Jeg ser på meg selv som en relativt dyktig klikkertrener, men akkurat på dette feltet er jeg langt under middels. Spørsmålet som er interresant er jo hvorfor det er blitt slik...
Jeg har fundert litt på dette og kommet fram til noen tanker rundt dette med frishaping av sirkus/tulleøvelser.
Man blir god på de teknikkene man jobber mye med. Med andre ord bruker jeg shaping lite i min daglige lydighetstrening. I lydighetstrening får man stort sett fatt i de fleste adferdene direkte gjennom capturing eller ved bruk av target. Mange vil kanskje påpeke at shaping brukes for å få fram mer intensitet og presisjon på LP adferder, men ved hjep av riktig "pavlov", tilrettelegging av miljøet og sikkerhet i øvelsene kan vi også lett få fram økt intensitet, fart og presisjon.
Godt trente LP hunder har et stort repertoar av grunnferdigheter. Hvis man har trent mye flytbasert er disse adferdene svært resistente mot ekstinksjon. Ekstinksjon er et viktig virkemiddel i shaping. Adferder som tidligere er blitt forsterket slutter man å forsterke. Dette gir frustasjon( en ekstinksjons-burst) som igjen kan gi en økt intensitet eller variasjon av adferden. Når man jobber med ekstinksjon vet man ikke alltid helt hva man får og man balanserer hårfint på veien mot utslukning av adferden. Når jeg jobber med lydighetsøvelser forsøker jeg alltid å holde meg på rett side av 80 %, legge treningen opp slik at vi får mange rette repetisjoner og minst mulig feil og frustasjon. Jeg mener at det er oppskriften for å få adferder med høy pålitelighet, noe som er superviktig i lydighet.
Skal man jobbe med frishaping av sirkuskunster er reglene litt anderledes. Her er det ikke om å gjøre å holde seg strengt på rett side av 80% regelen, det kan faktisk virke litt mot sin hensikt. Man kan fort bli stående for lenge på et kriterie og jo flere ganger man får forsterket en adferd jo mer motstandsdyktig blir den mot ekstinksjon. Man bør derfor relativt fort gå videre til neste kriterie, kanskje allerede etter kun et par repetisjoner.
Enkelt kan det jo sies at vi får den hunden vi forsterker. Så snart en god shaping hund ikke blir forsterket vil den begynne å variere adferden fordi den vet at det er det som lønner seg. Så snart en god lydighets hund ikke blir forsterket vil den bare fortsette å jobbe uten å variere adferden fordi den har lært at det er det som lønner seg.
Vil det derfor si at vi som kun trener lydighet / bruks ikke har kreative hunder? Eller kanskje det heller er vi førere som ikke er krative nok? Jeg vet iallefall at jeg når ekstinksjonsbursten og frustasjonen lenge før Kera og at min shapingtrenings adferd snart er ekstingvert!
PS. Det skal sies at vi har fått både "snurre rundt" og "beina oppi en boks" på repertoaret( med mye latter og morro på kjøpet), men jeg tror ikke jeg kommer til å bruke mye tid på å lære Kera nye sirkuskunster. Jeg er rett og slett for utålmodig og har ikke tid til å trene på ting som ikke gir poeng i ringen. Med min neste hund derimot.............
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar