Mer brukslydighet

Vi har jobbet videre med brukslydighetsøvelsene i dag. Planen var å se hvordan det stod til med fritt hopp over hinder med sitt. Dette er jo en øvelse som inngår i LP klasse 2 og som vi har hatt på repertoaret tidligere. Det begynner derimot å bli noen år siden nå og da vi også fikk opprykket til klasse 3 på første forsøk, er ikke dette noe vi har jobbet mye med .

Jeg startet med å varme opp med litt sitt på musematte, og det skulle faktisk vise seg å være det vanskeligste momentet! Grunnen er selvfølgelig at de siste 2 årene har musematten stort sett hvert brukt i ruta og da alltid koblet sammen med dekken. Resultatet var derfor at vi måtte jobbe oss gjennom litt stimuluskontroll før hun "husket"at det også går ann å sitte på musematten.

Dette med stimuluskontroll er veldig intrerresant å jobbe med og det er så tydelig hvor mye selve settingen har å si, hvor sterkt miljøsignalene virker inn. I dag var f.eks synet av musematten et så mye sterkere stimuli enn min muntlige kommando, så selv om hun har en bra sitt kommando i andre settinger, var dette tydelig vanskelig.
Egentlig er det bare i manekengen i eliteklassen at hunden virkelig må kunne skille mellom de muntlige kommandoene, i alle de andre øvelsene er miljøsignalene så sterke (f.eks hinderet, apporten, konen, ruta osv osv) og gir hunden et clue om hva som er forventet. I manekengen derimot er jo settingen helt lik på momentene og hunden må faktisk høre etter og skille mellom kommandoene. Det tar litt tid å jobbe seg gjennom en slik kommando diskriminering, men det er faktisk gøyt arbeid! En del trenere gjør det enklere for hunden ved faktisk å gjøre settingen litt forskjellig på de forskjellige momentene, vanligvis ved å ha kommandoene på forskjellige bein. Jeg har kun jobbet med å uttale ordene veldig forskjellig: "stå" kommandoen med trykk på å en, "sitt" kommandoen med en lang i ( jeg smiler når jeg sier den) og en kort"dekk" kommando med trykk på d'en. Dette har fungert bra for vår del og det er sjeldent at vi feiler på momentene.

Ellers fikk vi også kjørt en innkalling med stå og dekk fra 85m, uten problem. Den øvelsen sitter så godt at avstandsvariasjoner ikke har noen stor betydning. Eneste er at når avstanden blir lengre, blir farten større + jeg må rope litt høyere ( ikke for å få henne til å stoppe, men slik at hun hører meg på 50m, da jeg vanligvis har en veldig "stille" stå kommando)

Tilslutt i dag gikk vi også et bra spor på vel 900m. Hun hadde glimrende vinklearbeid, et ok sporopptak og fant 8 av 8 pinner.