Lydighetsøkt

I ettermiddag hadde vi en bra lydighetsøkt. Begynte med baklengskjeding (igjen) av gå foran i line, er fremdeles litt i testefasen her, men det begynner å ligne på noe.....:)

Kjørte så en liten kryp økt. Der er jeg mindre fornøyd, han kryper fremdeles med litt for høy bakpart, noe som jeg ikke helt klarer å få vekk.....men så er det jo noe med at man får det man forsterker;)

Etter en liten pause ble den en runde med hals. Han halser bra og kan vente på kommando, men så var det dette med "stille" da, hehe.

Har også tenkt at jeg må begynne å ta fram en del av de øvelsene som vi trente på i høst og som jeg har lagt litt tilside. Kjørte en stå under marsj uten noen som helst forbredelse rett på, og jammen santen satt den! Godt å vite at øvelser som vi har hatt på flyt tidligere ligger der i arkivet :)

Til slutt testet jeg ut innkalling med stå. Med Kera kjørte jeg mye musematte og belønning bak og det var virkelig en av våre beste parade øvelser. Med Kamp har jeg kun kjørt noen få økter med target for lenge siden. I vinter har jeg bare tullet litt med denne øvelsen ute på tur, forsøkt å stoppe han når han kommer på frivillige innkallinger i skogen. Det har funket rimelig fint på kort hold og jeg har bare belønnet med snøballer eller kastet godbiter til han. I dag kjørte jeg en innkalling på 50 m og selv om farten var vanvittig så stoppet han galant på 25m avstand. Pokker så bra hund jeg har :)))

For høy fart i sporet.

Når jeg holder sporkurs eller diskuterer spor med andre bruksførere, kommer ofte problemstillingen om for høy fart i sporet opp. Dette er tydeligvis et problem mange ekvipasjer sliter med.

Så hva er egentlig problemet med høy fart i sporet? I utgangspunktet er ikke farten i seg selv et problem hvis hunden går nøyaktig, plukker pinnene og fører klarer å holde samme tempo.

Min forrige hund, rottisen Kera hadde veldig høy fart i sporet. Som den muskelbunten hun var hadde jeg ikke sjans til å holde henne tilbake når hun først la i vei. Hun gikk nøyaktig og plukket pinnene, men selve opplevelsen av å henge som et slips etter helt uten kontroll, gjorde sitt til at jeg rett og slett syntes sporing bare var stress! Jeg hadde også mer enn nok jobb med å holde følge og se hvor jeg satte beina, så å få med seg merkebånd eller observere hundens sporingsadferd var helt håpløst. Resultatet ble at selv om hun faktisk sporet veldig bra, så hadde jeg lite glede av sporingen, ofte var jeg faktisk ganske sur og irritert ( og svett og utslitt) etter en spor økt.

Med min nye hund var derfor første kriterie at sporingen skulle foregå i et rolig og kontrollert tempo. Helt fra starten av gikk jeg stort sett en tur eller trente litt lydighet før vi gikk spor. På denne måten hadde hunden i utgangspunktet et ganske lavt stress nivå og dette fikk jeg etterhvert koblet til selve sporingstreningen. Kamp kunne komme rett ut av bilen, men likevel være rolig og konsentrert så snart han fikk på seg sporselen.

Fordeler med å ha et rolig tempo i sporet er mange:

• hunden har lettere for å få med seg utfordringer i sporet f.eks vinkler, kryssende spor, sporoppsøket, terrengskifter osv
• hunden har lettere for å finne og markere gjenstandene i sporet
• fører har lettere for å observere hundens sporingsadferd og kan følge hunden i sporet uten å bli irritert, svett og forkavet.

Så hva gjør man hvis man først har fått for høy fart?

• Ha som første kriterie at hunden helst skal være litt sliten før du går spor. Tren lydighet eller gå en lang tur først.
• Legg ut lange spor med mange utfordringer for hunden. For å kunne gå nøyaktig og få med seg alle vanskelighetene må hunden senke tempoet.
• IKKE fall for fristelsen å senke kvaliteten på belønningene. Funn av pinnene bør belønnes max, bruk gjerne litt tid på å belønne, lek og herj med hunden i skogen. Men før hunden får gå videre bør den ha roet seg litt ned. Legg gjerne inn en rutine hvor hunden legger seg frivillig før den settes på sporet igjen.
• Belønn hyppig i sporet, men legg gjerne pinnene ( eller leker hvis du kjører direkte belønning) litt vanskelig til slik at rett adferd blir belønnet. Så hvis hunden går rolig og nøyaktig får vi forsterket det ofte, hvis hunden går fort og unøyaktig uteblir belønningene ( går mest sannsynlig over dem)Men blir belønningsfrekvensen for lav bør du revurdere opplegget ditt og jobbe mer med å få ned stressnivået før du starter.

Som sagt har Kamp alltid hatt en rolig og konsentrert sporingsadferd. Men man skal tydeligvis ikke ta noe for gitt. Etter å ha hatt en lang sporingspause i vinter har forventningen for sporingen nådd nye høyder. De siste sporene har gått unna i et alt for høyt tempo, med det resultatet at vi har gått over mange flere pinner enn vanlig.

Så nå blir det skjerpings på dette med stressnivået. Kommer også til å kjøre en del pinneplukking på stien før vi starter bare for å minne han på hva vi egentlig leter etter ut i der :)

Treningshelg i Bergen

Denne helgen "rømte" jeg til våte, milde Bergen for å finne snøfritt sporterreng, men våknet selvfølgelig fredag morgen til 10 cm nysnø! Ja, ja det var ingen grunn til å droppe trening for det.

Anette og jeg hadde planene klar, her gjaldt det å være effektiv å få gjort mest mulig i løpet av helgen.

Fredag ettermiddag trente vi lydighet. Jeg jobbet med gå foran i line som jeg har baklengskjedet ganske nylig. Øvelsen er ikke 100% i boks ennå, jeg får spesielt litt testing på frivillige stopper. Må nok ta det delmomentet ut og trene på at han kan gå lenger strekker foran og vente på kommando. Skal nok bli bra:)

Lørdag reiste vi ut på Askøy for å gå spor. Det første sporet jeg la ut var rett og slett et helt enkelt D spor, bare for å sjekke ut status etter 6 mnd sporpause. Og Kamp gikk sporet som om vi ikke hadde gjort annet i hele vinter, ikke noe rusk i maskineriet der, nei:)

Spor nr to ble derfor både lenger og vanskeligere, startet med et sporoppsøk, en del kronglete vinkler og pinner som lå vanskelig til. Igjen løste Kamp utfordringene på strak arm, flinke gutten!

Søndag la Anette ut et spor til oss uten noen som helst markering til meg om hvor sporet gikk underveis. Jeg trenger virkelig å lære å lese Kamps sporing, lære meg å stole på han. Igjen tok han sporoppsøket perfekt, gikk sporet med en voldsom intensitet og nøyaktighet. Men i dag var tempoet noe for høy og det resulterte også i at han gikk over to pinner. Kamp har alltid gått spor veldig konsentrert og nøyaktig, så dette må jeg legge en plan for å forsøke å få tilbake. I dag var han veldig heit og gira da jeg satte han på sporet, så heretter blir det tur eller annen aktivitet før sporing.

På slutten av dagen fikk vi trent litt feltsøk også. Kamp har absolutt oppfattet konseptet så her er det bare å utvide feltet og antall gjenstander.

Ellers er det bare å takke Anette for en super helg. Hun og Ellie gjorde store framskritt på sporingen i løpet av helgen, så skal vi klare å holde dem bak oss hjelper det ikke å ligge på latsiden. Ut og tren!

Hva forsterker meg da??

Det siste halve året har treningsmotivasjonen min vært elendig! Tror jeg aldri har trent så lite og dårlig siden jeg begynte å trene hund for snart 9 år siden. Så hva skal man skylde på?? Unnskyldninger har jeg nok av ( skilsmisse, 3 x husflytting, kulde og snøkaos etc, etc) men ingen av disse er egentlig hovedgrunnen. Her om dagen måtte jeg spørre meg selv om hva som egentlig forsterker MEG til å gå ut å trene. Førers forsterkninger kan selvfølgelig være gleden av å ha det gøy med hunden, treffe bekjente i hundemiljøet, få positive tilbakemeldinger fra treningskamerater + mye mer. For meg er det derimot en forsterker som teller mer enn alt; nemlig det å ha framgang på treningen og oppnå resultater! Og i vinter har definitivt resultatene uteblitt. Grunnen er selvfølgelig dårlig og lite konstruktiv trening (pga unnskyldningene ovenfor;) Alt for ofte er det blitt til at vi har gått på trening uten noe spesifikt mål eller mening, bare for å trene litt for samvittighetensskyld. Og da blir det fort en vondt sirkel, man får ikke noe særlig resultater av slik trening og motivasjonen til å trene mer synker.

Løsningen på motivasjonsproblemet ble selvfølgelig å sette seg konkrete mål, ha klare kriterier og trene smart. Og resultatet : de tre siste dagene har vi hatt mer framgang enn de siste 3 måndene og treningsmotivasjonen er tilbake for fult!!!