En klikkertreners bekjennelse.....

I dag må jeg bare bekjenne noe som jeg har hatt mistanke om lenge: jeg er elendig å shape!
Jeg ser på meg selv som en relativt dyktig klikkertrener, men akkurat på dette feltet er jeg langt under middels. Spørsmålet som er interresant er jo hvorfor det er blitt slik...
Jeg har fundert litt på dette og kommet fram til noen tanker rundt dette med frishaping av sirkus/tulleøvelser.

Man blir god på de teknikkene man jobber mye med. Med andre ord bruker jeg shaping lite i min daglige lydighetstrening. I lydighetstrening får man stort sett fatt i de fleste adferdene direkte gjennom capturing eller ved bruk av target. Mange vil kanskje påpeke at shaping brukes for å få fram mer intensitet og presisjon på LP adferder, men ved hjep av riktig "pavlov", tilrettelegging av miljøet og sikkerhet i øvelsene kan vi også lett få fram økt intensitet, fart og presisjon.

Godt trente LP hunder har et stort repertoar av grunnferdigheter. Hvis man har trent mye flytbasert er disse adferdene svært resistente mot ekstinksjon. Ekstinksjon er et viktig virkemiddel i shaping. Adferder som tidligere er blitt forsterket slutter man å forsterke. Dette gir frustasjon( en ekstinksjons-burst) som igjen kan gi en økt intensitet eller variasjon av adferden. Når man jobber med ekstinksjon vet man ikke alltid helt hva man får og man balanserer hårfint på veien mot utslukning av adferden. Når jeg jobber med lydighetsøvelser forsøker jeg alltid å holde meg på rett side av 80 %, legge treningen opp slik at vi får mange rette repetisjoner og minst mulig feil og frustasjon. Jeg mener at det er oppskriften for å få adferder med høy pålitelighet, noe som er superviktig i lydighet.

Skal man jobbe med frishaping av sirkuskunster er reglene litt anderledes. Her er det ikke om å gjøre å holde seg strengt på rett side av 80% regelen, det kan faktisk virke litt mot sin hensikt. Man kan fort bli stående for lenge på et kriterie og jo flere ganger man får forsterket en adferd jo mer motstandsdyktig blir den mot ekstinksjon. Man bør derfor relativt fort gå videre til neste kriterie, kanskje allerede etter kun et par repetisjoner.

Enkelt kan det jo sies at vi får den hunden vi forsterker. Så snart en god shaping hund ikke blir forsterket vil den begynne å variere adferden fordi den vet at det er det som lønner seg. Så snart en god lydighets hund ikke blir forsterket vil den bare fortsette å jobbe uten å variere adferden fordi den har lært at det er det som lønner seg.

Vil det derfor si at vi som kun trener lydighet / bruks ikke har kreative hunder? Eller kanskje det heller er vi førere som ikke er krative nok? Jeg vet iallefall at jeg når ekstinksjonsbursten og frustasjonen lenge før Kera og at min shapingtrenings adferd snart er ekstingvert!

PS. Det skal sies at vi har fått både "snurre rundt" og "beina oppi en boks" på repertoaret( med mye latter og morro på kjøpet), men jeg tror ikke jeg kommer til å bruke mye tid på å lære Kera nye sirkuskunster. Jeg er rett og slett for utålmodig og har ikke tid til å trene på ting som ikke gir poeng i ringen. Med min neste hund derimot.............

Ikke utsett til i morgen........

I dag ble det bare litt små trening på stuegulvet. Tenkte jeg først som sist burde ta tak i vendingene og helomvendingene som jeg ikke var 100% happy med i går. Sånn små slurv har lett for å balle på seg hvis man ikke får gjort noe med det med en gang............

Vi startet med å jobbe litt på en kasse bare for å få fram fine bakbein forflyttninger. Så kjørte vi noen serier med utgangstilling, både "svenske" innsitter og den vanlige.
Deretter ble det mange reps på venstre vendinger på stedet og venstre om holdt og etterpå tilsvarende til høyre. Tilslutt ble det mange reps på helomvendinger fra marsj og på stedet.

Selv på vårt glatte stuegulv ble vendingene tighte og fine og det var stor forbedring å spore.
Så moralen er: ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag! ( dette gjelder både hundetrening og alt annet i livet.......)

Bra fellestrening!

I dag hadde vi endelig en velykket fellestrening med hundeklubben.
Kera var 100% fokusert og vi fikk jobbet masse med fri ved foten. Øvelsen begynner virkelig å bli bra etterhvert, men så har vi nå også jobbet mye med den! Eneste momentet jeg ikke er helt fornøyd med nå er "helt om og holdt"; hun kommer av og til litt for langt ut med bakparten her. Dette må jeg bare terpe enda mer på, kjøre mange sideforflyttninger og vendinger slik at hun får jobbet mye med bakparten.
Fikk også noen til å kommandere meg i dag og jeg begynner å bli mer komfortabel med det også! Kera jobber like bra selv om vi blir kommandert, men jeg passer på å belønne ekstra ofte i disse situasjonenen. Alt som minner om konkurranse skal ha en høy belønningsfrekvens historikk og bare være gøy!

Et par innkallinger fikk vi også kjørt, men her var jeg ikke helt fornøyd med farten før stå kommandoen. Hun galopperer, men hun er tydelig avventende og gir ikke full pedal. Avbrøt henne en gang og det ble litt bedre, men spørs om jeg må ta ut delmomentet og jobbe litt med den eksplosive starten igjen. Dette er det lenge siden jeg har gjort, har kjørt hele øvelsen rett på i flere måneder nå. Dette burde uansett være lett å fikse på. Farten i resten av øvelsen er megetbra!

På slutten av treningen hadde vi tid til en fellesdekk også. Kera lå flat i 3 x 1,5 min med skjult fører. Tok også noen runder med selve innmarsjen inn i fellesdekk rekken hvor jeg belønner etter at vi har stilt oss opp.
Godt å kjøre hjem fra trening og virkelig føle at vi har fått trent på noe fornuftig.

Avstandskommandering, hva bør fokuserers på?

De siste dagene har jeg terpet endel på avstandskommanderingen.
Har jobbet mye med de frivillige forrandringene på nært hold. Dette er adferder som det er viktig å få flyt på. Får å få forrandringer som utføres likt hver eneste gang trengs det mange repetisjoner, hunden må få bevegelsene inn i "ryggmargen" De helt spesielle muskelbevegelsene ( f.eks det å legge seg eller sette seg bakover) må utføres med samme presisjon hver gang.

Men det som er vel så viktig med denne øvelsen er at hunden kan utføre adferdene på kommando. Dette er en av de øvelsene hvor vi må ha absolutt 100% stimuluskontrol.
Hunden må kunne diskriminere mellom de tre forskjellige kommandoene og den må ikke minst kunne vente på kommando. På konkurranse vil poengene ryke fortere hvis man ikke har god stimuluskontrol enn om hunden flytter seg noen få cm framover eller ikke har bakbeina plantet på samme punkt.

Avstandskommanderingen er i tilegg vanskelig pga at den er siste øvelse i programmet.
Endel hunder vil på dette tidspunktet ha begynt å miste troen på at det kommer noen belønning og vil være trege ved kommandering. Veldig mange hunder jeg ser på konkurranse trenger dobbelkommando for å "komme igang", dvs minus 2 poeng før man engang har startet (og da hjelper det ikke at hunden har nydelige bevegelser!)

De som har baklengskjedet siste del av programmet (hvor hunden vet at nå er det like før belønning kommer) vil kunne få problemer med en overivrig hund som gjerne vil tjuvstarte og forrandre stilling før kommando. Mislykkes hunden med en kommandert forrandring blir det maksimalt 7 poeng på øvelsen.

Derfor mener jeg det er mer viktig å bruke tid på å trene inn en bunnsolid stimuluskontroll på denne øvelsen istedet for å stå å pirke på ørsmå detaljer som dommeren knapt får med seg. På flere av de elitekonkurransene jeg har vært på har det til og med ikke vært noe merke på bakken slik at dommeren ikke har kunnet se om hunden flytter seg ørlite fram.

Dette er selvfølgelig ingen oppmuntring til IKKE å trene på riktige stillingsforrandringer, men er du ute etter flest mulige poeng på øvelsen bør du vektlegge stimuluskontrollen vel så mye!

Grei treningsuke

Lap toppen har vært på reperasjon sist uke, så det har vært smått med blogging. Her kommer derfor en rask oppsummering av forrige ukes trening.

Mandag: var nede på fotballbanen som ligger 5 min hjemmefra og trente fri ved foten. Skikkelig bra driv i Kera, hun var helt på nett selv om det var fotballtrening ved siden av. En trener som roper og skriker, 15 unggutter som løper rundt og baller som fyker i alle retninger er kjempe bra forstyrrelsestrening. Tok en gjennomgang av manekengen og i det jeg gikk fra henne i dekk fløy det en ball 10 cm foran henne- hun så ikke etter ballen en gang!!

Tirsdag: reiste på fellestrening på Fjordhestgården for å trene innendørs i ridehuset. Etter forrige helgs agility kurs var det møtt opp mange nye, entusiastiske hunder og eiere som ville trene sammen med oss. Kjempe flott for Gloppen hundeklubb, men det gjorde det vanskelig for Kera å holde fokus. Små, fluffye agilityhunder som fiser rundt og bjeffer hysterisk har ikke akkurat Kera så veldig stor toleranse for! Det ble trening i bånd og kun korte ettapper med fri ved foten og høy frekvens. Faktisk var hun ganske flink forholdene tatt i betraktning. En 3-4 treninger til sammen med disse små så skal vi gå fri ved foten mellom hinderene med full fokus!

Onsdag: var det teori på valpekurset og Kera fikk vist fram litt frivillige adferder, hvordan man shaper fram snurre rundt og lukke skuff ved hjelp av target.

Torsdag: etter å ha jobbet på klinikken til 20.00 ble det kun tid og overskudd til å ta en liten treningsøkt hjemme på stuegulvet. Flytbasert trening på sitt/stå ( 5 X 20 repetisjoner tipper jeg), litt luktdiskriminering og terping på stimuluskontroll av dekk/sitt opp i utgangstilling tok ca 20 min.

Fredag: var jeg ferdig på jobb i 12 tiden ( fint å være stordyrsveterinær i februar, insemineringssesongen er over og sauesesongen starter ikke før midten av mars - rolige dager med andre ord:) Jeg reiste ut på treningsfeltet tidlig og fikk trent ruta og apportering med dirigering i solskinn- en flott dag!

Lørdag: trente ruta og apportering med dirigering i iskaldt regn- en lite trivellig dag!

Søndag: flatdekk trening hjemme i hagen.

Alt i alt en grei treningsuke. Klarer vi å holde oppe samme treningsmengde skal vi være konkurranseklare i slutten av april!

Agilitykurs

I helgen arrangerte Gloppen Hundeklubb agilitykurs med Nils Johannesen fra Bergen.
Han har vært på landslaget i agility og er absolutt en dyktig mann på sitt felt. Hundene hans, Myggen og Knerten var to morsomme (og høylytte!) sheltier som jobbet med en utrolig iver og glede. Vi som ikke ser så mye bra agility til dagen blir jo imponerte.......
I klubben vår er det et par ekvipasjer som har trent litt agility tidligere, men de fleste på kurset var helt nybegynnere. Jeg var kun med som observatør og hinderbygger.

Ting som jeg likte med kurset:

• Nils jobbet kun med positiv forsterkning og var skikkelig rundhåndet med godbitene (det liker vi!) Han gjenntok flere ganger at positiv straff/negativ forsterkning IKKE hadde noe på en agilitybane å gjøre (eller i noe hundetrening for den saks skyld)
• Han benyttet seg av klikker i mange situasjoner, jobbet litt med shaping og frivillige adferder. Han anbefalte musematte til feltarbeid, selv om han ikke brukte det selv.
• Han snakket varmt om baklengskjeding av både hinder og kombinasjoner ( her ble jeg skikkelig glad og varm om hjertet!)
• Han poengterte også hvor viktig det var å vente med kommando til hunden faktiskt kunne utføre adferdene.

Ting som skuffet litt

• All innlæringen bestod av lokking og luring.
• Lite fokus på dette med "agilitymessig" trening, fart og intensitet ble ikke vektlagt på tidlig tidspunkt.

Kurset var iallefall til stor inspirasjon for alle deltakerne, og det er jo ikke tvil om at agility er en gren som appelerer til mange som synes at dette med lydighet blir litt kjedelig og alvorlig.Tror mange nybegynnere føler at de kommer fortere i gang med noe som ligner ferdige øvelser enn det man gjør i lydighet.Grunnarbeid er selvfølgelig like viktig i agility, men tror vi LP trenere er flinkere til å starte i rett ende. Man må likesom ha en noe lunde fri ved foten og stimuluskontrol på en rekke momenter før man starter i klasse 1. Det som virkelig er en utfordring for oss instruktører er jo å få grunnferdighetstrening til å bli like festelig som agility.

Jeg fikk iallefall litt mer sansen for agility etter dette kurset, kanskje jeg til og med kjøper meg en agility hund når Kera pensjoneres............

Over dørstokken

I dag har jeg vært på agilitykurs med Nils Johannesen ( rapport derfra kommer etter siste kursdag i morgen) Har deltatt på kurset uten Kera, kun som observatør/ hjelpemannskap.
Utrolig hvor trøtt og sliten man blir både av å holde kurs og av å delta på kurs, full konsentrasjon og aktivitet i 6-7 timer krever sitt, men gøy er det jo!

Kera hadde selvfølgelig hatt en litt kjedelig dag hjemme med far, så en liten treningsøkt måtte til for å få ro en lørdagskveld......

Fikk kjørt litt sikring av grepet på metallapporten, opptaket på neseprøven og litt frivillige stillingsforandringer. Det er stort sett sitt/stå vi fokuserer på. Plasserer da Kera stående over en dørstokk slik at bakbeina er rett bak kanten. På den måten er det veldig lett å se om hun flytter bakbeina fram og opp på dørstokken når hun setter seg. Hun har virkelig begynt å få en flott sitte-bakover teknikk etterhvert. For å få dette til er det jo vesentlig at man faktisk kan se om hunden setter seg riktig eller galt og da er det lurt å en markør hvor beina faktisk skal befinne seg!

Når vi jobber hjemme med bortimot ingen forstyrrelser og med adferder hun har inne, går det helt greit å bruke kjedelig tørrfôr som belønning. Så snart vi er utendørs får hun en 50/50 blanding av forkuler og f.eks pølse. Men når vi snakker om nyinnlæring, baklengskjeding eller konkurransetrening, da sparer vi ikke på kjøttet- da er det fri flyt av supre godbiter og heftig lek!

Hvor ofte, hvor mye og hvor lenge?

Et av spørsmålene jeg ofte får på kurs er hvor ofte og hvor mye man må trene for å bli skikkelig god. I hovedsak mener jeg at det er måten man trener på som avgjør hvor god man blir, men det er ikke til å stikke under en stol at hvor mye man trener har noe å si også.
I utgangspunktet er jo heldigvis klikkertrening en så effektiv treningsmetode at man kan "slippe unna" med mindre trening enn om man trente mer tradisjonelt. Men på en annen side krever flytbaserttrening mange repitisjoner, og slikt tar jo unektelig tid.
Konklusjonen blir nok at har man ambisjoner må man være villig til å prioritere og sette av tid til mengdetrening.

Nå er det jo ikke sånn at man trener like mye gjennom hele året. Selv har jeg ofte en rolig periode på høsten og førjulsvinteren når konkurransesesongen er over og det er gode forhold til å drive brukstrening.
Men på nyåret starter planleggingen av årets sesong, målsetninger defineres og den konstruktive treningen trappes opp. Tidlig i sesongen midtvinters blir det ofte trening på
små, men viktige detaljer innendørs, helst flere økter hver dag. Etterhvert som været tillater det blir det skikkelige timesøkter ute på appellbanen minst 3-4 ganger i uken.

Det er jo individuelt hvor lenge man kan holde en treningsøkt gående med en hund. Kera har ingen problemer med å jobbe en hel time i strekk, kun med små pauser hvor jeg flytter rundt på kjegler eller fyller opp lommene med flere godbiter. Valper og unghunder vil nok ha problemer med å holde konsentrasjonen oppe så lenge, men dette er kun en treningssak og alle hunder kan trenes til å holde fokus oppe over tid. Om vi som trenere klarer å holde konsentrasjonen oppe i en hel time er nok et annet spørsmål.....

De siste ukene før konkurranse er det nok ganske vanlig å "krampetrene" for å få de siste detaljene på plass. Jeg forsøker ( ikke alltid med hell....) å heller roe ned treningen litt de siste ukene , jeg vil at Kera skal være skikkelig treningssugen selve dagen. Dette krever jo at man har alt på plass i god tid før konkurransedagen og det er jo ikke alltid tilfellet:)

Den "pause effekten" man får etter et par dagers treningsfri gjelder ikke bare for hunden.
Etter uker med mye trening er det ikke til å unngå at man får litt nok av alt som har med hund å gjøre og da er det deilig å bare gå på kino, trene selv eller bruke en hel kveld på å sløve foran TV (uten å få dårlig samvittighet for at man ikke er ute å trener.. )

Konklusjonen må bli at det ikke er nok å bare ha lyst til å bli skikkelig god, man må faktisk ha lyst til å gjøre alt det arbeidet og den planleggingen som kreves for å bli god.
Og så hjelper det selvfølgelig hvis man synes at hundetrening er kjempegøy i tilegg!!

LP, bruks og agility

Hadde en fin treningsøkt sammen med Reidun og Sheriff i kveld. Fikk jobbet mer med fri ved foten og de "nye" skrittene mine og vi fløt avgårde og alt satt som et skudd. Det var så gøy, føler virkelig at vi har fått et gjennombrudd på denne øvelsen!
Reidun kommanderte og sa at hun ikke hadde sett Kera gå så bra ever! Det beste er at hun er så stabil også nå, bare går og går.......:))

Ellers hjalp jeg Reidun med å baklengskjede bringkobbelmeldingen med løsbitt. Sheriff var knall flink og vi fikk kjørt hele meldingen et par ganger. Når bare ski sesongen er over blir det mer runderingstrening på oss igjen også. Reidun og Sheriff har vel mer eller mindre lagt LP karrieren på hyllen (forløbig) men satser friskt på bruks framover.

Og til helgen skal jeg av alle ting på agility kurs med Nils Johannesen. Det er Gloppen Hundeklubb som arrangerer og jeg skal kun være med som observatør. Agility er ikke helt min greie, men er med på kurset for å lære mer og kanskje plukke opp noen generelle treningstips.