskelig å sette fingen på akkurat hva som er grunnen til at resultatene har uteblitt denne sesongen, men at det mentale har en del å si er jeg sikker på. Og med manglende resultater daler selvtiliten og man begynner fort å fokuserer på alt det vi sliter med istedet for alt det flotte vi kan!!
Fokus nå blir derfor
1. Tren og konkurrer fordi det er GØY, ikke fordi du MÅ!
2. Ha tro på det du gjør
3. Våg å mislykkes
4. Sett deg delmål på veien mot hovedmålet
5. Og ikke minst- det er i motgang det går framover!
søndag, august 17, 2008
Det enkle er ofte det beste.....
Kan virkelig (nesten) alle treningsproblemer løses ved TKF + litt gjennomtenkt belønningsplassering?? Ja, jeg tror faktisk det.
På rute treningen i dag droppet vi i første omgang kommandoene og kjørte kun klikk og direkte belønning i fartsretningen i det hun løp inn i midten. Og joda, hun hadde straks mye rakere retning inn i ruta og adferden holdt seg stabil selv etter at vi la på stå og dekk kommando og sendte fra kon. Det er merkelig hvor fort man fastner i et visst mønster å gjøre ting på......
Nå blir det en ukes treningspause pga ferietur til Irland, men vi kommer sterkt tilbake!
Inspirert av Fannys strålende NM finale ( flotte øvelser og en 12. plass) satser jeg beinhardt på å klare LP Championatet i høst. Vi har to konkurranser i september og hvis vi bare klarer å unngå nullene skal 1.premiene sitte :)
På rute treningen i dag droppet vi i første omgang kommandoene og kjørte kun klikk og direkte belønning i fartsretningen i det hun løp inn i midten. Og joda, hun hadde straks mye rakere retning inn i ruta og adferden holdt seg stabil selv etter at vi la på stå og dekk kommando og sendte fra kon. Det er merkelig hvor fort man fastner i et visst mønster å gjøre ting på......
Nå blir det en ukes treningspause pga ferietur til Irland, men vi kommer sterkt tilbake!
Inspirert av Fannys strålende NM finale ( flotte øvelser og en 12. plass) satser jeg beinhardt på å klare LP Championatet i høst. Vi har to konkurranser i september og hvis vi bare klarer å unngå nullene skal 1.premiene sitte :)
lørdag, august 16, 2008
Den vanskelige Ruta
Etter å ha å trent til eliten i over 2 år nå begynner jeg å føle at vi har de fleste øvelsene bra på repertoaret. Litt finpussing på momenter og konkurransetrening trengs selvsagt, men alt i alt kan Kera de fleste øvelsene bra nå. Unntaket er Ruta. Av en eller annen merkelig grunn ( kan det ha noe med min trening å gjøre.....??? ) har hun fremdeles ikke peiling på hva hun egentlig skal gjøre i ruta!
Kera kan utføre øvelsen perfekt den ene dagen, mens hun dagen etterpå kan gi inntrykk av at hun aldri har sett ruta før. Jeg vil at adferden i ruta skal se lik ut hver gang( løpe strakt inn i midten og ikke stoppe/vende før kommando) men der er vi ikke ennå.
I går gikk jeg grundig til verks og jobbet med adferden i ruta på alle tenkelige måter. Først brukte jeg musematten i midten og kjørte frivillige gallopper inn i ruta fra alle kanter og stå + dekk på musematten. Etter en del reps fjernet jeg musematten og Kera fortsatte å løpe strakt inn i ruta hvor hun fikk stå + dekk kommandoen i midten.
Etter en liten pause og flytting av ruta, var det tid for å kun bruke shaping. Når hun skal gå frivillig inn i ruta fra kort avstand har hun en tendens til å trekke mot venstre og bakre kjegle og vi måtte gjennom noen runder med feiling før jeg fikk henne mer rakt inn mot midten. Men tilslutt satt den fint og hun gikk rett inn fra alle kanter.
Siste metode var å legge musematten flere meter bak ruta, sende henne i fart ut mot denne og kommandere stå + dekk i det hun er i midten. Denne fremgangsmåten funker også fint da hun har en kjapp og momentan reaksjon på kommando.
Men da jeg idag skulle teste hele øvelsen igjen var det som om all treningen i går var som blåst vekk. Hun sakket farten før ruta,trakk ut mot venstre og så ut som hun ikke ante hva hun skulle.STØNN!!
Hvordan trener dere ruta? Innspill og tips mottaes med takk.
Kera kan utføre øvelsen perfekt den ene dagen, mens hun dagen etterpå kan gi inntrykk av at hun aldri har sett ruta før. Jeg vil at adferden i ruta skal se lik ut hver gang( løpe strakt inn i midten og ikke stoppe/vende før kommando) men der er vi ikke ennå.
I går gikk jeg grundig til verks og jobbet med adferden i ruta på alle tenkelige måter. Først brukte jeg musematten i midten og kjørte frivillige gallopper inn i ruta fra alle kanter og stå + dekk på musematten. Etter en del reps fjernet jeg musematten og Kera fortsatte å løpe strakt inn i ruta hvor hun fikk stå + dekk kommandoen i midten.
Etter en liten pause og flytting av ruta, var det tid for å kun bruke shaping. Når hun skal gå frivillig inn i ruta fra kort avstand har hun en tendens til å trekke mot venstre og bakre kjegle og vi måtte gjennom noen runder med feiling før jeg fikk henne mer rakt inn mot midten. Men tilslutt satt den fint og hun gikk rett inn fra alle kanter.
Siste metode var å legge musematten flere meter bak ruta, sende henne i fart ut mot denne og kommandere stå + dekk i det hun er i midten. Denne fremgangsmåten funker også fint da hun har en kjapp og momentan reaksjon på kommando.
Men da jeg idag skulle teste hele øvelsen igjen var det som om all treningen i går var som blåst vekk. Hun sakket farten før ruta,trakk ut mot venstre og så ut som hun ikke ante hva hun skulle.STØNN!!
Hvordan trener dere ruta? Innspill og tips mottaes med takk.
onsdag, august 13, 2008
Spor og lydighetstrening
De par siste dagene har jeg gått flere spor.
Startet med et 400m langt godbitspor med godbiter i hvert 4-10 skritt, 3 vinkler og en kryssende sti. Hun gikk kjempe bra, nøyaktig og med nesen i bakken hele tiden selv om tempo og intensitet gikk endel opp på de strekkene med få godbiter( ca 10 skritt mellom hver godbit)
Neste spor var et rent pinnespor på 150m med 3 vinkler og 10 pinner, men her ble jeg nok litt overmodig! Rett nok fant hun 7 av 10 pinner, men forsterkningsfrekvensen ble for lav, hun ble veldig intens og jeg klarte ikke å holde henne igjen når hun gikk utenfor + at hun begynte å se etter pinnene istedet for å følge sporet. Ikke bra!
Idag la jeg et enklere pinnespor, 50m rett fram med pinne hver 10m (5 stk) og det gikk mye bedre. Får bare øke lengden på pinnesporene gradvis og så får jeg heller legge lenger godbitspor.
Litt lydighet fikk vi også tid til i dag. Jobbet videre med apportering med dirigering og avstandskommanderingen. Avstandskommanderingen er en øvelse vi har bra flyt på, den sitter alltid på første forsøk og hun lar seg sjelden distrahere av forstyrrelser. Apporteringen derimot er mer variabel, hun har større problemer med forstyrrelser her, spesielt når apportene blir lagt ut. Vi får bare jobbe på videre!
Startet med et 400m langt godbitspor med godbiter i hvert 4-10 skritt, 3 vinkler og en kryssende sti. Hun gikk kjempe bra, nøyaktig og med nesen i bakken hele tiden selv om tempo og intensitet gikk endel opp på de strekkene med få godbiter( ca 10 skritt mellom hver godbit)
Neste spor var et rent pinnespor på 150m med 3 vinkler og 10 pinner, men her ble jeg nok litt overmodig! Rett nok fant hun 7 av 10 pinner, men forsterkningsfrekvensen ble for lav, hun ble veldig intens og jeg klarte ikke å holde henne igjen når hun gikk utenfor + at hun begynte å se etter pinnene istedet for å følge sporet. Ikke bra!
Idag la jeg et enklere pinnespor, 50m rett fram med pinne hver 10m (5 stk) og det gikk mye bedre. Får bare øke lengden på pinnesporene gradvis og så får jeg heller legge lenger godbitspor.
Litt lydighet fikk vi også tid til i dag. Jobbet videre med apportering med dirigering og avstandskommanderingen. Avstandskommanderingen er en øvelse vi har bra flyt på, den sitter alltid på første forsøk og hun lar seg sjelden distrahere av forstyrrelser. Apporteringen derimot er mer variabel, hun har større problemer med forstyrrelser her, spesielt når apportene blir lagt ut. Vi får bare jobbe på videre!
søndag, august 10, 2008
Super uke på Sølen!
Vi har hatt en super uke på Sølen og må bare få takke alle deltakerne for glimrende figurant arbeid, gode treningsråd og mange koselige kvelder med noe godt i glassene!
Det var stort sett rundering vi jobbe med hele uken, bortsett fra en dag med feltsøk. Vi startet uken med halvskjulte figuranter på 40-50m for å se om Kera husket noe igjen fra i fjor. Det var det ingen tvil om og ganske raskt hadde vi helt skjulte figuranter på 50m. Etterhvert fikk vi også introdusert blindslag og lagt på bringkobbelmeldingen.
Kera har virkelig imponert meg på denne turen, hun har en enorm kapasitet rent fysisk og holdt høyt tempo og knall intensitet gjennom hele uken. Da de andre hundene begynte å bære preg av en lang uke med mye hardtrening, bare fortsatte Kera å dure på helt upåvirket. Det er ikke tvil om at denne type trening er noe som passer henne perfekt og jeg har begynt å vurdere om jeg ikke skulle satse litt mer seriøst på brukshundtrening. Utover høsten nå skal jeg forsøke å få samlet sammen en runderingsgruppe + gått en del spor. Og så har vi jo dette med skuddtrening, det er noe vi bare må ta tak i snarest skal vi ha noe å gjøre i bruks.
I dag startet vi med å jobbe med sporoppsøk. Vi har knapt gått spor siste året og er helt på nybegynnerstadiet der. La tre korte godbitspor ( 20-30m) og gikk 90 grader rett på dem. Kera tok opp sporet spontant hver gang og det var ingen antydning til å ta baksporet. Vi får se utover i uken om vi ikke får gått noen lengre spor, både godbitspor og pinnespor.
For de av dere som lurer på hvordan det gikk på lydigheten i Lærdal, så nullet vi på både apporteringen og ruta :( Hun var ikke konsentrert da apportene ble lagt ut og så ikke hvor kjeglen stod på ruta. Det er ikke annet å si enn at vi trenger mer konkurransetrening både når det gjelder forstyrrelser, konsentrasjon og rutiner foran øvelsene.
Det var stort sett rundering vi jobbe med hele uken, bortsett fra en dag med feltsøk. Vi startet uken med halvskjulte figuranter på 40-50m for å se om Kera husket noe igjen fra i fjor. Det var det ingen tvil om og ganske raskt hadde vi helt skjulte figuranter på 50m. Etterhvert fikk vi også introdusert blindslag og lagt på bringkobbelmeldingen.
Kera har virkelig imponert meg på denne turen, hun har en enorm kapasitet rent fysisk og holdt høyt tempo og knall intensitet gjennom hele uken. Da de andre hundene begynte å bære preg av en lang uke med mye hardtrening, bare fortsatte Kera å dure på helt upåvirket. Det er ikke tvil om at denne type trening er noe som passer henne perfekt og jeg har begynt å vurdere om jeg ikke skulle satse litt mer seriøst på brukshundtrening. Utover høsten nå skal jeg forsøke å få samlet sammen en runderingsgruppe + gått en del spor. Og så har vi jo dette med skuddtrening, det er noe vi bare må ta tak i snarest skal vi ha noe å gjøre i bruks.
I dag startet vi med å jobbe med sporoppsøk. Vi har knapt gått spor siste året og er helt på nybegynnerstadiet der. La tre korte godbitspor ( 20-30m) og gikk 90 grader rett på dem. Kera tok opp sporet spontant hver gang og det var ingen antydning til å ta baksporet. Vi får se utover i uken om vi ikke får gått noen lengre spor, både godbitspor og pinnespor.
For de av dere som lurer på hvordan det gikk på lydigheten i Lærdal, så nullet vi på både apporteringen og ruta :( Hun var ikke konsentrert da apportene ble lagt ut og så ikke hvor kjeglen stod på ruta. Det er ikke annet å si enn at vi trenger mer konkurransetrening både når det gjelder forstyrrelser, konsentrasjon og rutiner foran øvelsene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)